Transmisjon gjennom atmosfæren og hvordan radio-signalet påvirkes av klimaet i forskjellige frekvensbånd.
Om de norske pionerne som innførte radiolinjerer i mikrobølge-området.
Dette ble avgjørende for at Norge kunne bygge ut landsdekkende TV i løpet av bare 4-5 år.
Med innføring av radiosystemer i mikrobølgeområdet i oppsto behovet for en kartlegging av radioklimaet. Den første modellen i sitt slag ble utviklet av Bell Labs for USA på slutten av 1960-tallet.
Denne modellen ble senere tilpasset norske forhold basert på et omfattende program for statistisk å registrere transmisjonsforholdene på det landsdekkende nettet av radiolinjer i mikrobølgeområdet som da hadde blitt bygd.
På midten av 1970-tallel tok ITU, vår eldste FN-organisasjon, lederskapet i få utviklet universelle.

klimamodeller for radiokommunikasjon. Prinsippet for dette arbeidet var at disse modellene skulle være basert på empiriske måledata.  For å få på plass en universell modell for regnklima måtte ITU ta i bruk teoretisk modellering, da man for store deler av verden manglet en pålitelig nedbørs-statistikk som man hadde for Norge, resten av Europa samt for andre store land som USA. Ved planlegging og dimensjonering av radiolinjer benyttes statistikk over høgintensivt regn.
Ved å sammenligne nedbørsstatistikken i Norge, tatt opp fra perioden 1967-1977, med ITUs globale teoretiske statistikk fant man store avvik. ITUs modell viste at det ville være opp 100% høyere regnintensitet (for eksempel en økning fra 30 til 60 m/h i 0,01 % av tiden i et år) i store deler av landet.

Dette var noe som Telenor ikke kunne leve med da en overgang til ITUs nye globale regnstatestikk å dimensjonere en radiolinjer i Norge på ville ha økt utbyggingskostnadene med minst 30 %.
Telenor tok derfor initiativ til å få Meteorologisk Institutt til å foreta en ny nedbørsstudie for Norge hvor datagrunnlaget ville øke fra perioden 1967-1977 til perioden 1967-2010. Samtidig ville studien også få tilgang til data fra flere målepunkter som hadde kommet til siden studien i 1978.

Den reviderte norske empiriske regnklimamodellen fra 2011 sammenlignes med ITU (dvs. FN) sin teoretiske globale regnklimamodell for Norge.