Realisme på Stortinget:
Klimanøytralitet i 2030 nedstemt
Stortinget vedtok 24.02.2026 å oppheve et tidligere vedtak om å gjennomføre klimanøytralitet i Norge fra 2030. Utgangspunktet var et vedtak fra 2016 som «fastsatte at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 2030, blant annet gjennom EUs kvotemarked og internasjonalt samarbeid. Målet har siden 2017 vært omtalt som et nasjonalt arbeidsmål i statsbudsjettene, og klimanøytralitet er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet, der alle nordiske land har tilsvarende mål.»
Maren Grøthe fra Senterpartiet foreslo 18.11.2025 å oppheve dette vedtaket fordi det er «behov for en opprydning i Norges ulike klimapolitiske ambisjoner. Klimanøytralitetsmålet fremstår i dag som en lite hensiktsmessig og uavklart nasjonal tilleggsambisjon som betydelig fraviker Norges folkerettslig forpliktende klimamål. Kostnadene for oppnåelse er usikre, men kan å bli betydelige, uten at det foreligger gode vurderinger av om målet bidrar til en kostnadseffektiv eller virkningsfull klimafinansiering. Norge har allerede blant verdens høyeste forpliktende klimamål under Parisavtalen. Innsatsen bør prioriteres mot å innfri disse.» Grøthe peker på at «Klimanøytralitetsmålet fraviker således klart fra Norges forpliktelser under Parisavtalen og, avhengig av tolkning og innretning, utgjør det trolig verdens mest ambisiøse klimamål.»
Grøthes forslag falt i Energi- og miljøkomiteen, men ble vedtatt i Stortinget 24.02.2026. Det er all grunn til å berømme Maren Grøthe fra Senterpartiet som fremmet forslaget, og representantene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt og Kristelig Folkeparti som stemte for å oppheve vedtaket om klimanøytralitet alt i 2030.
Egentlig er det utrolig at noen trodde at dette målet kunne og skulle bli oppnådd.
Klimarealistene håper at dette vedtaket er et signal om en ny konstruktiv og realistisk tilnærming til klimaspørsmålet.
Redaksjonen, Klimarealistene
Maren Grøthe fra Senterpartiets foreslo dette vedtaket 18.11.2025:
«Klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget gjennom vedtak 897 av 14. juni 2016 i forbindelse med behandlingen av Innst. 407 S (2015–2016) Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992. Vedtaket lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»
Klimanøytralitetsmålet er ikke meldt inn under Parisavtalen eller tatt inn i norsk klimalovgivning. Regjeringen varslet i forslag til statsbudsjett for 2026 at den vil komme tilbake til hvordan klimanøytralitetsmålet skal innrettes når det foreligger mer informasjon om utslippsutviklingen og om hvordan markedet for artikkel 6-kvoter vil utvikle seg etter 2030.
Snart ti år etter at klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget, er det fortsatt høyst uklart hva som er målets rammer og innhold. Eksempelvis er det ikke klargjort om, eller i hvilken grad, skog- og arealbrukssektorens opptak kommer til fratrekk fra resterende norske utslipp fra og med 2030. Dette gjelder også for kvotekjøp utført av norske kvotepliktige virksomheter. Ulik forståelse av målet for gitte eksempler gir et utfallsrom der vedtatt målsetting kan variere med flere mill. tonn CO2-ekvivalenter i ambisjonsnivå. Videre foreligger det ingen enhetlig forståelse om hvorvidt utslippsreduksjoner tilsvarende resterende norske utslipp, slik det ble formulert i Stortingets vedtak, gjelder for enkeltåret 2030 eller alle påfølgende år frem til Norge oppnår nøytralitet. En forpliktelse som innebærer en årlig godtgjørelse av gjenværende utslippsgap mot klimanøytralitet, vil øke målets samlede ambisjonsnivå og kostnader betraktelig.
Det er ikke presentert en konkret plan for hvordan klimanøytralitetsmålet skal innfris. Det rapporteres heller ikke om målet i regjeringens årlige Klimastatus og -plan på tilsvarende måte som for Norges internasjonalt forpliktende og lovfestede klimamål. Det er dermed ikke klarhet i hvilke fleksibilitetsmekanismer som skal benyttes innenfor rammene av Stortingets vedtak. Dagens internasjonalt tilgjengelige fleksibilitetsmekanismer varierer i tilgjengelighet, kvalitet og pris, og vil gi innvirkning på målets realisme og samlede kostnad for innfrielse. Det er foreligger ingen vurdering av om målet er innrettet slik at det bidrar til mest mulig virkningsfull og kostnadseffektiv klimafinansiering.
Gitt overnevnte usikkerhet om tolkning og innretning av klimanøytralitetsmålet er anslått kostnad krevende å beregne, men målet må forventes å innebære betydelige kostnader. Eksempelvis publiserte Statistisk sentralbyrå 7. mai 2025 et diskusjonsnotat om klimanøytralitetsmålet med undertittelen «For ambisiøst til å være sant?» der det anslås at å innfri målet vil øke kostnadene for norsk klimapolitikk med 25 til 100 pst., avhengig av innretning. (Statistisk sentralbyrå (2025) Norway’s net-zero emissions target for 2030. Too ambitious to be true? Discussion papers 1024)
Norge har i dag en rekke ulike klimapolitiske målsettinger og ambisjoner utarbeidet over tid, med ulik innretning og tidvis motstridende målformulering. Klimanøytralitetsmålet fraviker således klart fra Norges forpliktelser under Parisavtalen og, avhengig av tolkning og innretning, utgjør det trolig verdens mest ambisiøse klimamål. Forslagsstilleren mener dette bidrar til en mindre helhetlig og forståelig klimapolitikk, noe som kan svekke klimapolitikkens legitimitet.
Forslagsstilleren mener det er behov for en opprydning i Norges ulike klimapolitiske ambisjoner. Klimanøytralitetsmålet fremstår i dag som en lite hensiktsmessig og uavklart nasjonal tilleggsambisjon som betydelig fraviker Norges folkerettslig forpliktende klimamål. Kostnadene for oppnåelse er usikre, men kan å bli betydelige, uten at det foreligger gode vurderinger av om målet bidrar til en kostnadseffektiv eller virkningsfull klimafinansiering. Norge har allerede blant verdens høyeste forpliktende klimamål under Parisavtalen. Innsatsen bør prioriteres mot å innfri disse.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
Vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves.
Maren Grøthe.»
Fra behandlingen i energi- og miljøkomiteen:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at klimanøytralitetsmålet i sin nåværende form ble vedtatt av Stortinget 14. juni 2016 i forbindelse med ratifikasjonen av Parisavtalen. Et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte for vedtaket som fastsatte at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 2030, blant annet gjennom EUs kvotemarked og internasjonalt samarbeid. Målet har siden 2017 vært omtalt som et nasjonalt arbeidsmål i statsbudsjettene, og klimanøytralitet er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet, der alle nordiske land har tilsvarende mål.»
…
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til statsråd Bjelland Eriksens svarbrev tilhørende denne saken datert 8. desember 2025.
Disse medlemmer viser til at statsråden hverken oppklarer usikkerheten om klimanøytralitetsmålets betydning og konsekvenser eller presenterer regjeringens egen forståelse av klimanøytralitetsmålet. Statsråden omtaler klimanøytralitetsmålet som en «pilar» i det nordiske klimasamarbeidet og viser til at andre nordiske land har et klimanøytralitetsmål. Disse medlemmer vil påpeke at ingen nordiske land har et tilsvarende mål for 2030, og at det verken i dag eller tidligere har vært en harmonisert forståelse eller målsetting knyttet til slike nøytralitetsforpliktelser mellom de nordiske landene. Eksempelvis skal Danmarks nasjonalt lovfestede nøytralitetsmål oppnås innen 2050, og Sverige skal oppnå sitt innen 2045. Disse medlemmer mener derfor statsrådens henvisning til nordisk klimasamarbeid i denne saken er misvisende og understreker at et eventuelt hensyn til felles klimapolitisk «pilar» i Norden allerede ivaretas gjennom Norges lovfestede klimamål for 2050.
Disse medlemmer mener følgelig at klimanøytralitetsmålet totalt sett fremstår lite hensiktsmessig. Norge har en rekke ulike klimapolitiske målsettinger og ambisjoner utarbeidet over tid, med ulik innretning og tidvis motstridende målformulering. Videre viser disse medlemmer til at Norge i dag har blant verdens høyeste internasjonalt forpliktende klimamålsettinger samt ambisiøse nasjonalt lovfestede klimamål. Disse medlemmer mener ressursene og innsatsen må rettes mot å møte disse.»
…
«Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen bruker klimanøytralitetsmålet som et viktig argument for å kjøpe internasjonale utslippskvoter, senest i Prop. 1 S (2025–2026) som ga Klima- og miljødepartementet fullmakt på 15 mrd. kroner til kvotekjøp. Disse medlemmer mener at kvotekjøp bidrar til å kjøpe Norge fri fra våre egne klimaforpliktelser og rettferdige utslippskutt hjemme i Norge.
Komiteens medlem fra Rødt viser til at Klimautvalget 2050 anbefalte å avvikle målet med begrunnelse i at det skaper usikkerhet rundt hva som faktisk er Norges klimamålsettinger. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026 argumenterte Zero for å droppe målet med argumentasjon om at det er for dyrt, at utslippsreduksjonene er høyst usikre og at pengene kan brukes mye bedre og mer effektivt på andre tiltak og formål.»
Red. Klimarealistene:
Flertallet i energi- og miljøkomiteen hadde ikke flertallet i Stortinget bak seg, og fellesforslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt (i alfabetisk rekkefølge) fikk flertall med 55 stemmer mot 44 stemmer for å beholde klimamålet.
Stortinget vedtar derfor en helt nødvendig realistisk holdning i dette spørsmålet. Det er grunn til å håpe på flere slike vedtak.
Hva i all verden betyr det å väre klimanöytral? Värnöytral?
Og, hva betyr utslipp av de såkalte klimagassene, vanndamp og Co2. Vanndamp er det jo fullstendig umulig å kontrollere, og Co2 er ferdig med sin varmende effekt ved ca 400ppm. De förste 50% av varme effekten kommer ved de förste 20% av Co2 i atmosfären.
Det hele er altså et skuespill for de som ikke vet hva klimagasser er og hvor mye hver av dem betyr.
Vanndamp ca 85% og Co2 ca 15%, av det som gir klodn 15C i middeltemperatur. Om det da er mulig å måle? jeg gidder ikke å ta med lystgass og Metan i dette regnestykket, da begge er imaginäre gasser i atmosfären. Det er det en grunn til! De omdannes til andre gasser etter kort tid. i hovedsak vanndamp og Co2. Ellers kan jo de som er hysteriske merke seg at 99,9% av atmosfären består av 3 gasser. Nitrogen, oksygen og Argon. Med henholdsvis 78%, 21% og 0,9%. Det er en fantastisk blanding for alt og alle. Og ,ikke fjern Co2, da dör alt og alle.
De som önsker å fjerne Karbon, grunnstoffet, de önsker jeg lykke til med jobben. de kan jo starte med seg selv? (Det de har rundt seg som inneholder Karbon.)
Kjemisk CO2-fangst, opptak i skog og i havet
nasjonalt og globalt.
Den norske skogen og havet vårt bør inkluderes i klimaregnskapet.
La oss sjekke fakta om CO2opptak i skog og hav.
Jfr. IPCC og f.eks. Cicero er opptak i skog antatt til 25% og i hav til ca. 25% av all menneskeskapt CO2 utslipp.
IPCC sier at det globale utslipp i verden utgjør I 2023 var de globale CO2-utslippene omtrent 36,8 milliarder tonn1
Oppdatert CO2-regnskap for Norge blir da:
Totale utslipp er i 2025 er formelt oppgitt til: 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Opptak fra skog er oppgitt til noe over 20 millioner tonn per år.
Opptak fra havet: Det norske havet er beregnet til 2,58 millioner kvadratkilometer.
IPCC og diverse forskningsråd sier at samlet CO2 opptak i havet globalt er 36,8 milliarder tonn på et samlet areal på 361 millioner km2.
CO2-opptak av havet:
Havet tar opp omtrent 25 % av disse utslippene :
36,8 milliarder tonn × 0,25 = 9,2 milliarder tonn CO2
Av dette utgjør norskehavet 9,2 milliarder/361 mill. x 2,58 mill., som tilsvarer minst 65,75 millioner tonn CO2-ekvivalenter (25 kg pr. kvadrat kilometer).
Nettoutslippet til Norge samlet sett blir da:
+46,6 – 20 − 65,79 = −39,19 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Altså har vi et opptak som er omtrent dobbelt så stort som utslippet vårt.
Det vil si at vi ikke har noe som helst grunnlag for noen som helst tiltak for CO2 fangst noen som helst steder i Norge.
Ei heller elektrifisering av Nordsjøen, Melkøya, vindturbiner, solcelleparker, for å nevne noe.
Hvis vi regner i pengeverdi av dette så burde Norge i stedet forvente fra Europa og verden at de betaler til oss hvert år kr. 874 x 39,19 millioner = 34, 25 milliarder kroner frem til 2030 og deretter kr. 78,38 milliarder kroner/år (EU vil at kvoten skal prises til minst kr
2000/tonn). Det er intet mindre enn formidable beløp som vi i Norge kan få positive konkurransefordeler av jfr. eksport og dagens råtne kroneverdi.
Havets opptak er bevisst utelatt i enhver offentlig debatt her i Norge.
Det er ekstremt skremmende at msm, NRK og TV2 ikke vil legge frem slike dokumenterbare tall og slå bein under fantastene som er i ferd med å ruinere landet vårt.
Kilder:
Energi og Klima: Om lag en fjerdedel av menneskeskapte CO2-utslipp havner i havet2
.
Bjerknessenteret for klimaforskning: Havet tar opp en firedel av våre CO2-utslipp3
.
Forskning.no: Havet har tatt opp nær en fjerdedel av CO2-utslippene1
.
Netto-opptak av CO2 i skog – Klimarealistene
Størrelse på havet globalt:
Havet dekker omtrent 361 millioner km²5
.
Størrelse på havet rundt Norge:
Norges eksklusive økonomiske sone (EEZ) dekker et område på omtrent 2,58 millioner km².
Legg til skogen og taren og norge er allere klima noytral. Klima Loven er en hemsko for norsk industri og næringsliv og bør fjernes, denne lov er innført gor å lydigjøre stortimget for å hevde kloma krise svindelen og klima kvoter er ligitimt.
Vettet siger inn.
En må få inn CO2 opptaket i skog med i regnestykket. Høyre hadde dette som forslag på et landsmøte. Men ble stemt ned av Erna fløyen.alle andre land har det inkludert, så hvorfor vi skal gjøre det annerledes er ikke annet enn politisk prestisje. Nå er Søreide Eriksen en del av Erna fløyen så jeg forventer ikke store endringer! Jeg håper å bli positivt overrasket!
Norway’s emissions in 2024 were just under 32 million tons CO2, almost the same as New Zealand; and around 10% of that of the UK and Australia; while China’s were 11,173 million tons. And please remember that half of human emissions are naturally sequestrated by the biosphere and oceans; so divide by 2!
Norway, New Zealand, Australia and UK could disappear below the waves tomorrow and the atmosphere would not not notice
Men hva er egentlig poenget med å ta med skogen i klimaregnskapet da? Eller i det hele tatt å føre et regnskap over utslipp av CO2 eller metan, som begge må være helt uten betydning for det globale klimaet? For det finnes nok ingen enkelt gass i atmosfæren som har en netto oppvarmende effekt, og beviselig heller ikke vanndamp og skyer, som det er så mye mer av.
Planeten Venus, som har en veldig tykk og tett atmosfære, der CO2 utgjør 96,5%, har en overflatetemperatur på 460-470 gr.C. Men denne temperaturen blir ikke skapt av noen drivhuseffekt, men heller av det høye atmosfæretrykket, som er 92% høyere enn på Jorda. For nå har man funnet ut at forhøyet overflatetemperatur hos planeter som har en atmosfære, kan forklares bare med antatt atmosfæretrykk, og at atmosfærens innehold av såkalte klimagasser ikke har noen betydning. Trykk skaper temperatur, noe som jo også gjelder for Jordas atmosfære, og ikke minst for Jordas indre. Men selvsagt er det innstrålinga fra sola som er den desidert viktigste faktoren for jordas klima.
Hva er egentlig poenget med å ta med skogen i klimaregnskapet? Vi trenger vel da å kutte mindre på utslipp av såkalte klimagasser ellers, fordi den uberørte skogen binder en god del karbon.
Men uansett inkludering av skogen eller ikke, så vil vi jo fortsatt anerkjenne dette absurde systemet med kvoter på utslipp av CO2 eller metan. For på dette nettstedet er det vel neppe noen som tror på dette narrativet om at utslipp av såkalte klimagasser faktisk fører til global oppvarming, klimaforandringer og mer ekstremvær? Som i alle fall jeg har forstått det etter det jeg har lest meg til bl.a. på dette nettstedet, så eksisterer det ingen som helst fare for dette. Derfor bør alle krav om å føre noe klimaregnskap avvises av både offentlige instanser og private som blir pålagt dette. Hvis alle, eller så mange som mulig står sammen mot dette uvesenet, så bør det være en god sjanse ti å bli kvitt det.
Du har fullstendig rett. Holder man på å snakke om CO2 utslipp er man på en måte med på å anerkjenne at menneskeskapt CO2 innvirker mye klodens temperatur. Menneskeskapt CO2 er fullstendig uinteressant med tanke på klodens klima, fullstendig.