Afrikas olje
til Afrikas utvikling!
«Altfor lenge har en politikk med røtter i ideologi tilsidesatt vårt kontinents veldige energipotensial. Tida har kommet til «drill, baby, drill»- ansvarlig og strategisk og for å møte energibehovet til millioner av afrikanere som fremdeles lever i mørke».
Dette kravet sendte Afrikas organisasjon for energi-og industriutvikling, African Energy Chamber (AEC), til G20 møtet i Johannesburg 22.-23.november i år. Det var en del av et memorandum til møtet. AEC krevde en fundamental endring i global energipolitikk hvor fossile energiressurser settes i sentrum for energisikkerhet, industriell utvikling og fattigdomsbekjemping i Afrika. Å se bort fra gass vil dømme millioner til fortsatt energifattigdom, hevdet AEC og la til «Vårt folk vil aldri kunne puste frisk luft i mørke.»
Under klimamøtet i Brasil i år, COP30, var flere viktige afrikanske land aktive i avvisningen av kravet om utfasing av fossile brensler.
Med dette kravet ga AEC klare meldinger om at ønsker fra Europa om å holde hele det afrikanske kontinentet borte fra all den nødvendige fossile energien som er nødvendig for å utvikle Afrikas velstand, vil bli avvist som den drepende klimamoralismen den er.
Av Arild Fridstrøm/redaksjonen
La Afrikas fossile ressurser drive kontinentets økonomiske utvikling!
Afrikas energiframtid har i mange år vært et viktig tema internasjonalt. I den dominerende fortellingen om at verden må gå bort fra fossile energiressurser for å «redde klimaet» har det vært et betydelig press på afrikanske land for å la være å utvikle sine fossile energiressurser og i stedet satse på fornybare energi, ikke minst vind og sol. Dette har ført til at afrikanske land har fått store problemer med å skaffe investeringer til utvikling av egne energiressurser. Verdensbanken har et eget forbud mot å låne ut til prosjekter for utvikling av disse, noe som har svekket investeringsviljen i hele det internasjonale finanssystemet, og utviklingshjelp fra rike land innenfor energi går bare til fornybarprosjekter.
I Afrika har opposisjonen mot slik styring av energipolitikken med klimabgrunneslse blitt sterkere de siste årene, og ikke minst siden USA gikk ut av Parisavtalen. Dette ble klart reflektert under COP30 der flere viktige afrikanske land var aktive i avvisningen av kravet om utfasing av fossile brensler.
En organisasjon som arbeider for energi- og industriutvikling i Afrika er African Energy Chamber (AEC). AEC ble startet i 2018 i Sør-Afrika for å fremme afrikanske lands utvikling av egne energiressurser inkludert fossile. Organisasjonen har blitt en viktig aktør i drøftingen av energi- og industriutvikling på det afrikanske kontinentet, og de arrangerer en årlig konferanse, African Energy Week, hvor de fleste afrikanske land er representert. Også flere ikke-afrikanske land og internasjonale organisasjoner er representert.
På konferansen i 2025 deltok representanter fra mer enn 113 land og mange med regjeringsrepresentasjon. Konferansens fokus var å vise fram Afrikas store energiressurser, fremme investeringer gjennom nye politiske tiltak med forbedrede investeringsbetingelser og diskusjoner om fossile og fornybare ressurser, energisikkerhet og tilgang til «clean cooking». Altså energi som ikke forurenser innemiljøet ved matlaging. Det er nemlig et kjempeproblem! Det anslås at 900 millioner mennesker i Afrika i dag, nær det dobbelte av Vest-Europas innbyggere, har forurensende og dødelig innemiljø for matlaging. Det internasjonale energibyrået IEA anslår at det er 815 000 for tidlige dødsfall årlig i Afrika knyttet til manglende tilgang til ren matlaging, støttet av Verdens helseorganisasjon (FN), WHO.
Til G20 møtet i Johannesburg 22.-23.november i år sendte AEC ut et memorandum hvor de bad om en fundamental endring i global energipolitikk hvor fossile energiressurser settes i sentrum for energisikkerhet, industriell utvikling og fattidomsbekjempelse i Afrika.
Her sier de at «Altfor lenge har en politikk med røtter i ideologi tilsidesatt vårt kontinents veldige energipotensial. Tiden har kommet til «drill, baby, drill»- ansvarlig og strategisk og for å møte energibehovet til millioner av afrikanere som fremdeles lever i mørke». De peker blant annet på at Afrika har mer enn 620 trillioner kubikkfot av kjente gassreserver.
Sør-Afrikas minister for mineraler og petroleumsressurser blir sitert:
«Drill, baby, drill.» Vi har ingen legale restriksjoner på olje- og gassleting og utnytttelse i Sør-Afrika. Hvis vi får et gjennombrudd innenfor olje og gass, vil vårt BNP vokse eksponensielt. Vårt folk vil aldri kunne puste frisk luft i mørke.
Videre peker de på den internasjonale strupingen av investeringer til fossile ressurser, og ber om at G20 aktivt støtter finansiering av leting istedenfor å motarbeide det «fordi å se bort fra gass vil dømme millioner til fortsatt energifattigdom». Som positivt eksempel trekker de fram USA for deres $ 4,5 milliarders løfte om finansiering av LNG prosjekt-prosjektet til Mozambique.
African Energy Chamber (AEC) avslutter memorandumet med denne begrunnelsen:
Vi avviser kravene om utfasing av fossile brensler under dekke av klimaposering, som bare vil true Afrikas velstandsutvikling og holde millioner fastlåst i energifattigdom. Isteden krever vi en rettferdig energifremtid som drives av afrikanske ressurser, bygd av afrikanske arbeidere og som leverer merkbare fordeler til samfunnene. Vi oppfordrer G20 til å gjøre utviklingen av fossile ressurser en sentral del av sin Afrikapolitikk, åpne for finansiering, fjerne ideologiske barrierer, fremme utforskning og investering i en gassinfrastruktur som kan skaffe energi til hushold, industri og økonomi over hele kontinentet.
I Vest-Europa og i USA snakker alle partier og organisasjoner som hevder de er for sosial rettferdig og bedre levevilkår mot bruk av fossil energi. Som en generell påstand for å hindre verdens undergang. I Afrika setter de konkrete mål for sosial rettferdighet og bedre velstand, og det er i motsetning til de rike i Vesten, å bruke den mest effektive energien for utvikling og å redde liv. Sånn som de rike utviklet og fortsatt bygger sin velstands eksistens på.
Framhevet bilde:
KI-generert av SuperGrok (X).
Alle energikyndige fagfolk som ikke lever av kynisk sirkling rundt klimagrøtfatet sier nå stadig høyere at det er det prematurt påtvungne «grønne skiftet» med sin dysfunksjonelle, ulønnsomme og natur- og miljøraserende klimapolitikk som har utarmet Vestens avanserte og energikrevende industristater. Men skadevirkningene er globale:
– Med FN og EU i førersetet har man også forsøkt å påtvinge utviklingslandene den samme dysfunksjonelle energipolitikken ved å friste med et stort overnasjonalt subsidieregime.
– Og ja, fram til årets COP30 har utviklingslandene, fristet av disse lovnadene om store støttemidler om de tilsluttet seg IPCC/EUs sanseløst urealistiske «klimamål», lallet med og okket seg programmatisk over hvilke klimatrusler de står overfor – og hvor mye den industrialiserte verden skylder å erstatte dem. Men under årets COP30 så alle at dette klimagrøtfatet har fått en stort hull i bunnen:
– Vesten tvinges nå til å løpe fra sine «grønne» løfter til utviklingslandene
Nylig avviklede COP30 viste at de tidligere pengelovnadene fra de allerede dypt energiselvskadede og økonomisk skakkjørte industrilandene ikke står til troende: De har ikke lenger engang råd til å vedlikeholde sin egen velferd og infrastruktur.
Dermed ser utviklingslandene nå at de må SELV sette premissene for en ny og mer funksjonell energipolitikk skal de oppnå en vellykket prosess mot økonomisk og sosial utvikling.
Vi så de første tydelige varslene nå under årets COP30, men de neste årene vil mer til fulle vise utviklingslandenes akselererende behov for flukt fra dagens premature, dysfunksjonelle og ulønnsomme «grønne» tvangstrøye.
Utlagt: Fossil energi må beholdes til funksjonelle alternativer FAKTISK foreligger, ikke minst for utviklingslandenes del.