Klimanytt 177, av Stein Storlie Bergsmark
Realistiske kalkyler viser at solstrøm i 2016 gir en pris på 170 øre i gjennomsnitt for Norge, og det er intet snarlig prisfall i vente. 100 000 typiske solcelleanlegg ville bare bidratt med 0,2 prosent av vår kraftproduksjon og solstrøm er derfor et unødvendig, ulønnsomt og tvilsomt klimatiltak. Denne teksten stod opprinnelig på trykk i Agderposten og gjengis her med deres tillatelse.
Solstrøm er bra – der hvor det dekker et behov eller er lønnsomt. I Tyskland har enorme subsidier gjort solstrøm lønnsomt for anleggseiere, men svært kostbart for strømkundene, som betaler mellom 250 og 300 øre per kWh. Slik EU regner, har Norge 109 % andel strømproduksjon fra fornybare kilder, skyhøyt over EUs gjennomsnitt på 28 %. Norsk kraftproduksjon i 2015 var 145 TWh, opp med 1,9 % siden 2014, og var da den høyeste produksjon som var registrert. Samtidig eksporterte vi 14,6 TWh. Det er et stort kraftoverskudd i Norden. Vi trenger derfor ikke solstrøm i Norge. Det kan likevel være grunner til å installere solcellepaneler i Norge, men samfunns- eller privatøkonomisk lønnsomhet er ikke en av dem. Andre grunner kan være ideologi, politisk eller kommersielt profileringsbehov eller teknologi-interesse.
Norske bidrag er og bør forbli helt minimale
Et typisk solcelleanlegg med spisseffekt på 3 kW vil produsere ca 3000 kWh per år. 10 000 slike anlegg vil da i løpet av et år produsere 30 GWh som svarer til 0,02 % av vår årsproduksjon. I juli vil 10 000 anlegg produsere 3,75 GWh. I juli 2014 ville panelene ha bidratt med 0,04 % av strømproduksjonen. I juli har vi imidlertid overskudd og eksport av kraft, så i 2014 ville panelene ha bidratt med 0,16 % av eksporten.
Kostnader og lønnsomhet
Basert på tysk prisnivå overført til Norge bør et 3 kW anlegg i 2016 ikke koste mer enn 55 000 kroner ferdig montert på et bolighus. Dette gir 200 millioner kroner per effektiv megawatt installert, mer enn Statoils flytende vindkraftprosjekt Hywind med 165 millioner! NVE har i 2015 konkludert med at kostnadene for et frittstående solkraftverk vil bli mellom 4 og 5 ganger høyere enn for vannkraft. Enova sier også «Det bør være et rimelig omforent syn at solkraft ikke er lønnsomt i dagens kraftmarked.»
En realistisk LCOE (Levelized cost of energy) priskalkyle gir kr 1,70 som middelverdi for Norge. Både samfunns- og privatøkonomisk er derfor solstrøm sterkt ulønnsomt. Agder energi betalte i 2014 spotpris pluss en godtgjørelse for nettleie på 4 øre per kWh. Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge var i 2014 på 24 øre, i midten av juni 2015, under 13 øre. Med selvkost på 170 øre per kWh er det dårlig butikk å selge strøm til nettleverandøren.
Men man kan bruke all strøm selv. Mellom klokken 9 og 15 produseres det aller meste av energien, men da er behovet for strøm lite. Derfor blir det ofte overproduksjon, og mye av energien blir faktisk ikke utnyttet. I første kvartal 2015 kostet en kWh i snitt 86 øre alt inkludert. Dersom egenproduksjonen koster 160 øre så taper man med denne strømprisen 74 øre per kWh.
Solkraft har ingen systemfordeler i Norge
Vi har bedre alternativer. Solkraft er mye dyrere enn andre løsninger, og tiltak for å fremme solkraft vil derfor gi betydelige ekstrakostnader. Mest solkraft blir produsert i sommerhalvåret, da vi har minst bruk for ny kraft. Da er forbruket lavest og tilsiget til vannkraftsystemet størst. Solkraft reduserer ikke behovet for overføringskapasitet i nettet, fordi solcellene har minimal produksjon i desember og januar, som er de dimensjonerende periodene for nettet.
Miljø og klima
Solcelleproduksjon er energikrevende, så bruken bidrar med CO2-utslipp. IPCC anslår i middel 30 – 40 gram per kWh med produksjon i Europa. På våre breddegrader er solinnstrålingen lavere, og vi må regne med 70 g/kWh. Velges paneler fra Kina, hvor kraftmixen inneholder mye kull, må man legge på 20 gram per kWh eller mer.
Vannkraft gir 3 gram CO2 per kWh, så solkraften vil gi 20 – 30 ganger mer CO2 enn vannkraft. I tillegg vil de tilhørende omformerne bidra meget betydelig til CO2-utslippet, om man ikke velger produsenter som har kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti eller med annen type bokføring avskrevet omformernes reelle livsløpsutslipp.
Dette betyr at 10 000 solcelleanlegg vil øke norske utslipp med flere tusen tonn CO2 per år. Og til slutt, når levetiden for omformere og solceller går ut om 15 – 30 år, står man igjen med flere tusen tonn spesialavfall, spesielt er de utrangerte omformerne problematiske.
Pris- og teknologiutvikling
Prisene i Tyskland flater ut. Det siste året har prisene på kinesiske paneler falt med 2 %, de siste månedene har prisene stått stille. Prisen på europeiske paneler har sunket med 12 % på et år, men prisene synker nå marginalt og nærmer seg de kinesiske prisene. Teknologiutviklingen er for tiden moderat, 2 – 4 prosentpoeng økning i effektiviteten rapporteres som sensasjonelt. Det er sannsynlig at det kommer gjennombrudd, men ingen kan i dag si når en ny generasjon solceller kommer i alminnelig salg.
Støtteordninger i perspektiv
Et anlegg til 55 000 kroner med 3 kW spisseffekt vil få støtte fra Enova med ca kr 14 000. 10 000 slike anlegg ville koste 550 millioner, og støtten ville blitt 140 millioner kroner. Et mindre vannkraftverk med 4 – 5 MW installert effekt vil levere like mye energi i løpet av et år, vil produsere døgnet rundt, vil få mange ganger så høy levetid, vil bidra neglisjerbart med CO2 og vil koste mellom 50 og 80 millioner kroner.
Slike støtteordninger kan bare skyldes en kombinasjon av ideologi, politisk profileringsbehov og mangel på kunnskap.
Et slikt scenario viser at samfunnets investering i solcelleanlegg er svært ufornuftig, det er langt bedre å investere i vannkraft. Samtidig har vi vist at 10 000 anlegg er uten praktisk betydning for vår energiforsyning. Selv 100 000 slike anlegg vil bare svare til 0,2 prosent av vår årsproduksjon av kraft. Dette er mindre enn den naturlige variasjonen i produksjon fra år til år! Slike støtteordninger kan bare skyldes en kombinasjon av ideologi, politisk profileringsbehov og mangel på kunnskap.
Stein Storlie Bergsmark
Fysiker og tidligere seniorforsker
Tidligere leder av Studieprogrammene i fornybar energi
Universitetet i Agder
Til tross for regnestykkene som vises her påstår klimapolitikerne at alternativ energi er konkurransedyktig. Hvordan ser dette ut i land lenger syd hvor det er mer sol og alternativet er kull eller atomkraft?
Kunne også vært interessant å se en tilsvarende analyse av vindkraft.
. . . og ikke minst vindkraft til havs (!), eller alle hobbyoppfinneres beste lekeplass: bølgekraft og kraft fra havstrømmer under vann.
Jeg går utfra at jeg heller ikke er meningsberritiget her heller, tiltross for at dette har jeg arbediet seriøst med i 15 år. Men dere vet, her er det ikke noe tro tilstede? Solkraft i Norge vil intill vidre være kun interesant i spesielle situasjoner. IE, installasjoner hvor det koster for mye å legge frem kabler fra våre utmerkde vannkraftverk. Vindkraft er interesant så lenge vi kan slippe å bygge ut mer vannkraft og det er avhengig av at vi har et sterkt nettverk via Danmark til kontinentet. Samspillet her er viktig. Bølger og havstrømmer ligger noe langt frem i tiden pga omkostninger og virkningsgrad, men passer veldig bra der hvor alternativene er CO2 baserte anlegg. QED.
God oppsummering av den CO2-induserte klimagalskap som fortsetter å overkjøre all vettug energipolitikk med god margin. Men Bergsmark og andre realister kan dokumentere og dokumentere om igjen og om igjen at solkraften slett ikke er gunstig iht. antakelsene i CO2-hypotesen. Solkraft vil tvert imot gi 20 – 30 ganger mer CO2 enn vannkraft.
Men hva skjer? Snart er alle vakre områder i Norge stappet fulle av oversubsidierte og CO2-gurglende vrakhauger av solcelleutstyr så vel som fuglekvernende vindmøller, mens den billige vannkraften vår «overeksporteres» til utlandet i de nye flotte kablene til vi igjen får beskjed om at «oops, magasinene er tomme, prisen må opp». Sluttproduktet av meningsløse sol- og vindanlegg i Norge? Jo, at den norske befolkning etter hvert må betale skyhøy Europapris for det som opprinnelig var evig, ren og billig kraft til norske husstander. Hurra for norsk «klimapolitikk» som gir begrepet selvskading et virkelig tydelig ansikt.
Utmerket innlegg fra Bergsmark.
Jeg har selv nettopp gått gjennom en rapport utarbeidet relativt nylig av Accenture for WWF, med tittel: «Solkraft i Norge – Fremtidige muligheter for verdiskapning» (kan lastes ned fra internett). Rapporten ser primært på situasjonen for privatkunder med en «plusskundeordning», det vil si at overskuddskraft kan selges tilbake til netteier. Analysen er basert på såkalt «enkel tilbakebetalingstid» (simple paback period). Analysen viser at med dagens pris og kostnadsnivå vil et typisk system for private huseiere på 4KW ha en investeringskostnad på ca NOK 88,000, som gir en Enova-støtte på ca. NOK 15,000, og med dette ha en tilbakebetalingstid på ca. 30 år! Uten Enova-subsidier er tilbakebetalingstiden ca. 45 år! I næringslivet er det vel ingen som aksepterer mer enn 5 års tilbakebetalingstid på investeringer. Mao er installering av solcellepaneler en totalt håpløs investering, selv med subsidier! Og det etter at man har gjort så godt man kan for å «jukse» i regnestykket, blant annet ved:
*Korrekt å anta en levetid på solcellepanelet på 25år, men fortsatt regne med å benytte strøm fra anlegget etter endt forventet levetid!!!
* Anta en levetid på inverter (vekselretter fra like- til vekselstrøm) på 10 år, men kun regne med en enkelt utskiftning av inverter i analyseperioden..
* Anta 100% egetforbruk av egenprodusert strøm, uten å selge overskuddskraft til netteier, der førstnevnte økonomisk er klart mest gunstig, med lite realistisk om sommeren, ikke minst hvis man er bortreist på ferie.
* Å ignorere de arkitektoniske problemer med solcellepaneler.
* Ikke å ta med kostnaden til nedrigging og skroting av anlegget etter endt levetid. Her har vi et potensielt stort miljøproblem.
* Å bruke «enkel tilbakebetalingstid», som er absurd for slike lange tilbakebetalingsperioder, da det ikke tar hensyn til pengenes tidsverdi (istedet for å bruke diskontert tilbakebetalingstid, nåverdi eller internrente). Accenture er åpenbart oppmerksom på dette poenget, men skriver «industrien (leverandører, installatører) tar ikke hensyn til pengenes tidsverdi i markedsføringsmateriale …». og «studier har vist at private kunder ikke tar hensyn til pengenes tidsverdi..». Konklusjonen er mao at det er helt greit å lure potensielle kunder!
Moe,
det var en elegant avsløring av realitetene bak det økonomiske klimanarrespillet også her.
http://awsassets.wwf.no/downloads/160315_wwf_a4_screen_spread.pdf
(Moderator: Innlegget er slettet som off topic, vennligst diskuter D.Trump andre steder).
Jeg ventet meg ikke noe annet fra dere, edle våpendragere av kritiske og gravene undersøkelser, som blir vurdert på et fritt grunnlag. Dere minner meg fortsatt om Jehovats Venner.
Les reglene for nettstedet før du klager din nød. Så enkelt, men tydeligvis så vanskelig.
Solkraft gir ikke reduserte utslipp. 2015 var året verden ikke økte sine CO2 utslipp i følge nye beregninger og flere rapporter. Hele den vestlige verden har redusert etter 30 år med klimakamp og diskusjon.
Allikevel viser målinger på Hawaii en rekord stor økning av CO2 !!
MAO : det finnes ingen sammenheng med CO2 som er såkalt «menneskeskapt» og faktiske utførte målinger.
Og nettopp derfor er i mine øyne klimabransjen ( klimabanden ) den største synderen av de alle, de vet at tiltakene ikke hjelper i realiteten, men bare genererer kroner i egen kasse, og ikke gjør noe med det.
Fornekteren, eller skeptikeren mener jo det ikke er et problem med menneskeskapt CO2 utslipp og de er uvitende. Slik står det til og med i bibelen, og tatt inn i Norske lover. Det er mye verre og vite, eller tro at man har et problem, og så ikke gjøre noe som hjelper, en og faktisk ikke tro på problemet og ikke gjøre noe.
Dette er et viktig poeng. Hvordan forklare at co2-nivået i atmosfæren øker, dersom våre utslipp ikke gjør det? Kanskje vi får en runde med bortforklaringer på samme måte som da man skulle skjule pausen i global oppvarming.
De bruker mye av klimaskeptikerens argumenter, i motsatt fortegn, som el niro, eller hva nå det heter.
Det absurde er at klimapanelet vil ha oss ned med 50% av utslippet, eller 1980 nivå, problemet i 1980 var at CO2 nivået økte eksplosivt selv da. Vil de ha oss på et nivå med eksplosiv økning i CO2 !!
Sannheten er at det eneste som kan senke menneskeskapt CO2 utslipp er befolkningsreduksjon, eller begrensning.
Det banale er et det er nettopp FN som er den største bidragsyteren til befolkningsvekst og velferds vekst i verden.
Etter Dagens Næringslivs artikkel onsdag 23.nov. av Marius Holm er nå klimakrisen så godt som løst.
http://www.dn.no/nyheter/2016/11/22/2142/Politikk/vil-lage-trump-sikker-klimapolitikk (OBS DN+ krever abb. eller betaling.)
Sitat: Prisen på fornybar energi som sol har falt fra 5 kroner pr. kilowattime for noen år siden ned til 25 øre nå. Det skyldes politikk, økt volum, ikke forskning.
Dette er vel en gledelig nyhet. Riktignok er den faktiske prisen hos kraftleverandørene betydelig høyere så her det noe de ikke har fått med seg, eller er det M. Holm som er ute med egne beregninger/løsninger. Siden dette skyldes politikerne så er vi disse stor takk skyldig. Skulle gjerne vist hvem av politikerne som har utrettet dette.
Kanskje noe avløsningen ligger i neste setning: Mye handler om å bygge marked for klimaløsninger og å gjøre tilbudene så gode og konkurransedyktige at selv de mest hardbarkede klimaskeptikere velger elbil.
Det ser ut til at løsningen er så store subsidier at såkalte klimavennlige løsninger blir billigere enn alt annet. Og da er jeg enig; Selv klimaskeptikere kjøper det billigste selv om det er subsidiert.
Vi hadde hatt en meget beskjeden elbilpark i Norge hvis det ikke var for subsidiene. Elbileiere er rasjonelle mennesker som gjør det som er økonomisk og praktisk hensiktsmessig. Vi som ikke har elbil har spandert billig bil på disse. I tillegg har politikerne gjort våre fossilbiler verdiløse.
Danmark opplever stek nedgang i elbil-salget etter at subsidiene er redusert:
«After a couple of record sales years, the first three months of 2016 yielded a measly 242 electric car sales – a 65 percent decrease compared to the first quarter of 2015, according to figures from energy software solutions firm Insero.
“The gradual introduction of Evs [Electrical Vehicles] into the normal tax system in Denmark has – as expected – had a significant impact on sales,” said Søren Bernt Lindegaard, a consultant at Insero.»
Ca. 80 nye elbiler i måneden er ikke nok til å redde kloden, kjære dansker? Men, som de sa om beslutningen om å bli med i EU: «Flagget følger flæsket». Mao: Penger teller mest.
http://cphpost.dk/news/electric-car-sales-in-denmark-stagnating.html
Det har jo alltid vært en tendens i IPCC-leiren å overdrive CO2- og andre effekter, gjøre grønn energi billigere enn den er, overse subsidier, overdrive produksjonskapasitet, næringslivssatsing mm.Åpenbart for å få folk til å tro det går den veien og at det gir gunstige effekter. Subsidier er statens inntekter benyttet til å støtte utvalgte tema. Det betyr at andre, viktige tema velges bort. I et demokrati bør slike avgjørelser baseres på kunnskap og åpenhet – ikke på konstruerte fryktscenario og desinformasjon fra myndigheter og NGOer med støtte fra det offentlige.