Av Dr.Philos Kjell Stordahl, medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd
Her er noen utdypinger til diskusjonen mellom Per A. Bjørkum (13/9) og Odd O. Aalen/Tore Schweder (16/9) i Aftenposten om usikkerheter og det statistiske språket benyttet av FNs klimapanel. Dette er fakta som er uønsket i avisen som anser Klimapanelet for å være ufeilbarlig, en slik kritisk ytring må derfor fremføres her (red.anm).
Klimapanelets granskingsrapport og prosedyrer for håndtering av usikkerhet
Klimapanelet ble for noen år siden kritisert for graverende feil i sine hovedrapporter. Et eksempel fra 2007 som de fleste husker, er konklusjonen om at isen i Himalaya kom til å smelte i løpet av år 2035 (Himalaya gate). Dette førte til at IPCC foretok en intern granskning og så på prosedyrer for håndtering av usikkerhet. Granskingsrapporten (fra IAC – InterAcademy Council, red. anm,) : “A Review of the Process and the Procedures of the IPCC” ble offentliggjort 30. august 2010.
Punkter som ble trukket frem, var
- forbedring av prosedyrer for bruk av upublisert og ikke fagfellevurdert litteratur
- planer for behandling av temaer med usikkerhet og konfidens
- bruk av riktig presisjonsnivå for beskrivelse av resultater
- forsiktig kommunikasjon ved bruk av kalibrert språk.
Og her er vi ved kjernen i diskusjonen i Aftenposten om det statistiske språket som benyttes. IPCC ønsker å være presise når de angir sannsynligheten for en hendelse. Eksempelvis bruker de
- Virtually certain (mer enn 99%)
- Extreme likely (mer enn 95%)
- Very likely (mer enn 90%)
- Likely (mer enn 66%) osv.
Siktemålet til IPCC har vært å forbedre presisjonsnivået i rapportene. Dette er vel og bra, men spørsmålet er om dette kan ha vært for ambisiøst?
I alle fall reiser dette mange spørsmål. Første forutsetning må være at det eksisterer et verktøy som kan benyttes til å tallfeste sannsynlighetene slik at det kalibrerte eller statistiske språket kan benyttes.
Komplekse klimamodeller og usikre resultater
Imidlertid er klimamodellene meget komplekse basert på svært mange forklaringsvariable. Aalen og Schweder trekker også frem at «komplekse systemer (av klimaet) kan ha flere overraskelser på lager». En metode for å tallfeste usikkerhet, er å utvikle forskjellig typer modeller og så lage prognoser, eksempelvis for global temperaturutvikling.
Så kan modellene etterprøves ved å sammenligne prognosene med de observerte temperaturdataene, som vist i figuren til venstre. En slik etterprøving har vist at de globale temperatur-prognosene til IPCC hovedsakelig har vært klart høyere enn de reelle observerte temperaturdataene.
En alternativ måte for tallfesting av usikkerhet er kartlegging av hva ekspertene som har arbeidet med klimamodellene mener, om usikkerheten i resultatene. Dette blir da en mer subjektiv prosess og som etter mitt skjønn er lite forenlig med bruken av det statistiske presise språket til IPCC. Anvendelse av terminologien og det presise språket kan lett oppfattes som at usikkerheten i resultatene er liten. Et annet poeng er at de meget komplekse klimamodeller som IPCC benytter, også gjør det vanskelig beregne usikkerheten i resultatene.
Klimapanelet selv har sagt at man ikke kan bruke matematiske modeller i klimaforskning, da vi har med et koplet, ikke-lineært kaotisk system å gjøre, og derfor er det ikke mulig å beregne en langsiktig klimautvikling. (IPCC,Third Assessment Report (2001), Section 14.2.2.2, side 774.)
Å bruke statistikk i slik sammenheng er best beskrevet av Mark Twain: ”Det finnes tre slags løgn:
løgn, forbannet løgn og statistikk”
Dette er intersant, kan du henvise meg til hvor klimapanelet sier at man ikke kan bruke matematiske modeller i klimaforskning? Jeg vil gjerne ha en referanse som er bedre enne den fra 2001. Hvorfor kan man ikke bruk statistikk «i en slik sammenheng»? Hva skal man da bruke?
Kan du forklare hvilken del av følgende setning det er du ikke forstår???
«et koplet, ikke-lineært kaotisk system»
Den setningen er helt klar for meg. Jeg har da ingen problemr med det. Men du svarer ikke på hva jeg spørr om.
Jeg synes også du holde deg for god til karakteristrikker som du legger inn på slutten. De betegner deg og din måte bedre enn svarene dine.