Det glade julebudskap om klimavariasjoner

Klimanytt nr. 311. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Solen, variasjonene i vårt planetsystem og variasjoner i fordeling av is, vann, vanndamp og skyer er klodens dominerende klimaregulator. Satellittmålinger viser god energibalanse siste 20 år Mindre skyer med økt solinnstråling – ikke økt drivhuseffekt – er hovedårsaken.

«Et lys, et lys, et lys imot mørketida» synger Trygve Hoff i en av sine sanger. Det kan stå som motto for dette Klimanytt. Naturens mørketid i nord er uunngåelig. Men det bør tennes mange lys mot det omfattende ‘klimamørke’ som medier, politikere, organisasjoner og andre klima-mørkemenn genererer av skremselspropaganda om klodens klimaendringer og dens fremtid. For å få oppslutning om sin politikk som påvirker mye, – men ikke klima. Propagandaen danner grunnlaget for de uheldige, fattigdomsfremmende og unødvendige beslutninger som vi i dag opplever, også på energiområdet.

At skremslene inkluderer barn og unge synes å være ønsket som en del av langsiktig indoktrinering. Men dette gir angst for fremtiden hos voksne, unge og barn. Bør man føde barn inn i en så vanskelig fremtid, hevdes å være en aktuell problemstilling. Og klimapsykologi er visstnok blitt en etablert profesjon. Alt basert på utilstrekkelige modellberegninger med velkjente, fundamentale svakheter og feil, men med enorm PR-støtte.

Politikerskapt klimakrise

Det paradoksale er at det er tent mange slike kunnskapens lys mot ‘mørketidens’ klimabudskap gjennom mange tusen vitenskapelige publikasjoner, årlig rundt 500 nye, som støtter opp under dominansen av naturlige variasjoner. De mange tusen ‘Climategate’ epostene viser også at forskere som har vært sentrale i IPCCs rapporter i interne diskusjoner mener at det ikke er noe tydelig vitenskapelig grunnlag for IPCCs mange konklusjoner. Men FN og de mektige industriland tviholder på modellberegninger som grunnlag for politikkutforming til tross for at de ikke stemmer med et vell av observasjoner og at de to siste IPCC rapportene sår betydelig tvil om modellenes gyldighet.

Langt mer presise beregninger og observasjoner av drivhusgassenes effekt (KN300, KN297) viser lite bidrag av økt CO2 og de øvrige drivhusgassene og heller ikke noen stor forsterkningseffekt fra vanndamp som er IPCCs dominerende faktor (KN273) blant langt sterkere påvirkning i klodens meget mangfoldige vannsystem.

Vann og skyvariasjoner dominerer klimavariasjoner

Observasjoner trumfer modeller. Satellittmålinger (CERES) har de siste 20 årene vist at Kloden har rimelig god balanse mellom innstrålt og utstrålt energi (Se figur). Den lille forskjellen mellom rød og sort linje har liten betydning og har ingenting med klimakrise å gjøre.

Målingene viser noe viktig, at hovedårsaken til oppvarming er økt solinnstråling grunnet mindre skyer. For dem som vil lese mer om dette henvises til referansene, Vahrenholt/Dubal her, May/Ceppi 2017 her, eller kommentarer til CERES data her.

Økt solinnstråling og tilhørende økt temperatur bekreftes også fra solobservatorier som i bl.a. Nederland og UK.

Utgående infrarød stråling øker nesten like mye. Forskjellen har liten betydning. Det er således ikke økt drivhuseffekt fra CO2 som er årsaken, men endringer i et uhyre komplekst system med vanndamp, skyer i utbredelse, høyde og egenskaper som ikke kan beregnes – ja tro det eller ei – også ifølge IPCC-rapportene som angir lav beregningsteknisk forståelse av skyer. (Likevel er de helt sikre i konklusjonene).

Vannets påvirkningsmekanismer

Vannet i dets ulike faser (is, vann og vanndamp) er den store energiregulatoren for kloden. Vannets overgang til is frigjør store energimengder (78 kal/g), og omgivelsene varmes. Fordampning krever varme (540 kal/g) og kjøler vannflaten (71 % av jordoverflaten er hav). Vannet transporteres oppover ved konveksjon og kondenserer, eventuelt fryser til is, avgir den (latente) varmen og danner skyer. Skyene reflekterer solinnstråling og de fleste skyer virker avkjølende. Skymengden som dekker 66 +/- 3 % av kloden varierer på kort og lengre sikt, til dels systematisk. Ved mindre skyer slippes mer solstråling gjennom. Også skyenes strålingsegenskaper varierer.

I polområdene vil kulde generere is som hindrer varme i å unnslippe ved utstråling fra høyere havtemperaturer og ved fordampning. Kloden reduserer derved sitt varmetap. Dette representerer mye større energimengder enn refleksjon av sollys fra isoverflaten (ved så høye breddegrader) slik IPCC forfekter. Atmosfærens oppvarming medfører således et energitap for kloden.

Vann inngår i et uhyre mangfoldig, energikrevende samspill med omgivelsene ut over de nevnte faktorer. Det har vært karakteristisk for kloden i flere hundre millioner år med vekslende forhold innen etablerte yttergrenser, i et selvregulerende system (Le Chateliers prinsipp?). Til sammenlikning er energimengdene ved CO2-økning bagatellmessige, bare rundt 1-2 %. I det meget komplekse samspillet er viktige deler av fysikken ikke forstått (turbulent transport, skydannelse), ligninger ikke matematisk løsbare (Navier-Stokes), og mange viktige prosesser foregår på små flater/volumer, langt mindre enn de minste enheter (maskevidde) som modellene er basert på.

“The brightest flashes in the world of thought are incomplete until they have been proved to have their counterparts in the world of fact” skrevJohn Tyndall. Han viste ved eksperimenter alt i 1861 at drivhusgassenes adsorpsjonsegenskaper hadde liten betydning med unntak av dominerende vanndamp (KN 300, KN297, og KN273). IPCCs beregninger betraktes av støttespillerne som et ‘bright flash’, men har ingen forankring i fakta.

Konklusjon

Det er i lys av dette man må forundre seg over mediedekningen om konsensus. Hvordan kan det være vitenskapelig konsensus når fysikken ikke er forstått, matematikken ikke løsbar, maskevidden for beregningene alt for grov i forhold til fenomenene som foregår og beregningene ikke stemmer med observasjoner?

Hvordan kan det være klimakrise når energibalanse mellom inn- og utstråling er god?

Hvordan kan vi mennesker hindre oppvarming når solen og skyer er hovedårsaken?

Svarene gir grunnlag for en GOD JUL

Støtt oss ved å dele:

4 kommentarer

  1. Alarmistene sier at den litte ubalansen representerer en klimakrise, realistene sier at den ikke gjør det. Og hvem er det som ikke vil møte hvem til debatt? I stedet synes de det er mye bedre å sensurere og marginalisere alle seriøse forskere som ikke er enige i alarmistbudskapet. Vel, de som kontrollerer media klarer alt. Absolutt alt.

  2. Forklaringen er antakelig at de som mest aktivt sprer klimapropagandaen forstår lite av naturvitenskapen som ligger bak, De drives av tro, og den er sterkere enn rasjonell tenking.

Kommentarer er stengt.