Forfattet av Professor, dr. philos Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Netto opptak av CO2 i norsk skog er en joker i klimaregnskapet, og dette blir viktig i dag siden alle norske kommuner pålegges å redusere utslipp til egen kommunal atmosfære med dyre og tildels desperate tiltak som ikke har noen målbar virkning på vårt globale klima. Her er en viktig og objektiv gjennomgang over problemstillingen (Ingress lagt til av redaksjonen).
Netto-opptak av CO2 i skog
I 2022 var netto-opptaket i skog nær 18,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter (MtCO2e). Nettoopptak regnes som differansen mellom CO2 som bindes i tilvekst og avgang ved hogst, drenering av organisk skogsjord og naturlig mortalitet. Det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var i 2022 48,9
millioner tonn CO2-ekvivalenter. Netto opptak i skog tilsvarte dermed 37 prosent av klimagassutslippene i de øvrige sektorene.
Dagens rapportering minimerer skogens rolle i CO2-opptak ved at hogst av tre regnes som et tap, mens det også gir en gevinst ved at trebaserte produkter erstatter andre produkter som gir CO2-utslipp i andre økonomiske sektorer. Inkluderer man dette bidraget i CO2-regnskapet leverte Norges skogbaserte
sektor et positivt bidrag på 30 MtCO2e i 2022, altså 62% av CO2-utslippet i Norge i 2022. Dette er beregnet å øke til ca. 35 MtCO2e i 2035 for så å falle til knapt 30 MtCO2e i 2040, men deretter igjen stige til drøyt 40 MtCO2e på slutten av dette århundre [2]. Totalutslippet av CO2 i 2023 var 46.7 MtCO2e så man ser at skogbruket ved en svært moderat klimapolitikk om kun et par tiår vil dekke opp hele det norske CO2-utslippet. Det er derfor ingen grunn til dyre og desperate tiltak for å sette opp et såkalte net zero-mål for Norge. Uheldigvis har norske politikere pålagt Norge langt strengere regler enn det EU har lagt opp til i sin klimalov etter den siste justeringen i 2020 [3]. Hvis Norge hadde byttet til samme regnemåte som EU, men uten å endre måltallet om 55% kutt, ville bare dette medført at Norge kunne hatt 10 MtCO2e høyere årlige utslipp. Med andre ord, en langt slakere og mindre kostbar bane i utslippskuttene.
De to store utslippskildene i Norge er veitrafikken (Norge er stort land med stort transportbehov!) og petroleumsindustrien. Siden Norge i motsetning til EU har en 100% fornybar strømproduksjon er det kun marginale kuttmuligheter utenfor disse to sektorene. Allikevel har man lagt opp en urealistisk klimapolitikk som blant annet skal kutte nær sagt alle CO2-utslipp i jordbruket som står for ca. 10% av CO2-utslippet. Men distriktskommunene som har store jordbruksarealer har også store skogsbruksarealer som norske politikere har valgt å nærmest ikke telle med siden de har lagt seg på en regel om at kun meropptak av skog i forhold til netto-opptak i 1990 skal telle med i det norske klimaregnskapet.
Vi får dermed liten og ingen effekt av den store skogplantingen etter krigen. Dette medfører helt
urimelige krav til dyre mikrokutt i kommunene som koster langt mer enn de smaker. Og det fører til at hver eneste kommune må bruke mye menneskelige og økonomiske ressurser på klimaplaner som stort sett har negative konsekvenser for innbyggerne.
Vår konklusjon er at kommunene skal ta med CO2-opptaket i skog og trekke det fra utslippet av CO2 fra andre sektorer. Er dette negativt eller nær null så bør man ikke bruke ressurser på klimaplaner, men heller bruke sine ressurser på tiltak som gir en bedre hverdag for innbyggerne.
Utslipp/opptak av CO2 i kommuner og fylker
Hvordan finner vi en oversikt over netto utslipp eller opptak? Miljødirektoratet har laget oversikter over utslipp fordelt på sektor (2009-2022):
Utslipp av klimagasser i Norges kommuner og fylker – miljodirektoratet.no
Her gir man navnet på sin kommune i søkefeltet og får da en graf som viser fordeling over ni ulike sektorer. Til høyre for kommunenavnet får man også totalt utslipp i CO2-ekvivalenter (alle gasser er da regnet om til CO2-utslipp).
Ved å trykke på Tabell får man tallene i grafen uttrykt som tonn CO2-ekvivalenter. Man kan også laste ned resultatene som et Excel-ark ved å trykke på tabellsymbolet helt ute til høyre på samme linje som Graf og Tabell befinner seg.
Tilsvarende fins grafer og tabeller for utslipp og opptak i skog og annet areal for
2010 og 2015:
Utslipp og opptak fra skog og arealbruk: For kommuner – miljodirektoratet.no
Negativt tall viser netto opptak.
Vi bruker Sunnfjord kommune som eksempel og finner at utslipp i 2022 er
107 476 tonn CO2-ekvivalenter.
Opptak av CO2 fra arealbruk var 156 250 tonn CO2-ekvivalenter. Langt det meste
fra skog med et opptak på 153 250 tonn.
Fagfolk fra en rekke naturfaglige disipliner har lenge påpekt at CO2-opptaket i skog burde vært med i Norges klimaregnskap. Prof. Kvalheim viser her på en utmerket måte hvorfor:
– Dersom CO2-opptaket i skog holdes opp mot utslippet av CO2 fra andre sektorer, ser det ut til at Norge havner i negativ balanse, eller nær null. Dvs. at CO2-opptaket i skog – om det hadde blitt regnet med – minst ville nullet ut hele CO2-utslippsproblematikken for Norge. Som Kvalheim sier: «Er dette negativt eller nær null så bør man ikke bruke ressurser på klimaplaner».
Det bekymringsverdige – ja, rent urovekkende – i det hele er da hvorfor både Solberg- og Støreregjeringen har satt seg i mot å ta med CO2-opptaket for skog i vårt nasjonale klimaregnskap?
Har de et motiv de ikke vil snakke om, nemlig at de ikke ønsker at dette skal kunne brukes til å bremse deres selvskadende jakt på de samme dysfunksjonelle og ulønnsomme energialternativene som er i ferd med å avindustrialisere og fattiggjøre store deler av EU?
Mer brutalt sagt: Er de i virkeligheten så opptatt av å posere som «klimakorrekte» for EU at de er villige til å spille bort Norges naturlige energitekniske konkurransefortrinn på utenlandskabler/tap av nasjonal strømkontroll og dysfunksjonelle energiløsninger som raserer næringsgren etter næringsgren?
Merk: Hvis de banker også EUs fjerde energimarkedspakke – som ytterligere vil svekke Norges energipolitiske råderett – gjennom i stortinget, er det ikke tvil om hvor dette landet ligger.
Det blir mer og mer klart at noen andre enn de medlallende stortingspartiene og kunnskapsløse mediene må ta et oppgjør med våre styresmakter på dette.
Sverige och Finland tillämpar i sin officiella koldioxidbalans i princip inget alls av skogens koldioxidupptag, varför begreppet nettonoll I dessa länder, enligt EUs nomenklatur, blir helt missvisande.
Enligt Skogforsk Sveriges analys från början av år 2019, uppgår upptaget av den svenska skogen till171 miljoner ton koldioxid per år från atmosfären. Mängden trädbiomassa har då inräknat stubbar, rötter, grenar, blad och barr. Tillväxten är större än avverkningen, varför nettoökningen är ca 35 miljoner ton koldioxid, och ökande. Vid denna tidpunkt var det svenska samhällets bruttoutsläpp av koldioxid 53 miljoner ton koldioxid och minskande.
Om jag låter bli matematiskt trixande med siffrorna har den svenska skogen ett upptag som mer än trefaldigt överstiger det svenska samhällets utsläpp av koldioxid.
Den svenska skogens areal är ca 28 miljoner hektar, medan den norska är ca 10 miljoner hektar och den finska knappt 23 miljoner hektar.
Om jag räknar om den svenska skogens koldioxidupptag ’till norska förhållanden’ skulle den norska skogen ha ett upptag om 61 miljoner ton koldioxid per år, att jämföra med det norska samhällets bruttoutsläpp om 49 miljoner ton koldioxid.
Jeg mener noen politikere har uttrykt at det ikke skal være for enkelt for Norge å oppfylle de selvpålagte og unødvendige målene i Paris-avtalen, og derfor skal ikke skogen med i CO2-regnskapet.
Åkesson oppsummerer her på linje med Kvalheim når han skriver:
«Om jag räknar om den svenska skogens koldioxidupptag ’till norska förhållanden’ skulle den norska skogen ha ett upptag om 61 miljoner ton koldioxid per år, att jämföra med det norska samhällets bruttoutsläpp om 49 miljoner ton koldioxid».
Jeg må derfor spørre igjen: Hvorfor ønsker ikke våre regjeringer å ta med CO2-opptaket for skog i vårt nasjonale klimaregnskap – når det til og med viser et solid netto CO2-opptak?!
Som både Kvalheim og Åkessons kalkyler sier, så ville jo et slikt klimaregnskap gjort det unødvendig å bruke enorme offentlige midler på subsidiering av dysfunksjonelle og ulønnsomme «klimaprosjekter». Som i tillegg har vist seg å være enormt strømkrevende og miljøraserende foretak.
Det er vel ikke bare skog som forbruker co2. Hele resten av planteriket på land er vel også med på jobben. Norge har også enorme havområder som har mye plankton som vel også forbruker co2. Eller tar jeg feil. Er det noen eksperter her som kan opplyse meg
Jeg lurer faktisk på hvordan dette passer inn i BERN- modellen som har ulike opptaksmekanismer for menneskeskapt CO2 ift. det naturlige, altså at naturen sorterer CO2 etter kilde. Det naturlige har vel en oppholdstid på 4,5 år (IPCC), mens noe av det antropogene har en uendelig oppholdstid (BERN-modellen og IPCC). Les også Ed. Berry SCE 2023. Kanskje er det skogen som har evnen til å sortere ut CO2 molekyler fra menneske og nekter å ta dem opp? Go figure…… 🙂
Hva med opptaket av CO2 i havet utenfor Norges kyst? Det vil vel kanskje overgå opptaket fra skog og vegetasjon på land.
Forøvrig er hele opplegget med et ensidig fokus på utslipp av CO2 og CO2 regnskap ganske så forgjeves og utopisk, siden det ikke finnes noen holdbar vitenskap som viser at dette vil ha noen virkning på atmosfærisk nivå på CO2 nivået (jf nedgangen under pandemien), i tillegg til at CO2 i atomosfæren trolig heller ikke har noen signifikant betydning for klima eller temperatur.
Når det er sagt, vil alle tiltak som gjøres i Norge, EU og USA for reduksjon av CO2, bli mer enn kompensert med en økning i utslipppene fra Kina, India, Russland og land utenfor OECD. Så dette er symbolpolitikk på sitt verste og mest naive.
[…] også kritiske områder som Sahel og andre ørkenrandsoner. Norsk vegetasjon tar opp våre utslipp (https://klimarealistene.com/netto-opptak-av-co2-i-skog/), så Norge er utslippsfrie selv om Erna Solberg har nedlagt forbud mot det faktumet. Heller ikke […]