Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Dette er en utvidet artikkel fra Klimanytt 382.
I Klimanytt 377 fortalte vi om oppvarming av Arktis ved stratosfærisk vind fra ekvator i mørketiden. Dette kan vi se et tydelig eksempel på ved målt ismengde rundt Svalbard i år (2025). Da mørketiden var slutt i mars ble det rapportert at det aldri hadde vært målt så lite is rundt Svalbard. Men da virkningen av stratosfæreoppvarmingen tok slutt i april vokste ismengden til et maksimum sent i mai. I løpet av juni ble det isfritt rundt Svalbard.
Av Jan-Erik Solheim
Medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd
Figuren viser Meteorologisk institutts beregnet isareal i en sektor rundt Svalbard. Isarealet (sort kurve) er sammenlignet med middelverdi og standardavvik for normalperioden 1991-2020. De brutte linjer viser maksimum og minimum målt i denne perioden. Vi ser at det i november 2024 og i korte perioder i februar og mars 2025 var mindre is enn målt i normalperioden. Dette ga avisoverskrifter. Men isarealet økte i april, og først omkring 1. mai startet issmeltingen, en måned senere enn normalt. Dette er ikke kommentert i media. I Norge merket vi en kald vind fra nord i april og mai. Fra Tromsø meldes det om nysnø på bakken langt ut i mai. «Det var en seig vinter» fortelles det på kysten av Troms. Det er først og fremst vindens retning og styrke som bestemmer isgrensen på havet i Nordatlanteren.
Isen beveger seg sørover
I KlimaNachricten har Dr Hans-J. Dammschneider skrevet en artikkel som viser resultatet av en analyse av ukentlige iskart fra den kanadiske istjenesten i en 10-års periode fra februar 2015. Han har bestemt beliggenhenten av iskantens avstand fra Nordpolen i forskjellige sektorer i den arktiske del av Nordatlanteren i denne perioden. Figuren nedenfor viser iskantens beliggnhet i sektoren 0-10oE, Den omfatter en del av Framstredet vest for Svalbard.
Vi ser at iskantens avstand fra Nordpolen har variert fra mer enn 1250 km (2020) til under 850 km (2021). Siden 2015 har iskantens avstand fra Nordpolen i gjennomsnitt økt med 75 km i denne sektoren. Han har også analysert iskanten i sektorer lengre øst og vest. De viser også en bevegelse sørover av iskanten. Kartet nedenfor viser hvor hans sektorer ligger i forhold til Svalbard og Grønland. Han har også analysert havets overflatetemperatur (SST) i tre områder mellom 75o og 76o N. Områdene han brukte i sin analyse av iskanten og havtemperatur er vist på kartet nedenfor.
Kaldere hav sør for Svalbard
Figuren viser at havoverflatetemperaturen (SST) sør for Svalbard (75-76N, 15-20E) har sunket 0,75oC de 5 siste årene. To ganger (2020 og 2024) har den vært under null oC. Avkjølingen er større lengre øst. Dammschneider viser at vintertemperaturen i Barensthavet synker mens sommertemperaturen er konstant. Det spekuleres på om mer is og kaldere hav er de første tegn på en kommende avkjøling (KN 373, 360. 359)
Nordøstpassasjen åpnet som vanlig 21. juni
I følge Barents Observer er to lasteskip og en LNG tanker underveis østover langs Sibir til Stillehavet. De følges av to atomisbrytere da det meldes om is opp til en meter tykkelse. Putin ønsket å doble transporten gjennom Nord-Østpassasjen til 80 mill tonn i 2024. I fjor ble den redusert til 38 milll tonn. I et møte med med Putin i Murmansk forklarte Direktøren for den Nordlige Sjøruten Sergei Zybko at forskere ved Arktisk og Antarktisk forskninsinstitutt har kommet til at det ikke blir forandring i de vanskelige isforhold nord for Sibir før etter 2050 (se også KN 373). I mellomtiden bygges det flere isforsterkete skip og enda kraftigere atomisbrytere.
Mens vi venter på at Nordpolen blir isfri om sommeren slik som varslet av Al Gore i sin Nobelpristale i 2007 og IPCC i sine rapporter, fraktes turister med atomisbryter til Nordpolen. I år hadde atomisbryteren med en el-bil til Nordpolen til bruk for russiske krigshelter og andre utvalgte.
Tabellene til H.-J. Dammscneider
er hentet fra hans artikkel fra juni 2025:
Sea ice extent in the subarctic North Atlantic … current developments since 2015
and an AMO-based trend assessment på nettstedet IFHGK, Zug, June 2025.
Noen ord om sommerens tilstand i Nordvestpassasjen, siden seilskuta Statsraad Lehmkuhl i april la ut på en 12 måneder lang seilas under navnet One Ocean Expedition, der planen er å gå gjennom Nordvestpassasjen i aug/sept. Den ligger pr. dato i Nuuk (Godthåb) før den dreier vest og krysser Baffinbukten, over til begynnelsen på passasjen ved Pond Inlet i Canada, og derfra gjennom til Gjøhavn og så Cambridge Bay, som må antas å by på de mest usikre isforholdene.
Statsraaden er ikke isforsterket, så vi får håpe at dette går bra, når Nordvestpassasjen nå oppgis å ha den tredje høyeste havisutbredelsen på over 2 tiår.
Jfr. at data fra Canadian Ice Service viser at havisområdene i perioden fra 25 juni til 16 juli 2025 fortsatt er over gjennomsnittet (helt til høyre) og enda større enn ved starten av målingene i 1981 (helt til venstre).
I år, for perioden 25 juni – 16 juli, er nivåene altså de tredje høyeste på over 20 år.
https://wattsupwiththat.com/wp-content/uploads/2025/07/Arctic-NW-Passage.png
Att SST kring Svalbard visat trendmässig temperatursänkning under senare år hänger helt och hållet med att AMO nu gått in i en ‘kallare fas’. Just kring Svalbard, liksom vid Labradorhavet, har AMO/Golfströmmen värme/kyla-inversionspunkter, vilket gör att utvecklingen av AMO bäst kan identifieras därstädes.
Hei Gøran,
du skriver at det forhold at SST rundt Svalbard har vist en trend med temperaturreduksjon de siste årene i sin helhet skyldes at AMO nå har gått inn i en «kaldere fase», herunder at området er et varme/kulde-inversjonspunkt som gjør at utviklingen av AMO best kan identifiseres der.
Økt isutbredelse for hele Arktis de siste 7 årene kan imidlertid indikere at nedkjølingen også favner videre enn bare området rundt Svalbard? Kan det også være andre forhold enn AMO bak det, eller skyldes dette mest trolig de samme forhold som du beskriver? Se graf her:
https://portal.nccs.nasa.gov/datashare/polar/CSIC/NH_yearly_plot.png
Hej Gunnar!
Tack för respons! Efter lite betänketid vill jag svara så här: den Arkiska anomolin inkl. förändringar i Arktis isutbredning, bedömer jag själv som en funktion av två förhållanden:
1. AMOs växlingar;
2. Frekvensen av seismiska undervatteneruptioner i skalan 4-6 magnitud, som sker i Atlantic Ridge med särskild betoning på det som sker i Arctic Ocean, bl.a. Gekkel Ridge, som är en utlöpare/fortsättsättning på Atlantic Ridge; (Arthur Viterito har i ett flertal vetenskapliga studier påvisat verkan av undervattenseismisk aktivitet i Atlanten, Indiska Oceanen och Pacific)
På samma sätt sker i Västantartik motsvarande växlande eruptionsförhållanden i den sydliga förlängningen av Antlantic Ridge. Därstädes omväxlande isutbredning är också betingad av det stora antalet vulkaners aktivitet under ‘is och vatten’.
Det betyder sammanfattningsvis helt enkelt att isförhållandena i såväl Arktis som Antarktis inte alls har något med vare sig koldioxidhalter eller meridional advektion. Värmen kommer underifrån.
Hei. Denne artikkelen var litt moro. (Rød atomdrevet isbryter)Jeg reiste sommeren 2008 med en russisk diger isbryter fra Anadyr i Russland (andre siden av Beringstredet. Vi gikk hele Nordøstpassasjen fra Anadyr til Murmansk. Vi var 95 passasjerer fra hele verden. Ombord var det professorer, forskere mm som holdt foredrag for oss hver dag. Det var 2 helikopter og noen zodiaken, men helikopter ble oftes brukt da det var mye og tykk is nesten hele veien. Vi var iland både 2 og tre ganger hver dag. Da vi forlot Novaija Zemja mot Murmansk, møtte vi en diger atomdrevet rød isbryter, de tutet og gikk rundt oss flere ganger. Dette ble et morsomt øyeblikk fra turen som tok en måned. Herlig tur.