Dette Klimanytt nr 375 er skrevet av Klimanytts redaktør Ole Henrik Ellestad, også leder av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.
Klimagigantomani i krisetid for Europa
Det Orwellske Sannhetsministerium i boken «1984» har innhentet oss. CO2 skal styre klima, men er i stedet den ekstremt kostbare gjøkungen. Hundrevis av milliarder kroner brukes til klimatiltak med minimal klimaeffekt. Vanndamp og skyer, ikke CO2, er klodens viktigste reguleringsmekanisme. Norge og EU må derfor prioritere sikkerhet i Europas skjebnetime.
Mange utfordringer i Europa
Europa er tungt engasjert i oppbygging av Øst-Europa og må håndtere en flodbølge av immigranter langt ut over tradisjonell flyktninghjelp. Russlands angrep på Ukraina er en tidlig fase av Putins planer om å gjenreise Sovjet-imperiet. Samtidig bidrar vi til utviklingsland. Viktige oppgaver skal løses, og de kommer i tillegg til våre egne, tradisjonelle politiske gjøremål. På toppen kommer nå en ustadig amerikansk president som truer den sikkerhetspolitiske situasjon i en krisetid. Kostnadene er enorme.
Da må det prioriteres mellom de nevnte prisverdige tiltak. Den mest akutte situasjonen er å sikre en god fred i Ukraina og derigjennom egen og europeisk varig sikkerhet. Den utfordringen har vi nå, og den må vi gripe – avgjørende for nåværende og senere generasjoner.
Klimapolitikken – en gjøkunge
Midt oppe i de nevnte utfordringer troner klima som politikernes og medienes ‘keiser’ med enorme kostnader til omstilling som skal gjennomsyre samfunnet. Det haster er det falske imperativet – en gedigen bløff «hjemlet» i en politisk FN-organisasjon. Greta Thunberg som ikke har forutsetning for å forstå kompliserte klimateorier, heies frem av mediene i «keiserens nye klær». Richard Lindzen, professor i atmosfærefysikk ved MIT og leder for kapittelet om klimafysikken i 2001 rapporten da IPCC måtte styrke sitt noe tvilsomme renommé, motarbeides og ble refusert i Aftenposten. Avisens mange reportasjer om varme tider, like store klimaendringer og klimaforbedringer i Norge og Arktis i 1920-40-årene får heller ikke plass. Se Klimanytt 244, naturlige variasjoner i Arkitis og Klimanytt 128. Nå kalles det krise.
Det er velkjent at klimapolitikken ikke virker. Den røde linjen i Figuren viser prosentandelen fossilt brensel mellom 1965 og i dag. Omfanget av «grønn energi» har økt, men med økt energibehov, en nøkkelfaktor i bedre velstand, forblir andel fossil energi konstant på omtrent 85 %. Kina, India og Russland bygger ut kullkraft i stor stil og bistår andre land. Flere av dem har vitenskapsmenn som påviser betydningen av
Den viser at fossil energi i prosent av all energi.
naturlige variasjoner og ikke har tillit til IPCCs manipulerte CO2-hypotese. USAs utslipp er redusert ved overgang fra kullkraft til gasskraft, et virkemiddel som motarbeides aktivt av norske organisasjoner som basis for norsk oljepolitikk. Mye tyder på at norsk rettsvesen heller ikke har forstått spillet om CO2, vist her og her, der EU (og Japan, Australia og New Zealand) har vært den flinkeste gutten i klassen med bare 11 % av globale utslipp.
Ifølge rapport fra MIT la Parisavtalen opp til minimale utslippsreduksjoner. Den er et «forblommet» rammeverk for å holde oppe «klimaimaget» og en FN-prosess. Den egentlige kampsak er å få midler fra de rike lands fond på 100 milliarder $ forsøkt øket til 1000 milliarder $ på siste COP-møte.
Norge i rimelig utslippsbalanse
Hvorfor skal Norge gi seg selv strengere CO2-utslippsregler enn andre land i EU og øvrige land i verden? Stor elkraftproduksjon reduserer kraftig våre CO2-utslipp og reduksjonsmuligheter. Når all vegetasjon inkluderes, er vi i rimelig god balanse for CO2-utslipp og opptak. En av de ledende vitenskapsmenn innen feltet, prof. Erik Trømborg, NMBU skrev i avisa Klassekampen 23.09.2021 under «Naturen har sin egen klimakur»: «...Det færre er klar over, er at vi allerede har et karbonfangst-system som tar opp i seg mer karbon enn det vi slipper ut her i Norge. Jeg snakker om de biologiske karbonfangerne: trær, busker, gress og jordsmonn».
De boreale skoger har gunstige biologiske mekanismer for opptak og lagring av CO2, mye bedre enn tropiske regnskoger som produserer mest CO2 på kloden. Amazonas-skogene slipper også ut 20 milliarder tonn med vanndamp per døgn (Prof Soares Filoh), den dominerende drivhusgass som inklusive skyeffekter står for over 90 % av drivhuseffekten. Likevel støttes Brasil årlig med mange milliarder kroner – muligens med en annen begrunnelse?
Enda mer påfallende er det at mens EU tar skog med i sitt CO2-regnskap er det forbud mot dette i Norge. Erna Solberg avviste et forslag på Høyres landsmøte om å følge EU, og Støre-regjeringen har ikke ønsket å endre dette. Folk flest er ikke klar over det. Vi burde også få godskrevet vår el-eksport i vårt utslippsregnskap? I stedet får vi ekstraregning på «hjemmebane».
Med direkte bevilgninger til ulike formål, subsidier, støtteordninger mm. anslås Norges kostnader til mellom 50 og 100 milliarder kroner årlig. Opp gjennom tidene har man hatt Sleipner CO2-lagring, «CO2-månelandingen» på Mongstad, elektrifiseringer av flere oljeinstallasjoner og nå er Melkøya aktuell. Gjentatte bevilgninger til CO2-fangst og lagring skal nå styrkes med 10 milliarder kroner til Klemmetsrudanlegget i Oslo. Subsidier til vindkraft og solenergi toppes av urealistisk hydrogenteknologi som i mange sammenhenger genererer vanndamp med 9 ganger større drivhuseffekt enn CO2.
CO2 skal paradoksalt nok fjernes fra en atmosfære som er like over «sultegrensen» for planter og som vil gjøre kloden grønnere. Mens kloden er inne i en geologisk istidperiode, Pleistocen, med historisk lavere temperaturer. Klodens klimatrussel kommer fra den nye store istid som forventes om rundt 1500 år om mønstrene følges.
CO2-hypotesen – også en vitenskapelig gjøkunge
Ved hersketeknikker er CO2-hypotesen gitt rollen også som vitenskapens gjøkunge. Observasjoner av naturlige variasjoner er «kastet ut av redet’» anerkjent vitenskapsteori likeså. Først ved at IPCC- mandatet er begrenset til effekter fra menneskenes utslipp. Deretter er vitenskapens primære kriterium, at modeller må overensstemme med observasjoner, forkastet. Nå er modellene fasit mens observasjonene tilpasses. Vitenskapelige skandaler om CO2-hypotesen er mange, og dementiene forties som med «Climategate» skandalen.
Steve Koonin, en meget respektert fysikkprofessor med 20 års erfaring i kompleks modellering ved Caltech og energirådgiver for Obama, skriver i sin bok «Unsettled» at «det er besnærende å tro at man kan modellere klima (fra fysiske grunnprinsipper), men det er ren fantasi». Naturvitenskapelig uskolerte journalister formidler det motsatte, og skjuler at de fleste planeter og måner i solsystemet er blitt varmere under siste 100 års «Grand Solar Maximum», Mars med 0.5 C. Men ikke jorden, der er det bare CO2 som gjelder.
Modellene kan ikke beregne effekter av skyer som er en av klodens sentrale reguleringsmekanismer. Satellittmålinger viser at temperaturvariasjonene følger skyvariasjonene, inn- og utstråling (drivhusbalansen) likeså.
Ikke rart at ved IPCC-evalueringen i 2010 (eneste på 35 år) utført av IPCCs støttespillere, fikk de likevel kraftig kritikk for manglende faglige rutiner og vurdering av alternative teorier/resultater, manglende bruk av usikkerhet og formidling av denne; sammenblanding av roller og av vitenskap og politikk. Med en rekke feil omtalt som en skam for vitenskapen, og flere dementier settes de av politikere og støttespillere likevel opp på pidestallen.
Konklusjon
Ved å inkludere skog, all vegetasjon og jordsmonn er Norge i rimelig CO2-balanse, og bidrar ytterligere til europeisk omstilling med eksport av elkraft. Dette må ligge til grunn, og CO2-politikken må parkeres. Videre produksjon av hydrokarboner må prioriteres i en krisetid for Europa.
Økonomiske ressurser må benyttes til samfunnstiltak som bygger på vitenskapelig relevans, ikke mangelfulle modeller. Til gavn for land og folk – ikke minst for å sikre en varigfred i Europa. Da har de naturlige variasjonene kanskje igjen kommet i en kaldere fase som er vanskelig å overse.
En glimrende artikkel som burde få plass i alle norske aviser, og spres mest mulig.
Vil norske politikere noen gang bli stilt til ansvar for sine feilaktige og kostbare beslutninger?
Flott oppsummering og det virker så logisk og enkelt. Merkelig at slikt stoff er bannlyst i norske og europeiske medier. Jeg har prøvd mange ganger men blir stort sett avvist av redaksjonene, både her og på kontinentet…
I refusjonen demonstreres nettopp hersketeknikkene. De har mange ‘ansikter’ og åpenbarer seg i hele registeret fra de mere private samtaler der ‘sannheten’ presenteres fordi IPCC har ‘de beste’, til mediene. Der er det mange fasetter fra den enkelte journalist til redaksjonenes regi som er persistent IPCC-vennlig i Norge. Mye mer rigorøs enn i møte med nysgjerrige journalister.
Dette er det flere enn oss klimarealister som burde lese og ta innover seg. Det er også et annet fenomen jeg mener er viet liten oppmerksomhet. Atmosfæren varmes 3-4 ganger raskere enn havet. Dette må jo bety at områdene der luften er varmere enn havet opptrer oftere og øker i utbredelse. Hva skjer i disse områdene? Hvilken veg går ir-strålingen? Hva med termalisering og tilbakestråling? Hva skjer med konduksjon og konveksjon? Hva skjer med fordampningen? Dette er jo spørsmål klimaforskerne burde innteressere seg for. Men gjør de det? Selv om det kanskje finns forskning på dette, så har jeg ikke funnet noe. Kanskje noen andre vet?
Flønes. Det vil føre for langt i en replikk å gå inn i detaljer. Men du påpeker jo faktorer der det er debatt om både det kvalitatitive og kvantitative bidrag i prosessene som former drivhuseffekten.
Det er mange flere enn du nevner.
Et fundamentalt fenomen er jo den nevnte termalisering som har følgeeffekter, som berører svært mye. Og så hvordan kollisjoner kan reeksitere molekylene iht. atmosfærens lokale termodynamiske egenskaper (som varierer over hele kloden). Og alle disse forhold skal det være konsensus om ifølge IPCC-leiren – selv om så mange og kompliserte fenomer bidrar samlet bare gir endringer på 1-2 % av energien i systemet – til het klode og verdens undergang (sic).
Det er klart at da er hersketeknikker det eneste ‘redskap’ som kan sikre definisjonsmakt.
Alltid morsomt, interessant og matnyttig å lese Ellestad sine klimanytt. Og starter denne med: «Det Orwellske Sannhetsministerium i boken «1984» har innhentet oss. CO2 skal styre klima, men er i stedet den ekstremt kostbare gjøkungen. Hundrevis av milliarder kroner brukes til klimatiltak med minimal klimaeffekt. Vanndamp og skyer, ikke CO2, er klodens viktigste reguleringsmekanisme. Norge og EU må derfor prioritere sikkerhet i Europas skjebnetime.» Og fortsetter litt lenger ned med, «Det er velkjent at klimapolitikken ikke virker.» Men er det helt riktig da? Ellestad skriver i ingressen: «Vanndamp og skyer, ikke CO2, er klodens viktigste reguleringsmekanisme.» Og den som styrer denne reguleringsmekanismen er vår all steds værende Sol som gir oss energien for å styre denne reguleringen. Så har vi den menneskelige delen i dette. På ca 50 år så er befolkningen doblet fra ca 4 milliarder til ca 8,2 milliarder i dag, kloden er blitt grønnere, varmere, (bedre å leve) og med menneskets iver etter å skade seg selv så brukes mye unødvendig energi for å fange Co2 molekyler hvorav 20 – 25% av energiforbruket blir effektivt brukt mens resten sleppes rett ut i atmosfæren og blir et tilskudd til solenergien.
Så ja klimapolitikken virker men ikke på den måten som IPCC postulerer.
Det er en god del forskere som er uavhengige av IPCC som har funnet feil med drivhusteorien.
Dr. Nikolov & Dr. Zeller har dessuten lanser et termodynamisk klima-paradigme, se her:
Roles of Earth’s Albedo Variations and Top-of-the-Atmosphere Energy Imbalance in Recent Warming: New Insights from Satellite and Surface Observations
https://www.mdpi.com/2673-7418/4/3/17
De viser at temperaturNIVÅET på himmellegemer med atmosfære bestemmes av solinnstråling ved toppen av atmosfæren og atmosfæretrykket i samsvar med naturlovene som Den Ideelle Gassloven, De Termodynamiske Lover mm.
TemperaturVARIASJON bestemmes av albedo, dvs. skyer og annen refleksjon.
Når det gjelder fordampningen pga høyere havtemperatur så ser det ut til at det ikke har gitt økt luftfuktighet, se:
New Study: Ocean Warming Is Supposed To Increase Water Vapor – But It’s Been Declining Since 2008
https://notrickszone.com/2025/02/24/new-study-ocean-warming-is-supposed-to-increase-water-vapor-but-its-been-declining-since-2008/
Ingen har visstnok noen forklaring på det. Forskningen er ikke avgjort (selv om autoritære krefter som FN og Gro Harlem Brundtland har bestemt det).
Såtendal. Ja realistisk sett så endrer klimaet seg positivt slik du omtaler. Og det er bra for alle milliarder mennesker. (Men det er naturlige variasjoner, Grand Solar Maximum, med følgeeffekter). Det påtalte også prof. Richard Tol i 2015: «Verden vil være et bedre sted å bo innen en økt temperatur på 2 C, sannsynligvis også vesentlig høyere slik historien viser». 7C høyere T var tilstanden mens storvokste dinosaurer trengte mye plantekost.
Og drivhusgassene bidrar – også til regulering/termostat som vann/is/damp på ulike måter.
Men vi må også forholde oss til den virkelig store og reelle trussel her i nord – den neste store istid. 700 år på overtid hevder noen, om 1500 år ifølge mønsteret, med muligheter for forsinkelser til om 3000 år ifølge andre. Forskningen på CO2s drivhuseffekt kan være nyttig (ifølge noen) fordi den viser at mer CO2 ikke vil nytte. Andre geoengineeringstiltak må til for å kunne bo nord for Hamburg.