Global retrett fra klimaalarmisme

Dette er et innlegg som Anders Westlund har hatt i Avisa Nordland 18.03.2026, og som er gjengitt her med Westlunds tillatelse.

Anders Westlund:
Er det global retrett fra klimaalarmisme?

Vi har i mange år opplevd alarmer og advarsler om at menneskeskapte tiltak og aktiviteter vil forårsake voldsomt negative klimaendringer. Men nå ser det ut til at disse alarmene har stilnet noe.

Et eksempel på at alarmering om menneskeskapte klimaendringer har gått tilbake er verdens økonomiske forum i Davos. Tidligere var klimaalarmer ganske merkbare i debattene, men i år var alarmismen så godt som forlatt, også av mange tidligere forkjempere. Et eksempel er president Ursula von der Leyen, hun nevnte ikke klimaendringer en eneste gang i talen sin i Davos i år, i motsetning til tidligere.

Et annet eksempel er Canadas statsminister Mark Carney, en gang kalt for «UN Special Envoy on Climate Action and Finance» («FNs spesialutsending for klimahandling og finans»). Men i oppsummeringen av det han sai Davos i år nevnes ikke ordet «climate» en eneste gang.

I USA er Donald Trump og mange av republikanerne negative til klimapolitikk. Men de er ikke de eneste der, mange av demokratene mener nå åpenbart at «their focus on climate change has weighed them down». Ta for eksempel Zohran Mamdani, demokratenes borgermester i New York. Han hadde dempet klimapolitikken allerede før han ble valgt i november. Og når det gjelder vanlige velgere i USA viser undersøkelser at flertallet setter andre problem foran klima.

Internasjonalt begynner flere å tvile på påstanden om at klimarelaterte katastrofer forårsaker stadig flere dødsfall. Dette skyldes blant annet at rikere og smartere land har blitt flinkere til å varsle og beskytte sine innbyggere, til å bygge bedre infrastruktur og til å ha en bedre skade- og redningstjeneste. Og ikke minst skyldes det at fysisk sterkere og mer velernærte folk rett og slett har en sterkere motstandskraft og en større overlevelsesevne. Noen som har forsket på dødsfall sier at klimarelaterte dødsfall har falt med 97 % de siste 100 år (siden 1920).

For ikke mange år siden krevde aktivister og politikere at ufattelig mange milliarder skulle strømme fra skattebetalere og konvensjonelle industrier til grønn energi. Det ble påstått at bare slike massive endringer kunne avverge kommende klimakatastrofer. Disse storslåtte visjonene har vaklet, og for eksempel har «Wall Street turned its back on climate change».

I Europa finnes flere eksempler på at idealisme kolliderer med virkeligheten. Tysklands omtalte energiomstilling viser hvordan klimafrykt kan føre til dårlige, og utrolig kostbare, beslutninger. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz frykter at klimapolitikken fører til nedleggelser i europeisk industri. Når det gjelder avvikling av kjernekraft har Merz sagt at det var en blunder og et feilsteg, blant annet fordi det økte avhengigheten av kull og gass, noe som igjen økte CO2-utslipp.

Og hvordan er det i Norge nå? Er det like mange oppslag i media om viktige og ressurskrevende klimatiltak som det var før? Og hvor har det blitt av alle markeringene og demonstrasjonene rettet mot fryktede klimaendringer og med støtte til enorme og ressurskrevende grønne tiltak? Personlig har jeg den oppfatningen at det har blitt merkbart mindre av dette de siste par årene.

Den dempede klimaalarmismen blant lederne i Davos og andre steder må kunne sees på som en erkjennelse av at frykten for klimaendringer førte til dårlig politikk og dårlige vedtak. Og større fokus på hva som er reelt og hva som fungerer må være lov å se på som et fremskritt!

Vi viser til tidligere artikler om samme emne med lenker til  klikke på for å lese:

EU innrømmer: Strategisk feil klimapolitikk!
Var 2025 året da klimasaken snudde?
Klimanøytralitet i 2030 nedstemt i Stortinget.
Koonin: Klimahysteriet mister troverdighet.
Blå planet i grønne lenker.
Canada med helomvending. Olje for å redde økonomien.
Afrikas olje til Afrikas utvikling!
Ikke vendepunkt for fornybare el-kilder.
Bill Gates snur: Viktigere å bli kvitt malaria enn å hindre temperaturøkning.
Meningsløs klimapolitikk for fall.
Tony Blair: Net Zero «Dømt til å mislykkes».