Ny forskning: Skyene viktigere enn CO2

Med for mye CO₂ som begrunnelse blir det nå iverksatt mange tiltak for å erstatte energi som fungerer effektivt og når vi trenger energien. Det kommer nå stadig ny og grundigere forskning som viser at skyenes betydning for klimaet er sterkt undervurdert. En ny artikkel av fysikerne W. A. van Wijngaarden og William Happer, Radiation Transport in Clouds, tyder på at skyer påvirker atmosfærens temperatur mer enn CO₂. I stedet for å bruke enorme beløp på energiformer som ikke virker og som særlig skader mennesker i de fattigste landene, bør vi med kunnskapen om skyenes innvirkning nå prioritere pålitelige og rimelige energikilder og stabilitet i strømnettet framfor unyttige reduksjoner i utslippene av en ufarlig gass, konkluderer Vijay Jayaray fra CO₂ Coalition.

Vijay Jayaray fra CO₂ Coalition fortsetter:

Karbondioksid (CO₂) har hovedsakelig blitt framstilt som den største synderen bak den globale oppvarmingen. I flere tiår har denne misoppfatningen vært retningsgivende for internasjonal politikk, ført til ambisiøse mål for reduksjon av CO₂-utslipp og drevet fram et skifte fra pålitelige og rimelige energiressurser som kull, olje og naturgass til problematiske vind- og solkilder.

Denne teorien overser imidlertid viktige faktorer som påvirker jordas klimasystem, inkludert en kritisk variabel i klimasystemet – skyenes rolle, som fortsatt er sørgelig undervurdert.

Fysikerne W.A. van Wijngaarden og William Happer har nylig publisert en ny artikkel, Radiation Transport in Clouds, som utfordrer det rådende paradigmet: Den nye artikkelen deres, Radiation Transport in Clouds, antyder at skyer påvirker atmosfæretemperaturen mer enn CO₂, fordi de har større innvirkning på de relative mengdene solenergi som kommer inn i jordens atmosfære og forsvinner ut i verdensrommet.

Skyenes overskyggede innflytelse

Skyer reflekterer innkommende sollys tilbake til verdensrommet (og kjøler ned jordkloden) samtidig som de fanger opp utgående varme (og varmer opp jorda). Denne dobbeltheten gjør skyene til både mektige og forvirrende aktører i klimasystemet vårt. Nettoeffekten av skyene på klimaet er en balanse mellom disse motstridende påvirkningene, og de er dermed en sentral komponent i jordas energibudsjett.

En fersk studie av van Wijngaarden og Happer, med tittelen «Radiation Transport in Clouds», går i dybden på denne kompleksiteten. I artikkelen fra 2025 står det at strålingseffektene fra skyer lett kan oppheve eller forsterke virkningen av CO₂. Forskerne framhever at skyer har en mer uttalt effekt på jordens strålingsbudsjett enn drivhusgasser som CO₂.

Forskningen deres viser for eksempel at en beskjeden reduksjon i lavt skydekke kan øke soloppvarmingen av jordoverflaten betydelig. Til sammenlikning reduserer en dobling av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren strålingen til verdensrommet med bare 1 %:

«En umiddelbar dobling av CO₂-konsentrasjonen, en økning på 100 %, reduserer bare strålingen til verdensrommet med omtrent 1 %. For å øke soloppvarmingen av jorda med noen få prosent, trenger det lave skydekket bare å reduseres med noen få prosent.»

Denne skarpe kontrasten framhever den uforholdsmessige innflytelsen av skydynamikk sammenliknet med CO₂-svingninger. De fleste moderne klimamodeller er fortsatt i sin spede begynnelse. Vi trenger mer nøyaktige målinger av skyenes egenskaper og deres innflytelse på de elektromagnetiske komponentene i solstrålingen hvis de skal kunne brukes som nyttig input i klimamodellene.

Konsekvenser for energipolitikk og pålitelighet

Dagens strategier forutsetter en direkte og dominerende kobling mellom CO₂-utslipp og globale temperaturer for å rettferdiggjøre aggressive «avkarboniseringstiltak» og økt bruk av sol- og vindenergi.

Sol- og vindenergi er imidlertid iboende intermitterende [periodiske avbrytelser, ujamn, red.], noe som gjør dem upålitelige og svært kostbare som komponenter i et kraftnett. Infrastrukturen som kreves for å støtte disse teknologiene, medfører betydelige forhåndsinvesteringer, høyere driftskostnader og økte strømregninger for forbrukerne.

Strømbrudd, energimangel og pristopper blir stadig vanligere i regioner der fossile kraftverk har blitt tatt ut av drift for tidlig uten tilstrekkelige reserveløsninger. Denne trenden rammer sårbare befolkningsgrupper i uforholdsmessig stor grad, noe som forverrer energifattigdommen og hindrer økonomisk utvikling.

Tida er inne for å revurdere vår tilnærming til både klimavitenskap og energipolitikk. Det står for mye på spill til at vi kan fortsette å føre en destruktiv politikk basert på feilaktige analyser. Vi må prioritere pålitelige og rimelige energikilder og stabilitet i strømnettet framfor unyttige reduksjoner i utslippene av en ufarlig gass.

Klikk her for å få tilgang til hele artikkelen om strålingstransport i skyer.

Denne kommentaren av Jayaraj ble først publisert på BizPac Review 10. februar 2025
og er av Klimarealistene hentet fra Clintel sin utsending fra 13.02.2025.