Forskning som utfordrer IPCC

Per Arne Bjørkum har  kritisert FNs klimapanel for å undervurdere den viktigste drivhusgassen på jorda, nemlig vanndampen. Bjørkum vil vise at det skyldes  strålingsmodellen  som FNs klimapanel operere med.

Bjørkum har oppdaget at et  fagmiljø som jobber i et globalt forskingsprogram, Baseline Surface Radiation Network (BSRN) som startet i 1992,  der man måler tilbakestrålingen av infrarøde stråler fra atmosfæren.  De har blant annet  utviklet materialer som blir kjøligere enn omgivelsene (også omtalt som «natural cooling»). De baserer denne teknologien på en strålingsmodell, som FNs klimapanel ikke kommer inn på (sic), og som viser hvor viktig vanndampen er for temperaturen på bakken.  

Basert på langtidsmålinger av tilbakestrålingen som er utført på Svalbard, vil Bjørkum legge frem et (enkelt) regnestykke som viser at mer vanndamp står for inntil 80% av oppvarmingen i Arktis, som er aller størst om vinteren, dvs. når sola ikke skinner.  

Å lage vanndamp krever energi og FNs klimapanel  peker  på sola, men  som Bjørkum vil vise, og her støtter han seg på kjent  fysikk, blir det aller meste av vanndampen  produsert av infrarøde stråler som drivhusgassene (hovedsakelig vanndamp) og skyene  sender nedover til jordens overflate,  døgnet og året rundt.

Ekspertene i FNs klimapanel anbefaler planting av trær for å dempe temperaturøkningen, men da «glemmer» de at trær produserer flere hundre kilo vanndamp i døgnet. Som Bjørkum vil vise, vil trær som vokser her nordpå derfor  bidra til høyere temperaturer på bakken, mens i tropene bidrar trær til at det blir kjøligere på bakken (under tretoppene).

Til slutt vil Bjørkum  komme inn på en «nyoppdaget» prosess som IPCC heller ikke tar hensyn til, og som forklarer hvorfor og hvordan de store skogsområdene suger fuktig luft inn fra havet og transporterer  ferskvann flere hundre mil innover kontinentene.

Dr. Philos Per Arne Bjørkum  er  professor emeritus i geologi ved Universitet i Stavanger. Han har  tilbrakt det meste av sitt yrkesaktive liv i Statoil/Equinor der han var  sjefforsker for leting fra 2000 til 2006.  I 2007 fikk han 4 års permisjon for å bli dekan ved Universitetet i Stavanger.  Bjørkum har skrevet boken «Annerledestenkerne – kreativitet i vitenskapens historie» (Universitetsforlaget, 2016; 473 s) og har undervist i vitenskapsteori for doktorgradsstudenter ved NTNU og UiS i over 20 år. Bjørkum er medlem i tre norske vitenskapsakademier og har vært med i styret i ett av dem.