Sola styrer klima
Klimarealistenes logo består av en gul sol og en kurve som har en blå del (kald) og en rød del
(varm). Dette skal vise at det er sola som styrer klimaet med periodiske variasjoner som gjør det kaldere og varmere på jorda. Et mål for solas aktivitet er antall flekker som kan ses på solskiven. Solflekkvariasjonene er observert fra 1612, og den viser perioder på 8 – 15 år med 11 år som middel-verdi. Den korte solperioden på 11 år betyr lite for klima. En lang periode på omkring 200 år er mye viktigere.
Av Jan-Erik Solheim
Professor em. astrofysikk
Universitetet i Tromsø
Klimanytt 344 forteller at den nåværende solflekkperiode nr. 25 er moderat til svak, og at vi er på vei inn i et dypt minimum. Klimanytt 360 viser at solas variasjoner kan skyldes påvirkning av planetene i solsystemet. Siden vi kjenner planetenes baner og deres masser, kan denne påvirkningen beregnes framover i tid. Vi har et forutsigbart klima. I begge Klimanytt varsles en svakere sol og et kaldere klima dette århundre.
Den korte solflekkperioden.
Figuren nedenfor viser daglig solflekktall (gult),månedsgjennomsnitt (sort) og en glidende middel-verdi (rødt) ajourført til 1. januar 2025. Av grafen ser vi at vi nå er nær maksimum av nåværende solflekkperiode og at toppen er litt høyere enn den forrige. Avstanden mellom toppene er omtrent 11 år. En prognose (stiplet kurve) viser at toppen nås i begynnelsen av 2025.

Den lange solflekkperioden
Denne perioden er på omkring 200 år og består av en kald del, hvor solflekkperiodene er lengre enn 11 år og en varm del hvor de er kortere enn 11 år. På det kjølige 1800-tallet var solflekk- periodene lengre enn 11 år. Det var slutten av Den lille istiden. På det varmere 1900-tallet var solflekkperiodene kortere. Fra år 2000 har solflekkperiodene vært 11 år eller lengre.
Overgangen til lengre solflekkperioder tyder på en ny liten istid i slutten av dette århundre. Den russiske solforskeren Abdussamatov har konstruert en solflekkindeks som er produkt av solflekkperiodelengde og midlere solflekktall.
Er denne over 700 i minst tre solflekkperioder har vi en varm periode og er den under i minst tre perioder har vi en kald periode. Solflekkindeksen for solflekkperiodene de siste 200 år er vist nedenfor:

Varm: gult. Kjølig: rødt (Abdussamatov 2024a)
Varmetoppen ved århundreskiftet er passert
Når solflekkindeksen minker, så får jorda mindre varme. Men på grunn av havet store varme- kapasitet tar det minst tre solflekkperioder før det får virkning på den globale temperaturen.
Virkningen av en svakere sol forsterkes blant annet ved at det blir mer snø og is som reflekterer stråling, mindre fuktighet og CO2 i atmosfæren, som da slipper ut mer stråling til verdensrommet – i tillegg til mindre plantevekst. Resultatet er en avkjøling som vist i figuren:

Endring av Global temperatur (Abdussamatov 2025b)
Vi ser at den globale temperaturen for alvor begynner å synke omkring 2040 og at det har blitt 1,2ºC kaldere omkring 2070. I tillegg til denne jevne kurven har vi kortvarige opp og ned hendelser som vulkanutbrudd, el Nino etc.
Oppvarmingen fram til omkring 2030 vil forsvinne og det er mulig vi går inn i en ny liten istid fra 2070.
Vi bør forberede oss på et kaldere klima
istedenfor å innføre
unyttige tiltak for å stoppe global oppvarming.
Takk for interessant innspill om solas betydning for endring av global temperatur.
Dette i kontrast til IPCCs CO2-hypotese som banalt og ensidig framskriver global temperatur i takt med atmosfærisk CO2-økning, der naturlige sykluser (herunder solsyklusene) avvises omtrent fullstendig.
Nesten alle solforskere som ikke har trosbekjent seg til den enøyde CO2-hypotesen er enige om at vi er på vei inn i en kaldere solsyklus i tiårene framover. Men min gjennomgang av ulike solforskeres estimat for inntreden og varighet av en slik kaldere periode varierer.
Her skriver f.eks. Solheim at:
«Vi ser at den globale temperaturen for alvor begynner å synke omkring 2040 og at det har blitt 1,2ºC kaldere omkring 2070. I tillegg til denne jevne kurven har vi kortvarige opp og ned hendelser som vulkanutbrudd, el Nino etc. Oppvarmingen fram til omkring 2030 vil forsvinne og det er mulig vi går inn i en ny liten istid fra 2070.»
Solheims åpning for enda kaldere forhold etter 2070 synes å bryte noe med tidsangivelsene hos f.eks. professor i astrofysikk Valentina Zharkova. Zharkova ble internasjonalt kjent for sine funn innen «sunquakes induced by flaring processes», publisert i Nature 1998 som sentrale bidrag til å forstå bakgrunnen for solvariasjoner med effekt for jordens klimafaser. Zharkova hevder at vi pr. 2024 allerede skal ha entret et nytt Grand Solar Minimum, at vi vil gradvis få merke den nedkjølende effekten av dette i årene framover, og at det vil ende med et fall i global temperatur på ca. 1 grad Celsius de neste 30 år, men at klimaet vil stabilisere seg igjen etter 2053, sitat:
«….such abrupt changes depend on the cycles of solar activity. When the Sun is less active, its decreasing magnetic field causes a decrease in irradiance. Less solar radiation means less heat. According to Zharkova, such a change occurs every 350-400 years (grand solar cycle or GSC), and she says we entered one of the Grand Solar Minima (GSM) separating GSCs in 2020. This GSM will continue until 2053 after which in cycle 28 the solar activity will return to normal.»
Solheim forventer imidlertid en senere inntreden for denne kaldere perioden, og en ytterligere kaldere periode fra rundt 2070, mens Zharkova på sin side skriver at en allerede påbegynt kaldere periode vil avta etter 2053 og at kloden vil vende tilbake til «normalen» ifm. utviklingen i solsyklus 28.
Jeg kunne selvsagt nevnt flere mye omtalte solforskere her (f.eks. Scafetta, Soon, Mørner m.fl.) som alle har spådd en kommende kuldeperiode ifm. et «Modern Grand Solar Minimum» de neste tiårene. Men tidspunktene for start og avslutning på denne kommende kaldere perioden varierer også hos disse forskerne, til dels en god del.
Mitt spørsmål er derfor hva som kan være viktigste usikkerhet/divergens i tidsestimatene her, både hos våre hjemlige forskere (Solheim, Yndestad. m.fl.) og de nevnte utenlandske forskere ?
Hadde vært fin å høre noen flere tanker om hvordan debatten utvikler seg her.
Uansett har jeg god tro på at solforskningens stegvise dokumentasjonsarbeid vi bli et sentralt virkemiddel for å få redusert den verste/mest spekulative og ufunderte klimaalarmismen basert på ensidig vekt på CO2-hypotesen som med sine dysfunksjonelle «mottiltak» og den energikrise disse skaper snart har fattigjort hele den vestlige verden.
Det er ikke tvil om at vi vil gå inn i en kuldeperiode og at klimaalarmismen må legges død snarest. og kanskje i første rekke når det gjelder planteføden CO2 som blir gjort til en skurk og skal koste samfunnet abnorme summer.
Når det gjelder periode på 200 år, stiller jeg spørsmål.
Hvor kommer dette tallet fra?
Se nedenfor et prosjekt jeg har utført for å finne «storsyklus» i antall år:
Fra nettstedet til NOAA, National Centers for Environmental Information:
https://www.ngdc.noaa.gov/stp/space-weather/solar-data/solar-indices/sunspot-numbers/group/daily-input-data/
kan man se de data som ble foretatt fra år 1610 og utover, altså data på solflekktall helt fra Galileo Galilei’s tid og oppfinnelsen av teleskopet.
Ved å sette disse data i system, anvendte jeg en dobbel magnetisk solflekksysklus i et sentrert gjennomsnitt (strekket er 16168 dager), for om mulig å finne gjennomsnittslengden på en «stor-syklus». Det viste seg i alle tilfeller at marginen var liten pluss/minus utover 109,3 år.
Jeg valgte å kalle stor-syklusene for 1 til 4.
Ved hjelp av denne metoden kunne det fastlås at i en slik formel landet på
max:
Smax1: 07.12.1750, Smax2: 30.03.1851, Smax3: 01.06.1969
min:
Smin1: 30.06.1678, Smin2: 17.12.1803, Smin3: 05.04.1895, Smin4: 27.07.2006
Mellom Smax1 og Smax2 er det 100,31 år.
Mellom Smax2 og Smax3 er det 118,17 år.
Gjennomsnitt storsyklus lengde: 109,24 år.
Interessant å merke seg storsyklusminimum og starten på storsyklus 4, som inntraff i 2006.
Mellom Smin1 og Smin2 er det 125,46 år.
Mellom Smin2 og Smin3 er det 91,30 år.
(gjennomsnitten av de to siste Storsykluser blir 108,38 år)
Mellom Smin3 og Smin4 er det 111,31 år.
Gjennomsnitt storsyklus lengde: 109,36 år.
Legg merke til gjennomsnittens likhet både når det gjelder min-min og max-max ovenfor.
Total gjennomsnitt storsyklus blir da 109,30 år.