Klimanytt nr. 359 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Jan-Erik Solheim
Ifølge Fredsprisvinner Al Gores nobelprisforedrag i 2007 skulle isen i Arktis forsvinne om 7 år. Dette ble støttet av et iskart laget av Norsk Polarinstitutt og overrakt Al Gore av Norges utenriksminister på klimatoppmøtet i København i 2009. Men slik har det ikke gått. De siste 17 årene har isen i Arktis holdt seg noenlunde konstant, og i april 2024 var det mer is rundt Svalbard enn på 20 år.

Isen tilbake i Adventfjorden
I Svalbardposten kom det en gladmelding ved påsketider: Isen i Adventfjorden er tilbake etter 20 års fravær. Det ble opprettet en skuterløype så folk fra Longyearbyen kunne komme seg på tur. Men mer is var ikke bare positivt. Kraftverket i Longyearbyen som tidligere brukte kortreist kull er nå bygget om til dieseldrift. Et tankskip med diesel ble liggende fast i isen, men Sysselmesterens skip Polarsyssel greide å få det løs. Om ikke det var nok, så sviktet dieselaggregatet på kraftverket, og forsvaret måtte bruke et av sine Herkules fly til å levere reserve dieselaggregater. Men selv det var ikke nok, og i en periode måtte Longyearbyen få strøm fra kull i den siste gjenværende kullgruven, Gruve 7, som er besluttet nedlagt.
Ismaksimum i Barentshavet
I Norsk Polarinstitutts årbok for 1999 ble det publisert et kart som viste maksimal is i april for fire utvalgte år: 1769, 1866, 1966 og 1995. Kartet var basert på data fra Torgeir Vinje, en av de mest berømte polarforskere i siste halvdel av forrige århundre. Han hadde estimert posisjonen til iskanten i Barentshavet gjennom 400 år basert på skipslogger, oppgaver fra fangstmenn, hvalfangere, ekspedisjoner, fiskere og etter hvert fra fly og satellitter. Hensikten med kartet var å demonstrere de store variasjonene i iskantens posisjon i løpet av 400 år. Jeg har i samme kart lagt inn maksimal iskant i april 2024. Vi ser at iskanten var langt nord i 1769 og 1995. Den var langt sør i 1866 og 1966. I 2024 var den enkelte steder som sør for Svalbard, lengre sør enn de ekstreme årene 1866 og 1966.

Al Gore og iskanten
Tidligere visepresident Al Gore ble tildelt Nobels Fredspris sammen med FNs klimapanel i 2007. I sitt Nobelprisforedrag proklamerte han at forskere hadde fortalt ham at isen rundt Nordpolen skulle forsvinne om 7 år. Dette ble slått stort opp i media.
For å støtte opp om Al Gores påstand ble det av Norsk Polarinstitutt til klimatoppmøtet i København i 2009 produsert et fargerikt hefte med bilder av minkende is. Dette ble overrakt Al Gore av den norske utenriksminister (som nå er statsminister). Den inneholdt et kart som viste maksimal iskant i 1866, 1966 og 1995. At iskanten var lengre nord i 1769 stod ikke på kartet. Dette ble tatt som bevis for at Al Gore hadde rett. Han proklamerte nå at sommerisen rundt Nordpolen kom til å forsvinne i 2014 eller 2016. Men det gjorde den ikke. Al Gore fikk politisk korrekte prognoser, men dessverre fulgte ikke Naturen opp.
I perioden 2007-2023 var det som alltid store variasjoner i isdekkets minimumsstørrelse, men det var ingen trend. (Astrup Jensen 2023). Arktis ble verken isfritt i 2014 eller 2016. IPCC (2021) konkluderte med at sommerisen i Arktis vil forsvinne omkring 2050-70 ved middels og høye klimagassutslipp. Solheim m.fl. (2021) har laget en prognose basert på planetenes periodiske variasjoner. Ifølge denne vil iskanten bevege seg sørover i perioden 2025-2100. Naturen vil bestemme.
Referanser:
Astrup Jensen, A, 2023, Time Trend of the Arctic Sea Ice Extent, Science of Climate Change, Vol. 3.4, s 353-358. https://doi.org/10.53234/scc202310/23
IPCC, 2021, AR6 WG1 Summary for Policymakers, Fig. SPM.8b, s.22. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_SPM.pdf
Solheim, J-E, Falk-Petersen, S, Humlum, O og Mörner, NA 2021, Changes in Barents Sea Ice Edge Positions in the Last 442 Years, Part 2: Sun, Moon and Planets, International Journal of Astronomy and Astrophysics, Vol. 11, s. 279–341, https://doi.org/10.4236/ijaa.2021.112015
Geir Aaslid skal ha all takk for sitt engasjement for å demme opp for CO2 hysteriet.
Takk til Solheim for en informativ artikkel!
Her var det mangt å dra på Gore-smilebåndet over for opplyste folk med glimt i øyet, selv om vi får noen mer betenkte nyver i pannen over de norske «forskningsbidragene» på området.
For her nytter det neppe med noen NRK-kur lenger for å holde folket stabilt feilinformert på kokepunktet: Skal vårt norske alarmistkorps ro seg baklengs ut av dette – noe som blir stadig verre slik det fryser til – må man nok igjen sende kronprins Haakon til å rapportere at man nå kan se «klimakrisen» med egne øyne, slik han overbevist rapporterte da han så en brekalving på Svalbard en sommer for noen år siden.
Bøn ikke ta med seg FN-sjefen? Han var jo også på Svalbard for noen år siden, og kunne med egne øyne se klimakrisen. Ikke alle som har så godt syn, kanskje er det noe nytt å se?
Det er ikke bare rundt Svalbard og i Barentshavet at de kalde tider synes å være på vei tilbake for tiden. Det rapporteres nå om kulderekorder i det vestlige Russland, faktisk har det ikke vært registrert lavere temperaturer de første 10 dagene av mai siden målingene startet for 145 år siden. Det er erklært nødssituasjon for bøndene som ikke får startet sesongen som planlagt.
Jeg snakket med en forsker i dag som luftet at noe av årsaken til mye kulde og is i Arktis nå, som i
Vest-Russland og Japan og en rekke andre steder, kan kobles til ENSO-syklusen (El Niño Southern Oscillation). Jfr. at vi nå skal være begynt på en overgangsfase fra en varm El Niño-fase til en kaldere La Niña-fase.
ENSO-syklusen drives som kjent av forandringer i vindmønsteret i den tropiske delen av Stillehavet og er den sterkeste av jordens værvariasjoner fra år til år. Under El Niño blir havet varmere i det østlige Stillehavet, mens nedkjølingen under La Niña ligger litt lengre vest.
Nå skulle ikke dette tropiske Stillehavsområdet påvirke nordområdene så mye skulle man tro, men systemet er så kraftig at det har global effekt, dog med en avmatning dess lenger fra tropene man kommer. Om vi nå skulle entre en påviselig kaldere periode skal vi heller ikke se bort fra solforskernes prognoser om at vi kan gå mot flere kalde tiår, altså langt utover noen få kalde La Niña-år. Kjente solforskere som Zharkova advarer om forhold (aka Eddy Minimum) som kan komme til å ligne på den lille istid.
Men uansett, i det helt korte bildet: Inntrer det nå en kaldere La Niña-fase som antatt, er det jo å håpe på en pause i de trøstesløst useriøse mediaoppslagene om «rekordvarmt klima» som vi straks ser poppe opp selv under en kortvarig El Nino-fase: Klimakommentator Erik Bye måtte f.eks. rykke ut i fjor og arrestere misbruket av et varmt El Niño-år som «klima», sitat:
– «Det blir feil å vurdere en temperaturmåling i et El Niño-år. Gjennomsnittet vil bli utjevnet av den neste La Niña. Det er kun den midlere verdien over tid som sier noe om global temperatur.»
Vi,skattebetalerne må ut med 167mill. ekstra til Svalbard for å dekke opp for økte utgifter pga ovegang til diesel som er bevilget i revidert busjett nå
Legg til kommentar
Klimavariasjoner skyldes flere faktorers samvirkning. Blant de som vil skyve iskanten sørover nå bør også den nordatlantiske oscillasjon (NAO) nevnes. Den er nå i et skifte fra varm til kald fase. Perioden fra topp til topp er ca. 60 år. M.a.o. ca 30 år fra rundt nå til bunn kald fase. Får den en dominerende påvirkning er det viktig grunn for Putin til å sikre seg landbruksområder lenger sør. Den russiske modellen tatt med av IPCC har jo vist seg som den mest realistiske. Kanskje rådgivere til sentraladministrasjon der er likeså sammenliknet med de land der klimahedningene, uttrykk etter prof. Clauser, Nobelprisvinner i fysikk i 2022 (kvantefysikk) har stor påvirkningskraft. Videre kan også nevnes når effekten av Milanković syklusene (variasjoner i jordas bane, helningsvinkel og variasjoner rundt helningsvinkelen slår inn pga. endret mengde absorbert solinnstråling (it’s the sun you stupid) med mulige vendefaser for når hva av nedbør havner hvor i samspill med temperaturendringer. Snødekket (per måned) har jo allerede økt i ca. 45 år på Grønland (Rutgers snow lab data). Flere eksperimenter med simulering av atmosfæren har videre vist at effekten av CO2 sitt oppvarmingsbidrag er borte ved rundt 300 ppm. Dette er enda strengere enn Wijngaarden og Happer sin estimater basert på HITRAN databasen og klimagassers respektive absorpsjonsspektra. Men det nevnte er jo basert på data, ikke IPCC støttede modeller. Skulle ønske flere klimahedninger hadde lest prof. Richard Lindzen sin betenkeligheter med tiltro til modeller. Mye taler for at mer enn opphetede klimahedninger står foran en konsekventfylt nedkjøling.
Anton,’
ja, her lister du mye av det som seriøse, nøytrale forskere ønsker å inkludere i sentrale klimaregulerende forhold. Og som de CO2-religiøse systematisk forsøker å dytte under teppet. Som kjent blir alle religiøse urolige om noen stiller spørsmål ved selve teologien; det mektige bekjennelsesuniverset erklært som «the settled CO2 science», og som man har tilsluttet seg som veien til evig anerkjennelse (les: karriere) når man ellers ikke har så lett for det i sitt forskerliv.
For ordens skyld: Vi er midt i pinsen, den kristne trosbekjennelsens høytid og markering av åndens komme. Tilgi derfor min smule harselas med dem som ikke klarer å skille mellom religionsmakt og vitenskap.