Regissert klimadebatt farlig for demokratiet

Klimanytt nr. 366 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av: Ole Henrik Ellestad.

Kjetil Rolness ‘roper i skogen’ og ønsker seg en saklig klimadebatt etter vitenskapelige prinsipper. I Aftenposten betegner MDG ham umiddelbart som ‘den nye type klimafornekter’. I klimasaker er ‘medieskogen’ et gedigent, fortegnet villnis med feil svar velsignet av redaktørene.

Ytringsfriheten og demokratiet

Kjetil Rolness slår et slag for ytringsfriheten og en nedkjøling i klimadebatten for å slippe alle fantasiskremslene (Aftenposten 14.9). Pinlig at «Oljeboka» til Øystein Sjølie måtte utgis på eget forlag etter at 7 forlag takket nei. De ser ikke samfunnsbehovet for en edruelig klimaversjon som bakgrunn for nedleggelse av Norges desidert viktigste næring. Jon Naustdalslids «Klimatrusselen. En trussel mot demokratiet» led samme skjebne. Intet nytt, Klimarealistene har erfart systematisk utelukkelse i 15 år, andre mye lenger.

Rolness hevder at vi trenger en fornuftsbasert, kildebelagt motvekt til flere tiår med katastrofetenkning knyttet til miljø og senere klimakatastrofer. Dit er det svært langt frem. I miljøorganisasjonenes anlagte rettssaker mot Staten avviser Staten den edruelige motekspertisen om naturlige variasjoners dominans. Det ville jo undergrave politikernes klimapolitikk. De satser på overordnet argumentasjon om at Stortingsvedtak står over grunnlovens generelle henvisning om retten til en miljø- og klimariktig klode, mens miljøorganisasjonen boltrer seg i klimausannheter som får stå uimotsagt.

Rolness artikkel kommer samtidig med at Berit Ås minnes for sin kamp mot hersketeknikker. Politikere, myndigheter, medienes og miljøorganisasjonenes regi i klimasaker er perfekte eksempler på bruk av hersketeknikker og manglende respekt for vitenskapelige prinsipper i kampen om definisjonsmakt. Samtidig avledes oppmerksomheten fra klima-observasjoner og -historikk samt et omfattende internasjonalt forskningsmateriale om naturlige variasjoners betydning fra tiden før CO₂-utslipp fikk betydning (etter 1950). To fluer i ett smekk.

Ingen klimakrise eller økte ekstremeffekter

‘Sannhetene’, politisk vedtatt av IPCC i ‘Summary for Policymakers’ (se KN 236 og KN 238), skal være den opphøyde, vedtatte standard. Andre, selvetablerte grupper kan utgi rapporter basert på urealistiske scenario så lenge budskapet eskaleres slik politikerne og redaktørene foretrekker. Hjelper ikke det kan man spe på med Al Gore, Greta Tunberg, Extinction Rebellion mm. og friste norske forskere til å bli med som ‘nisser på lasset’. At det i siste tiårs IPCC-rapporter ikke benyttes ordet klimakrise og ikke dokumenteres tendenser til økte ekstremeffekter, preller av som vann på gåsa. Det er jo bare å definere et nytt, antatt ekstremsenario så biter mediene på agnet. Man finner alltid forskere som er villige til å uttale: ‘Det blir verre i fremtiden’, ‘Vi er bekymret’ eller ‘Det er mye verre enn vi hadde trodd’.

Informasjon om klodens naturlige variasjoner gjennom 4.5 milliarder år og de senere århundrer med liten effekt fra økt CO₂ er kjettersk i vårt Hallelujaland og betegnes som klimafornekting. Selv om vi befinner oss i en geologisk istidsperiode, Pleistocen, og har hatt en mer fruktbar klode hele 7 C varmere enn nå, er ‘het klode’ med dens undergang vedtatt.
Grunnlovens §100 som pålegger myndighetene å legge opp til en ‘opplysende offentlig samtale’, neglisjeres, men det er visstnok ikke klimafornekting å fornekte betydningen av naturlige variasjoner. Beregningsmodeller er opphøyet til politikernes sannhet. De er veldokumentert feilaktige (KN 308, KN 267 og KN 325). Ingen vil benytte så dårlige modeller til investeringer. Men samfunnets skatteinntekter og oljefond kan sløses bort.

Grelle eksempler og unnlatelser

J. K. Dagsvik og S. H. Moen fra Statisk sentralbyrå fant at temperaturvariasjonene fremkommer i anerkjente, lange tidsserier innenfor historiske rammer. Dagsvik er en internasjonalt, anerkjent forsker på behandling av tidsserier (KN 346). Da kastet ‘klimaeliten’ seg over ham: «En verdiløs analyse» uttalte CICEROs Bjørn H. Samset (som ikke er ekspert på tidsserier) som Rolness omtaler, som klimamoderat. Samset kommer med utsagn som det passer ham. Under NRKs valgkampsending i 2017 hevdet han det var flere og sterkere orkaner. Tolv år med ‘orkantørke’ i Kariben som årlig har et gjennomsnitt på 1.6 sterke orkaner som når land (KN 205), fortiet han.

Hva refuseres av IPCC og i mediene? Solsystemets planeter og deres måner er blitt oppvarmet i moderne tid, Mars med 0.5 C (NASA, Solar Grand Maximum største på 8000 år) – også Jordkloden. Stratosfæren, Antarktis og andre kaldere områder (delvis Arktis) avkjøles med økt CO₂ grunnet atmosfærisk inversjon (varmere med høyden, KN 300). Varmetopp 2023/24 var for varm til å skyldes CO₂ (KN 364). Samsvar fra 1983 mellom redusert skydekke og økt solinnstråling med tilhørende temperaturøkning – klodens termostat.

Hver av dem dementerer flere av de klimaskremslene Rolness sikter til. Samlet dokumenterer de at det ikke er noen konsensus, at modellene er direkte gale, og at det kastes bort titalls milliarder kroner på feilaktige klimatiltak uten klimaeffekt.

Rasmus Hansson og klimausannheter

Bekreftelsen på Rolness riktige poenger kom dagen etter fra MDGs Rasmus Hansson som har ¨klippekort’ i Aftenposten med politiske klimainnlegg ikledd ‘keiserens nye vitenskapelige klær’: «Rolness er blant de nye klimafornekterne». «Det er en konspirasjonsteori at klimamoralister undertrykker folk som vil fortelle om den egentlige klimasannhet». «Å bagatellisere omfattende tørke, sterk reduksjon i matproduksjon, store folkeforflytninger og massive endringer i økosystemet er farlig» messer han videre på tradisjonelt MDG-vis.

Alt er galt. For ifølge IPCCs rapporter fra 2012 og utover er det ikke økt tørke eller økte tendenser til ekstremvær, heller ikke i Norge (KN 314). Matproduksjonen er rekordhøy (FAOs statistikk fra 1961) her representert ved maisproduksjon i USA (sort kurve). Den øker med høyere temperatur (rød kurve) og CO₂-mengder (blå kurve), helt som forventet. Økt CO₂ domineres av varmere hav/natur (sola), bare 25 % fra utslipp (Harde/Salby https://scienceofclimatechange.org/volume-2-3-december-2022/). Under COVID ble utslippene redusert med 5-6 % uten observert CO₂-reduksjon. Utslippsreduksjon hjelper ikke når havet og naturen dominerer tilførselen.

Kloden er blitt ca.15 % grønnere siden satellittmålingene startet i 1979. Det gjelder også kritiske områder som Sahel og andre ørkenrandsoner. Norsk vegetasjon tar opp våre utslipp (https://klimarealistene.com/netto-opptak-av-co2-i-skog/), så Norge er utslippsfrie selv om Erna Solberg har nedlagt forbud mot det faktumet. Heller ikke Dag Hessen, som Rolness også omtaler som moderat, har fått med seg dette.

Det foreligger heller ingen klimaårsaker til kriger (PRIO) eller folkeforflytninger ut over det vanlige ved ekstremvær rundt om på kloden. Kortsiktige værhendelser på kloden får krigsoverskrifter forkledd som klima som er 30-års perioder.

Konklusjon

Ifølge IPCCs egne rapporter er det ingen klimakrise, og ingen økende tendens til ekstremvær globalt, heller ikke i Norge. FAO rapporterer rekordavlinger og kloden er 15 % grønnere på 40 år. Ingen klimaflyktninger, men værflyktninger. Norges CO₂-utslipp kompenseres av skog og annen vegetasjon regnet etter EU-metoden.

Kjetil Rolness artikkel og Berit Ås bevisstgjøring av hersketeknikker søker å ta slike forhold i betraktning og frigjøre klima-forskning og -debatt fra 40 års klimademagogi. Rasmus Hanssons innlegg bekrefter behovet og viser norsk redaktørkollegiums ansvar for den offentlige debatts dommedags-profetier.