Hvis det viser seg at narrativet om at vi mennesker kan påvirke det globale klimaet er feil (falsifisert), så kan enorme pengesummer og ressurser spares, og i stedet settes inn i andre oppgaver til menneskehetens beste, f.eks. rimelig energi. Rimelig energi har vist seg å være en forutsetning for velstand i samfunnet. Det er gitt ut en mengde rapporter som konkluderer med at klimahypotesen er feil. Her gjennomgås noen argumenter fra bl. a. dr. Michael Simpson, Univ. of Sheffield.
Ifølge filosof Karl Poppers vitenskapsteori så kan ikke vitenskap bevises, bare falsifiseres gjennom empiriske iakttagelser (Wikipedia), altså obsevasjoner, målinger og analyser.
Av Petter Tuvnes
Klimahypotesen
Hypotesen om at sporgassen CO2 i atmosfæren (p.t. ca. 0,042 %) har stor innvirkning på temperaturen på jorden og dermed også klimaet, ble lansert på 1800-tallet (aka «drivhusteorien»). Spesielt var det John Tyndall og Svante Arrhenius som bidro sterkt til dette (se f.eks. her forskning.no). Tyndall målte at CO2 absorberer infrarød stråling (varmestråling), men temperaturendringer ble ikke målt. Arrhenius beregnet innvirkningen av CO2 på global temperatur teoretisk. «Drivhusteorien» tilsier at atmosfæren varmer opp jorden med 33 grader Kelvin K (lik Celsius) med en selvforsterkende «tilbakestråling» av energi fra atmosfæren (342 W/m2) som er over dobbelt så sterk som solskinnet som når jordoverflaten (161 W/m2), ref IPCC AR5 rapport WG1, kap. 2 og fig. 2.11.
Hypotesen ble «glemt» inntill rundt 1980 da temperaturen på jorden begynte å stige igjen, etter at det hadde vært frykt for ny istid til midt på 1970-tallet (oppslag i Time m.fl.). Forskere fant en samvariasjon mellom økning av CO2 i luften og økning i global temperatur.
FNs Klimapanel IPCC ble dannet for spesielt å se på mulig menneskeskapt global oppvarming, og har ignorert viktig naturlig påvirkning, bl.a. skyer.
Visepresident i USA, Al Gore, ble talsmann for hypotesen og lanserte filmen «An unconvenient truth» om dette, se fig. 1. IPCC og Al Gore delte Nobels Fredspris i 2007 for sitt arbeid med klima-hypotesen.
Etter hvert er det imidlertid mange uavhengige forskere som har funnet ut at klima-hypotesen ikke stemmer.
Det venstreradikale og klimahysteriske propagandanettstedet faktisk.no påstår at klimahypotesen er bevist (!) ifølge vitenskapelige kriterier, men glemmer Poppers vitenskapsteori, se Ingen bevis for at klimaendringene er menneskeskapte.
Begrepet ”drivhuseffekt” brukt om klima-hypotesen er noe misvisende fordi et drivhus er lukket, mens atmosfæren er et åpent sirkulerende system. Atmosfæreeffekt er et bedre begrep på effekten av atmosfæren på global temperatur.
Kostnader for å oppnå nullutslipp (net zero).
Analytikeren C. Monckton, rådgiver til Margareth Thatcher, tidligere statsminister i UK, har regnet ut hva det «grønne skiftet» (nullutslipp/net zero) vil koste verden. Det er i størrelsesorden $ 2 quadrillion = 2 x 10^15 USD = 2000 000 000 000 000 USD (How Much Warming Would Net Zero By 2050 Prevent? – Watts Up With That?).

Falsifisering
For å falsifisere klima-hypotesen så må vi måle og observere temperatur og klima over tid ettersom direkte eksperimentell falsifisering er vanskelig. Prof. Harde og dr. Schnell har målt at CO2 kan gi temperaturøkning, men konkluderer med at drivhusgasser som CO2, metan m.fl. bare har en liten og udramatisk effekt (Microsoft Word – Harde-Schnell-2022-Verification-GHE-Experiment.docx). En liten lokal oppvarming av luften vil raskt bli utlignet med konveksjon og avkjøling.
Internettsøk
Søker man på internett med ordene ”global oppvarming hypotese, temperatur, klima falsifisere” dukker det opp mange artikler. En grundig falsifisering er forfattet av dr. Michael Simpson, Univ. of Sheffield, i artikkelen: The Scientific Case Against Net Zero: Falsifying the Greenhouse Gas Hypothesis. Han har en omfattende gjennomgang av klima-temaer og refererer mer enn 150 vitenskapelige artikler fra over 100 forfattere som er kritiske til klima-hypotesen. Mange artikler som falsifiserer klima-hypotesen har mange av de same argumenter som han gjennomgår.
Den Ideelle Gassloven
Dr. Simpson sammenligner drivhusteorien og Den Ideelle Gassloven PV = nRT (P=trykk, V=volum, n=antall molekyler, R=gasskonstanten, T=temperatur. Gassloven kan brukes til å beregne temperatur på alle planeter med atmosfære (når trykk P > 10kPa), og stemmer meget godt. Drivhusteorien blir da fullstendig overflødig. Man kan ikke legge sammen resultatet fra Gassloven og drivhusteorien (+ 33K i tillegg). Da blir beregnet temperatur alt for høy. Drivhusteoriens innflytelse må da være så godt som null, altså falsifisert. Dr. Roy Clark har også påvist en rekke feil i drivhusteorien, se FNs klimapanel avslørt i 3 nye rapporter – Klimarealistene.
Enten er gassloven riktig, eller så er drivhushypotesen riktig. Begge kan ikke være riktige. Både fly- og romfartsvirksomheten har brukt gassloven mange tiår, og vist at den er riktig. Ettersom gassloven er en naturlov som stemmer for alle planeter med atmosfære så er konklusjonen klar: Drivhusteorien er feil!
Absorbsjon av varmeståling
Det er mulig å beregne effekten av varmestråling ut fra jordoverflaten, som blir absorbert av strålingsaktive ”drivhusgasser”, og sammenligne med målinger fra satellitt ved hjelp av Hitran databasen. Dr. Simpson melder at resultatet fra slike beregninger er at klimafølsomheten for dobling av CO2 er 0,5 K, inkludert 0,06 K fra CH4 (metan) og 0,08 K fra N2O, som er så lite at det ikke kan påvises. Mesteparten av temperaturendringen har allerede skjedd og økende CO2, CH4, N2O konsentrasjoner vil ikke føre til signifikante endringer i lufttemperaturer fordi absorpsjonen er logaritmisk (Beer-Lambert-loven, – en lov om gradvis avtagende endring, – nesten til utflating). Beregningene stemmer med målinger fra satellitt. Dette betyr at tilsetning av mer CO2 til atmosfæren vil utgjøre en ubetydelig forskjell på den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen.
Det viktige poenget her er at den ideelle gassloven, den logaritmiske absorpsjonen av stråling og de teoretiske beregningene av professorene Wijngaarden & Happer (2020 og 2021), Coe et al., (2021) basert på Beer-Lambert-loven og Stephan-Boltzmann-loven viser at det er en øvre grense for temperaturendringen pga drivhusgasser i atmosfæren. Den øvre grensen er ca. 0,81°C (ref. Dr. Simpson)
Temperatur endres før CO2
Den mest avslørende falsifiseringen av klima-hypotesen er at historiske data viser at temperaturendringer har skjedd førøkningen i CO₂-nivåer, spesielt i iskjernedata fra istider 800-tusen år tilbake i tid (fra Vostok, Antarktis og Grønland GISP). Dette viser at CO₂ ikke kan være den primære driveren av klimaendringer. Dataene viser gjennomgående at når temperaturen endrer seg, så endres også CO₂ med en tidsforskyvning på 400 – 1200 år. Tidsforskyvningen kan stemme med havstrømmene (the thermohaline circulation). Dette motbeviser en påstått forsterkende tilbakekoblingsmekanisme av CO2.
Nyere forskning, som Humlum et al. (2013), bekrefter at temperaturendringer kommer før CO₂-endringer, noe som viser at CO₂ ikke kan være hovedårsaken til global temperaturøkning.
Plausible forklaringer på at temperatur endres før CO2 er naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henryloven) og at biologisk aktivitet, både plantevekst og forråtnelse, er temperaturavhengig. Temperaturendringene kan forklares med endring i astronomiske forhold (bl.a. Milankovich sykluser).
Vanndamp påvirker mye mer enn CO2
Vanndamp (H2O g) er den mest betydningsfulle «drivhusgassen». Utslipp av CO₂ har en ubetydelig rolle i klimaendringer. I en MIT artikkel angis det at CO2 utgjør < 3 % av «drivhuseffekten» med referanse til læreboken av Prof. John Houghton, «The Physics of Atmospheres» 2002. Vanndamp utgjør da > 96 %, og de andre ”klimagassene som metan, N2O m. fl. forsvinnende lite, fordi det er så lite av dem i luften.
Vanndamp tilføres kontinuerlig til atmosfæren gjennom fordampning og har en langt sterkere påvirkning på klimaet enn CO₂. Økt temperatur kan føre til mer vanndamp og mer skydekke, noe som kan dempe oppvarmingen ved å hindre solskinn ned på jordoverflaten (hav og land).
Skyer
IPCC (AR6 WG1 p. 574) mener skyer har positiv virkning på global temperatur, – at mer skyer gir mer oppvarming og motsatt: ”The sign of the net radiative feedback due to all cloud types is less certain but likely positive.”. Dette stemmer bare om natten, men virkningen av mindre skyer og mer solskinn ned på jorden er mye sterkere, – noe vi har opplevd de siste 40 år, se fig. 2.
Hittil har atmosfæreforskerne ved NASA GISS heller ikke anerkjent skyenes betydning, se Klimaforsker uten peiling – Klimarealistene, men nå har det endret seg. Det renomerte tidsskriftet Science, som har stått på IPCC-siden i klimasaken, tok nylig inn en artikkel om forskere ved NASA GISS som anerkjenner skyenes betydning, se: Earth’s clouds are shrinking, boosting global warming. Klima-hypotesen til IPCC har gått på en smell.

Fig. 2 Nelson & Nelson 2024 Decoupling CO2 from Climate Change (scirp.org)
Uenighet
Det er uenighet mellom tilhengerne av klima-hypotesen (IPCC) og kritikerne om hvor konstant de naturlige prosesser i naturen har vært siden ”før-industriell” tid (1750). IPCC hevder at:
- Solen ikke har endret seg og all oppvarming siden Lille Istid skyldes menneskeskapte utslipp av CO2. Den såkalte solkonstanten (TSI) må derfor ha vært konstant på ca 1460 W/m2.
- Den naturlige CO2 syklus har vært konstant og all økning i CO2 i luften fra ca. 280 ppm til 420 ppm skyldes menneskeskapte utslipp av CO2.
- Naturlige klimaendringer har stoppet opp.
- Energibudsjettet til IPCC forutsetter at relativ fuktighet er konstant, altså at relativ fuktighet ikke er en variabel parameter i beregningene.
- Klimagasser fører til en ”hot spot” i atmosfæren (lokalt varmere område).
Men, hvor sannsynlig er dette?
Ad 1) Målinger har vist at TSI og solflekker har endret seg (Soon et al. 2023)
Ad 2) Naturlig CO2 følger etter temperaturendringer og kan derfor ikke være være konstant, se også Hermann Harde: Understanding Increasing CO2. Naturens CO2– syklus er enormt mye større enn utslipp.
Ad3) Øking i temperatur frem til ca. 1940 og deretter avtagende temperatur til ca. 1970 følger ikke CO2-variasjon og må derfor ha vært naturlig. Naturlige variasjoner i temperatur, CO2 og klima kan umulig ha stoppet opp etter Den Lille Istid.
Ad 4) Relativ fuktighet varierer med nedbør og temperatur, og har faktisk avtatt siden 1948, se www.climate4you.com om Greenhouse gases.
Ad 5) Når luft blir oppvarmet lokalt mer enn omgivelsene så vil den umiddelbart stige til kaldere luftlag og bli avkjølet. I en fri atmosfære så kan ikke luften holde på varmen relativt til omgivelsene. Det foregår hele tiden en luftsirkulasjon/utskiftning (konveksjon og adveksjon). Varmen forsvinner som stråling ved toppen av atmosfæren.
Utvikling over tid
En kan vise til at tidligere forutsigelser om ekstremvær, havnivåstigning og issmelting ikke har inntruffet (se The Extinction Clock). Det bekreftes også i IPCC-rapport AR6 WG1 kap. 11 om ekstremt vær og klima. Med en temperaturøking på under 2 K så forventes ingen dramatiske endringer (tabell 11.A.2).
Alternativ forklaring på globale temperatur
Dersom klima-hypotesen er falsifisert, hva bestemmer global temperatur og klima da?
Forskere dr. Ned Nikolov og dr. Karl Zeller (2017) har brukt dimensjonsanalyse og regresjonsanalyse på offentlige data fra en rekke planeter og måner med atmosfære. Resultatet av analysene er en alternativ forklaring på global temperatur, der de argumenterer for at atmosfærisk trykk, ikke drivhusgasser, er den primære faktoren bak planetariske temperaturnivåer. Deres forskning finner at den tradisjonelle forståelsen av drivhuseffekten er feilaktig, og at målte data ikke støtter teorien om at økte CO₂-nivåer forårsaker betydelig oppvarming. Deres analyser av temperaturforhold på ulike planeter, inkludert Venus og Mars, tyder på at temperaturen primært bestemmes av solinnstråling og atmosfærens totale masse, som sammen med gravitasjonskraften gir atmosfæretrykk. Denne mekanismen er ikke påvirket av sammensetningen av såkalte ”drivhusgasser”.
Forskerne Mulholland og Wilde (2020) har kommet til samme konklusjon som Nikolov og Zeller, men gjennom en annen metodologisk tilnærming (invers modellering).
Mens det er solinnstråling ved toppen av atmosfæren og atmosfæretrykk ved bakken som bestemmer temperaturnivået, så er Nikolov og Zeller klar på at det er variasjon i globalt skydekke (albedo) som forårsaker temperaturvariasjonen innenfor noen få grader, se her (Roles of Earth Albedo…, 2024), i samsvar med artikkelen Ny forskning: Skyene viktigere enn CO2 – Klimarealistene.
Dette styrker argumentet om at drivhusteorien ikke er den riktige forklaringen på det globale temperaturnivå.
Konklusjon med hjelp av kunstig intelligens
Man kan også benytte kunstig intelligens (KI el. AI artificial intelligence) til å undersøke om klima-hypotesen kan falsifiseres. Det viser seg at KI er på IPCC-siden og «konsensus» om klima. KI er imidlertid påvirkelig når KI blir foret med informasjon fra dr. Simpson, som IPCC ikke har eller utelater. Da kan KI (ChatGPT) komme opp med følgende konklusjon:
«Målinger og observasjoner viser at temperaturendringer historisk har skjedd før endringer i CO₂-nivåer, noe som utfordrer hypotesen om at CO₂ er hoveddriveren av global oppvarming. I tillegg har økt total solinnstråling siden Lille Istid, samt en målt reduksjon i globalt skydekke siden 1980, ført til økt solinnstråling til jordoverflaten. Disse faktorene sammen falsifiserer drivhusteorien, ettersom de forklarer temperaturøkningen uten behov for en forsterkende CO₂-effekt. Alternative hypoteser, som de foreslått av Nikolov, Zeller, Mulholland og Wilde, gir andre forklaringsmodeller som bør vurderes videre.»
Klimahypotesen er falsifisert!
Tuvnes,
fint at du kjører en så bred gjennomgang av den vitenskapelige validiteten i selve trosgrunnlaget for klimaalarmismen; CO2-hypotesen. En kritikk som har vært lenge etterlengtet i norsk klimadebatt en stund:
Synliggjøringen av CO2-hypotesens enøyde skakkjøring av reell vitenskap har paradoksalt nok kommet litt i bakgrunnen de senere årene, etter hvert som de vind- og solbaserte VIRKEMIDLENES elendighet (rettet mot en ikke-eksisterende og modellbasert «klimakrise») har fått stadig mer oppmerksomhet. Det pinlige paradokset er jo at fremdeles klarsynte forskere har vært altfor forsiktige med å henge hele konsekvensgalskapen av CO2-hypotesen til tørk til allmenn beskuelse:
– Hvordan klimaindustriens mer eller mindre inkompetente agitatorer – med støtte i en forlengst falsifisert CO2-hypotese (som Tuvnes viser til fulle her) og dens mikrofonstativer i media – har klart å hindre at offentligheten oppdager at den energiteknisk katastrofale overgangen til såkalt «grønn» energi – som verken er grønn eller økonomisk bærekraftig – kan tilbakeføres til den vitenskapelig uholdbare CO2-hypotesen.
Håper derfor Tuvnes’ gjennomgang her oppmuntrer det som måtte være tilbake av sannhetssøkende vitenskapsfolk til å begynne å debattere denne CO2-hypotesens uvitenskapelige elendighet mer åpent igjen. Det begynner å haste med Vestens samlede overlevelsesevne hvis ikke det skjer.