Klimanytt nr. 344 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Jan-Erik Solheim
Mange solflekker er et tegn på stor solaktivitet. Sola gir mer stråling, og det opptrer sterke utbrudd av partikler med elektrisk ladning (solstormer) som kan gi kraftig nordlys og skade satellitter i bane rundt jorda og elektriske nettverk på bakken. Når Sola har mange svake solflekkperioder etter hverandre som i Maunder Minimum (1640-1720) og Dalton Minimum (1790-1820) har vi opplevd et kaldere klima. Etter en periode med sterk solaktivitet på 1900-tallet er Sola nå på vei mot lavere aktivitet.
I vårt hefte Naturen styrer klima (2017) hadde vi en artikkel om den variable sol og gjenga en prognose for mindre solinnstråling og svakere solaktivitet for perioden 2005-2060, og at vi kunne vente oss et dypt minimum i solaktivitet mellom 2025 og 2050. En solflekkperiode er i gjennomsnitt 11 år, men lengden har variert mellom 8.5 og 14 år. Solflekkperiode 24 var den første som var nøyaktig 11 år. Den sluttet i desember 2019. Jan. 2020 startet solflekkperiode 25 (P25), som er antatt å ha maksimum mellom 2023 og 2025.
Siden det er store variasjoner i antall solflekker, brukes både en månedlig middelverdi og en glattet middelverdi over 13 måneder for å angi styrken av en solflekkperiode. Solflekktall registreres og gjøres tilgjengelig fra Solar Influences Data Analysis Center (SILSO) i Belgia. Den øverste figuren viser solflekktallet (gult) til og med 23. august 2023. Tallet for i dag (27.8) er 83, mens det høyeste var i juni med 240. Den sorte kurven er månedsverdien og den røde er glattet kurve. De stiplede verdiene er SILSO-prognoser. De mener at enkeltmålinger fremdeles vil stige, men at de glattede månedsverdiene er svært nær toppen. Det ser derfor ut som om solflekkperiode 25 blir litt sterkere enn periode 24.
NASA har et ekspertpanel som i 2019 publiserte en prognose for Periode 25 (SC25PP). Deres prognose var at maksimum skulle bli 115±10 solflekker. Figuren til venstre viser hvordan P25 ligger an i forhold til de foregående 24. P25 ligger på 16. plass fra toppen etter 37 måneder ut i perioden.
Det nederste panelet viser med rød strek hvordan P25 ligger an i forhold til NASA prognosen SC25PP. Vi ser at det er svakt over.
Konklusjon
Solflekkperiode 25 er moderat til svak i forhold til kjente solflekkperioder. Den er litt sterkere enn P24 som den ligner mest på. Vi venter maksimum solaktivitet mellom 2024 og 2026. Etter maksimum åpner det seg hull i solens korona, slik at vi kan vente oss maksimal nordlysaktivitet 2026-2028, før vi går inn i et Dalton type minimum fram til 2050. Det bekreftes at temperaturen i Atlanterhavsstrømmen har falt med 0.5 grader siden 2006 (Svalbardposten 2. august 2023).
Litteratur:
Litteratur: V.M.S. Carrasco og J.M. Vaquero 2023 Res. Notes AAS 7 162. DOI 10.3847/2515-5172/acebde
Jeg har lest mye forskjellige påstander om syklus 25. i forskning Solheim og Yndestad publiserer lettversjon av på Yndestad sin blogg, blir det poengtert at to påfølgende sykluser henger i hop.
Fra andre steder er det påstått at magnetismen blir omvendt i syklus to av disse par sykluser med ideal lengde på totalt 22,14 år.
Derfor tenker jeg toppen er i disse dager, syklus24 hadde to topper den siste sterkest. Nå er vi på topp en syklus 25, og om sykluser speiles, er den første topp sterkest.
Tid vil vise om jeg tror rett, men med kun 25 sykluser, og at sola går inn i en tilstand moderne vitenskap aldri har sett.
Det er derfor trist at store deler av såkalt klimavitenskap, er bestilling på argumenter om mennesker sin klimapåvirkning .
Mye forskning starter derfor helt baklengs ,
Jeg er glad vi har folk som Solheim.
Solflekker forklares ved at det et magnetfelt inne i sola som bryter igjennom overflaten (fotosfæren) slik at feltlinjene danner en løkke fra minus til pluss ladning. I en solflekkperiode er alltid samme type lading først i forhold til solas rotasjonsretning. I neste solflekkperiode er den motsatte ladning først. Solas magnetiske periode er derfor to solflekkperioder eller 22 år. Denne kalles også Hale perioden. Det er denne perioden vi finner igjen i mange klimaserier på jorda.
De to toppene i forrige solflekkperiode skyldes at det først var et maksimum flekkker på solas nordlige halvkule. To år senere var det et høyere maksimum av på den sørlige halvkule. Det kan hende at vi får en speiling av solflekkurven slik du foreslår, med først et sørlig maksimum og et par år senere et svakere nordlig maksimum.
Det er også slik at en odde solflekkperiode som regel når et høyere maksimum enn den foregående liketallsperioden.
Etterhvert som CO2-hypotesen svekkes mot faktiske observasjoner over tid og i praksis bare holdes i live klimamaktpolitisk, er det mer spennende å følge med i hvilken grad solflekkperiodene korrelerer med klimavariasjonene. Overraskende nok synes både åpent IPCC-kritiske miljøer såvel som IPCCs kjernetropper i NASA og NOAA å ha landet på omtrent samme sykluskonklusjoner. Uenigheten ender vel helst opp med i hvor stor grad dette medfører signifikante klimavariasjoner. IPCC har i sine rapporter som kjent omtrent radert ut solvariasjon som kilde for klimaendringer. NASAs solforskere har altså likevel, riktignok i strid med sine mer ortodokse/mainstream klimaforskere, indikert en solflekkutvikling som ligner på det Solheim (herunder også Zharkova, Soon, osv.) presenterer med et kommende Dalton minimum i utsikt. Zharkova har forøvrig flere ganger predikert at vi allerede er i gang mot nedkjølingen koblet til dette.
Jeg har nå prøvd å lese meg til hva NASAs sparringpartner NOAA og deres SPACE WEATHER PREDICTION CENTER sier, siden de nylig kom med en interessant/litt overraskende pressemelding om hvor de står i dette bildet.
– Først bør det vel nevnes at NOAAs «solar forecasts» kommer vanligvis ut høyere enn NASAs.
– Deretter noterer vi at NOAA fastholder sin tidligere prediksjon om at peaken for Solsyklus 25 (SC25) ikke vil komme før midt i 2025 (med maks solflekkaktivitet 114.6).
– Deretter forventer NOAA, ut fra sine predikerte solflekk- og radio flux datasett, et «full-blown» Grand Solar Minimum fra 2030-tallet minst til 2040.
– NOAA fastholder altså at solsyklus 25 vil makse ut i løpet av sommeren 2025.
– 25-minimumet mener NOAA vil løpe fra midt 2025 til 2031, og sammenlignbar med den nylig avsluttede og historisk svake syklusen SC24.
Men herfra begynner NOAA kanskje å bli litt interessante når de skriver:
– Når solflekktallet burde øke (på linje med oppbyggingen mot solsyklus 26, hevder NOAA at deres data gjør det motsatte; de viser vedvarende fall
– Dermed predikeres NULL solflekker ut gjennom 2030-tallet
– Dermed blir det heller ingen oppbygging (ramp-up) inn mot solsyklus 26
– Kort sagt; iflg NOAA blir der ingen solsyklus 26
Jeg evner ikke å kommentere noe mer om hva dette vil kunne innebære som klimavariabel, og vil gjerne høre om andre gjør seg noen tanker rundt dette?
Lenke: https://www.swpc.noaa.gov/products/predicted-sunspot-number-and-radio-flux
Jeg nevnte Valentine Zharkova i min første kommentar, en solforsker som har interessert meg i mange år. Ikke minst siden hun alltid skriver befriende klart og forståelig. Jeg tillater meg noen kommentarar om hennes sentrale bidrag i solforskningen:
Valentina Zharkova er kjent for å ha oppdaget to magnetiske «dynamoer» på forskjellig dybde inne i solen som kan forklare regulariteten til de velkjente 11-års solflekksyklusene, samt en annen registert syklus på ca 400 års intervaller.
Nå sier Zharkova altså at solen vil gi en mini-istid på ca. 40 år som skal starte om få år. Og som jeg viste i min andre kommentar så synes NOAA å være enig – så får de ta støyten selv når resten av IPCC-miljøet oppdager at de har CO2-svik i egne rekker 🙂
Nedenstående artikkel fra 2020 gir et veldig dekkende bilde av Zharkovas innfallsvinkler:
Lenke: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7575229/