Prisutdeling og uholdbare klimaslagord

Dette innlegget av Ole Henrik Ellestad, leder av Klimarealistenes vitenskapelige råd, og tidligere forskningsdirektør, er en litt utvidet utgave av innlegget på Document.no.
Ellestad avkler her de fleste klimamytene på godt vitenskapelig begrunnet måte. 

Ole Henrik Ellestad:

Alarm-slagordet og medieyndlingen «Varmere våtere villere», er også tittelen på en klimapris. Legges observasjoner og vitenskapens gullstandard til grunn burde navnet vært «Mildere, grønnere og bedre»- prisen.

Hadde Otto von Bismarc levd i dag ville et av hans berømte sitater vært utvidet til: «Det lyves aldri mer enn før et valg, under en krig, etter en jakt og om CO₂ klimaeffekter». En av løgnene er «Varmere, våtere villere», et slagord myntet på lekfolk som skal slippe å tenke slik at en dose alarmer gir riktig overbevisning og stemmegivning – et «luftslott» med de urealistiske overdrivelsene det medfører (IPCC-leirens klimafortelling 1: Følelser trumfer vitenskap – Klimarealistene).

Klimapris og «eventyrfortelling»
«Varmere våtere villere»-prisen gikk i 2026 til jusstudent Gina Gylver, initiativtager til og pådriver for den grønne studentbevegelsen. Den skal hedre personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen med hvordan vi kan løse den, ifølge en artikkel. «Et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen», skriver juryen i sin begrunnelse og «Prisvinneren gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange». Men enerett i «Main Stream Media»  (MSM) gir ingen garanti for vitenskapelig sannhet.

Berike med kunnskap om hva? Professor Jim Skeae, ny IPCC leder fra 2023, peker på at det ikke er grunnlag for ordet klimakrise, og det brukes heller ikke i IPCCs fagrapporter. IPCCs fageksperter konkluderer fra offentlige registre for observasjoner at det ikke er økende global tendens til ekstremeffekter. Teorien viser at CO₂ er en svak drivhusgass og kan ikke gjøre det særlig «varmere, våtere, villere», men naturens prosesser kan gjøre det.

Det er liten grunn til å kritisere Gina Gylver. Hun må få kreditt for å være en samfunnsengasjert borger. «Å redde kloden fra CO₂-heten» er det ensrettede budskap hun er oppvokst med gjennom indoktrinering på skolen. Det belønner elevene med bedre karakterer og i jobbsammenheng.

Kjente, naturlige sykluser på kloden er ikledd CO₂-hypotesens drakt, men er i realiteten «keiserens nye klær». Forskere med bevilgning fra myndighetene legger grunnlaget. Noen har fått prisen tidligere, som biologiprofessor Dag O. Hessen, og forfattere konkurrerer om å lage fortellinger som kan appellere til folk og forme samfunnsbevegelsen om klima.

Ingen som opererer etter vitenskapens «gullstandard» (observasjoner «trumfer» modeller), ville etablert en evalueringsprosess som i FNs klimapanel. De fikk da også sterk kritikk ved den eneste evalueringen (2010) på 35 år med mangler for vitenskapelige prosedyrer, vurdering av alternative årsaker og usikkerhet, dårlig rolleforståelse og sammenblanding av politikk og vitenskap. Men med modeller, om klima kan man beregne det man vil med oppslutning fra politikere og MSM (2010-evaluering av IPCC med fundamental kritikk – Klimarealistene), (IPCC har ensidig mandat om menneskeskapte klimaendringer – Klimarealistene). Som i eventyret gjelder «Det ‘far’ gjør er alltid riktig».

Mildere
Slagordet «varmere» skal gi næring til at det blir hett og derfor kritisk våtere og villere. Globalt og i Norge ligger variasjonene innenfor historiske rammer formet av naturlige variasjoner (Dagsvik og Moen, SSB, 2023). Kloden er siden år 1900 blitt vel 1 gr. C varmere, kun en økning på 0.7 % relatert til klodens målte temperaturspenn (-97 C til +57 C) hvorav 80 % av økningen foregår om nettene eller i kaldere tider.

Det blir ikke så mye varmere, men mildere med de fordeler det betyr for livet på kloden med plantevekst og vær. Satellittmålinger viser at byoppvarming (UHI) kan stå for 1/3 av økningen sammenlignet med endringene i fjerntliggende områder (Christy).

Naturlige nedbørsmekanismer dominerer
Slagordet våtere skal gi assosiasjoner til ekstremnedbør forårsaket av økt CO₂ med flommer som skal toppe seg i varme tider. I hovedsak er mye av formidlingen basert på antagelser, mangelfulle modeller og tilbakeholdt informasjon. Historiske observasjoner gir et annet, mer nyansert og realistisk bilde. De største flommer i Norge kommer med sen smelting av mye snø. «Plutselig» har forskere og MSM «glemt» at tidlig vår og mindre snø reduserer flomfaren.

Storofsen, i juli 1789 under den kalde Lille istid, har nedbør- og flom-rekorden i Sør-Norge, forårsaket av mye snø om vinteren, sen vår og sterk nedbør fra et lavtrykk med en langvarig blokkering. Markering av flommer på den kjente merkesteinen ved Fetsund viser Storofsen helt i øvre kant av merkesteinen med 1860 en god del under. Vesleofsen i 1995 er helt i nedre kant, noen meter lavere. Den ble særdeles mye omtalt, men er relativt sett ganske «puslete». Vesentlig høyere markeringer er i 1967 og 1966 i den kaldere perioden da frykten for en ny istid oppstod.

Norgesrekord for ett døgn har Kvinnherad i juli 1940 med 230 mm på ett døgn, forårsaket av atmosfæriske elver (Ekstremvær og atmosfæriske elver – Klimarealistene) – begge i god tid før økt CO₂ hadde betydning. Men det måles flere intense byger blant annet på lesiden av store byer (IPCC 2013/14). Nedbør drives ikke av temperatur alene, men er koblet til naturlige prosesser som endrer fordelingen til regioner.

«Global Historical Climate Network» (GHCN) som forvaltes av amerikanske NOAA med strenge kvalitetsrutiner viser at global nedbør innenfor historiske rammer er omtrent lik for 75 % av målestasjonene for landarealer.  Av de øvrige 25 % viser omtrent halvparten noe økning, ofte i nordlige områder mens den andre halvparten, ofte i subtropiske områder, viser noe reduksjon. Nord-Europa har økning, Norge med +20 % siden år 1900.

En økning av vindhastigheten på 0.1 m/sekund (kategori vindstille 0-0.2 m/s på Beauforts skala), knapt målbart, gir en økt fordampning på størrelse med teoretisk effekt av dagens CO₂-økning. En liten brøkdel av bidraget fra naturlige variasjoner som har dominert og vil dominere i fremtiden basert på naturlige variasjoner i sol, måne (tidevann), jordrotasjon, vinder og havstrømmer.

Satellittmålinger fra 1979 knyttet til Global Precipitation Climatology Project (GPCP) viser ingen tydelig trend i middelverdien for global nedbør forskjellig fra temperatur og atmosfærisk vanndamp. Endringer er primært knyttet til kjente naturlige variasjonsmønstre som ENSO (El Niño/La Niña), store vulkanutbrudd  (https://www.researchgate.net/publication/317777020_Global_Precipitation_Means_Variations_and_Trends_During_the_Satellite_Era_1979-2014) og kjente sykluser for NAO, AMO, AMOC, PDO, Indiske monsun (IOD), Intertropisk konvergenssone (ITCZ) osv. (Klimanytt_393.pdf).

Ekstremvær er ikke «villere»
Ifølge Klimapanelets fagrapport som bygger på observasjoner og Mets varselstatistikk siden 1994 er det ingen økende tendens til ekstremvær globalt eller i Norge. Det blir ikke villere slik figuren med syklonenergier for Atlanterhavsbassenget viser (rød kurve). Den blå kurven over atmosfæriske CO2-mengder viser ingen sammenheng. Globale verdier viser heller ingen stigende tendens.

«Mildere, grønnere og bedre» prisen
Kloden er blitt 20 % grønnere, også i viktige randsoner av ørkener som Sahel syd for Sahara, med rapporter om stadige rekordavlinger de senere tiår (FNs FAO). CO₂ er planteføde og økte temperaturer stimulerer fotosyntese, reduserer vannbehovet og styrker plantenes robusthet. Professor Richard Toll publiserte i 2013/15 basert på et metastudium: «Verden vil bli et bedre sted å bo for fattig og rik innen en temperaturøkning på 2 C».

Varmen og de 20 % økte nedbør i Norge siste 125 år er primært fordelaktig inklusive økt kraftproduksjon. Derfor burde prisen hete «Mildere, grønnere og bedre» og tildeles deretter. (DOE_Critical_Review_of_Impacts_of_GHG_Emissions_on_the_US_Climate_July_2025.pdf)