Nytt skole-nettsted:
Bruk det!
Nytt nettsted om klima for ungdomsskolen og videregående skole
Av Espen Andre Røinaas, biokjemiker , lektor
Naturfag‑i‑skolen.com er en ny nettside med korte, lettleste fagartikler om klima, energi og naturfag – laget for å styrke elevenes leseferdigheter, kritiske tenkning og naturfaglige forståelse.
Målet er å gi et mer realistisk kunnskapsgrunnlag i undervisningen. Jeg inviterer også andre som ønsker å skrive gode, tilgjengelige tekster for dagens skoleelever til å bidra.
I forordet på nettsiden skriver Espen Andre Røinaas:
Denne nettsiden er designet for elever og lærere på ungdomsskole og videregående skole, men den er også nyttig for alle som ønsker å lære mer om naturen. Her finner du fagartikler om klima, miljø og andre realfagsrelaterte temaer, som kan brukes i undervisningen eller for egen læring. Artiklene gir en grundig og oppdatert innføring i ulike naturfaglige emner og oppfordrer til refleksjon over det du leser. De viser også hvordan ulike fagområder henger sammen. Noen artikler inkluderer egne kommentarer som stimulerer til kritisk tenkning.
Nettsiden er utviklet i samsvar med Kunnskapsløftet 2020, som legger vekt på refleksjon og dybdelæring i skolen. Klima og miljø er omfattende og viktige felt å forstå, og artiklene gir en rask og god oversikt over hvert tema. Artiklene kan lastes ned og brukes fritt, både til skolearbeid og personlig interesse.
Alle naturbildene på nettsiden er tatt av meg, og de fremhever vakre landskap fra Island, Norge og Færøyene. Forsidebildet er fra Mykines på Færøyene, et sted som virkelig er magisk.
Til tross for flere tiår med medieoppmerksomhet, er det fortsatt mange som mangler grunnleggende kunnskap om klima og miljø. Dette er en bekymringsfull situasjon. Det understreker viktigheten av å øke folks kunnskap og bevissthet om klima og miljø, slik at vi kan ta mer informerte valg for vår felles framtid.
Det har vært betydelig diskusjon om det grønne skiftet de siste årene. Det er imidlertid viktig å ha en realistisk tilnærming. Det sanne grønne skiftet vil sannsynligvis ikke finne sted før flere generasjoner fremover, når de første fusjonskraftverkene er operative og litiumbatterier kan erstattes med organiske batterier. Disse kan produseres i store mengder til en rimelig kostnad. Utviklingen av litiumbatterier tok 40 år og innsatsen fra tre nobelprisvinnende team. Det vil sannsynligvis ta like lang tid å finne en erstatning for disse. Skolens oppgave bør være å gi mer realistiske perspektiver på fremtiden.
Av verdens totale energiforbruk kommer 13 prosent fra fornybare energikilder, som inkluderer kjernekraft, vannkraft, samt vind- og solenergi. Vind- og solenergi utgjør 5 prosent. I løpet av de siste to tiårene har vi sett en betydelig økning i forbruket av olje, gass og kull, med en økning på nesten 60 prosent. Disse fossile brennstoffene utgjør i dag 76 prosent av det totale energiforbruket. Av de resterende 11 prosent utgjør bioenergi 10 prosent og andre energikilder 1 prosent. Disse tallene indikerer at vi står overfor en betydelig utfordring, og at det er en lang vei å gå før vi kan oppnå en balansert og bærekraftig energimiks.
Overgangen til fornybare energikilder vil i stor grad bli drevet av statlige subsidier. Havvind er et aktuelt eksempel i Norge i dag. Fra ferdig utviklede felt i Storbritannia, observerer vi at to tredjedeler av finansieringen kommer fra statlige subsidier. Subsidier er utgifter som staten påtar seg for å muliggjøre utbyggingen. Dersom betydelige subsidier blir bundet opp i fornybare energikilder, vil det være mindre midler tilgjengelig for statens kjerneområder som skole, helse, transport og forsvar. Dette kan potensielt føre til misnøye blant befolkningen og en oppfatning av statlig fattigdom.
Et gjentakende spørsmål som dukker opp er: «Hva er kostnadene forbundet med dette, og hva har det kostet oss så langt?» Over de siste to tiårene har verden investert mer enn 9,5 billioner dollar, noe som tilsvarer over 100 000 milliarder norske kroner. Til tross for disse astronomiske investeringene, står vind- og solenergi for mindre enn 5 % av verdens totale energiproduksjon. I tillegg er det mindre enn 3 % av alle kjøretøy som er elektriske (2024). Disse tallene illustrerer de enorme beløpene som er involvert.
Hva kan være en løsning for Norge?
Ifølge nyhetsrapportering har norske myndigheter brukt hele 640 milliarder kroner på avgiftsfritak og insentiver for elbiler siden 2007. Likevel har dette kun resultert i en reduksjon på 3 prosent i de nasjonale klimagassutslippene. Dette reiser spørsmålet: Har vi satset på riktig tiltak?
Hva om disse midlene i stedet hadde blitt investert i skogplanting og bærekraftig skogforvaltning? Skog binder karbon effektivt, og investeringer i planting og foredling kunne gitt både kortsiktige og langsiktige klimaeffekter. I løpet av de nærmeste ti årene ville nyplantet skog hatt betydelig vekst og dermed økt evne til karbonfangst. Samtidig kunne vi utviklet en mer effektiv og verdiskapende skognæring, slik vi ser i Sverige og Finland.
En slik strategi kunne ikke bare gitt større utslippsreduksjoner, men også styrket distriktsøkonomien, skapt grønne arbeidsplasser og bidratt til økt selvforsyning av trebaserte produkter.
En annen ulempe med dagens elbiler er at overgangen til elektrisk mobilitet kan ha kommet litt for tidlig. I løpet av de neste 10–15 årene forventes det store teknologiske gjennombrudd, særlig innen batteriteknologi. Faststoffbatterier er på vei, og de vil kunne revolusjonere elbilmarkedet: de blir lettere, billigere, tryggere og kan lades opp på bare fem minutter. I tillegg vil rekkevidden kunne øke til mellom 1500 og 2000 kilometer.
Dette vil ha flere positive konsekvenser:
Bilene kan få mer normale størrelser, noe som reduserer materialbruk og produksjonskostnader.
Batteriene blir enklere og rimeligere å bytte ut, noe som gjør bruktmarkedet mer attraktivt.
Dagens batterier er dyre og gir usikkerhet rundt videresalg, spesielt for kjøpere av brukte elbiler. Ønsker man egentlig å kjøpe et brukt batteri?
Derfor kan det være klokt å ikke kaste seg hodestups inn i en teknologisk overgang bare for å fremstå som et foregangsland. Å vise måtehold og tålmodighet kan være en styrke, ikke en svakhet.
Til syvende og sist handler gode beslutninger om mer enn bare teknologi og prestisje. Det krever naturfaglig forståelse og sunn fornuft – kvaliteter som bør ligge til grunn for enhver nasjonal strategi.
Kudos til Espen for dette glimrende bidraget. Jeg håper mange skoler vil ta denne nettsiden i bruk.
Svært positivt med en slik nettside for skoleelever. Jeg merker meg at Røinaas ønsker å binde carbon i skog for kortsiktige og langsiktige klimaeffekter. Vel, naturen har gjort dette selv. NASA satellittovervåkning viser økt skog verden over takket være økt CO2. Hva slags klimaeffekter er imidlertid uklart.
På nettstedet er det en artikkel om det termodynamiske klima-paradigmet til Dr. Nikolov og Dr. Zeller, som jeg har stor sans for. De konkluderer med at klimagasser ikke har noen betydning for verken global temperatur eller klima. Det bør Røinaas ta til etterretning.
Mer info kan Røinaas finne i denne artikkelen som han også får gratis til nettstedet:
Klimahypotesen er falsifisert.
https://klimarealistene.com/klimahypotesen-falsifisert/
Verifisert av chatGPT i artikkelen over og bekreftet av Grok 3 i denne artikkelen: https://scienceofclimatechange.org/grok-3-beta-et-al-a-critical-reassessment-of-the-anthropogenic-co%e2%82%82-global-warming-hypothesis/
4 AI/KI-program er enige i at klimaendringene er naturlige og IKKE menneskeskapt, se:
https://inyheter.no/06/05/2025/ki-er-klar-klimaendringene-er-ikke-menneskeskapte/
Vi må tilpasse oss med bedre infrastruktur mot de naturlige klimaendringene som alltid vil finne sted, – ikke jage etter den livsviktige plantenæringen CO2 som ikke har noen målbar effekt på klima. Det mener også prof Koonin (pres. Obamas vitenskapsrådgiver) i boken ”Unsettled”.
Etter å ha sett på artiklene på dette nettstedet, som skal «styrke elevenes kritiske tenkning og naturfaglige forståelse» er hovedinntrykket at forfatteren ønsker å dele utvalgt informasjon som tatt ut av sammenheng. Det skinner gjennom at hovedagendaen er å argumenterer for å forsinke det grønne skiftet mest mulig, mye mer enn å øke naturfaglig forståelse.
Det generelle inntrykket er at underartiklene systematisk er satt sammen av data villende, selektiv informasjon. Her er noe av det viktigste innvendingene:
Drivhusgasser:
I stedet for å innlede med hvordan IR-aktive gasser oppfører seg universelt, ved å avgi og absorbere elektromagnetisk stråling, er den øverste artikkelen opptatt av atmosfæren på Mars – en planet vi ikke har besøkt en gang! Forfatteren villeder med atmosfæretrykket på Mars, og karbonater i jordskorpen, uten å nevne at vann og CO2 er det viktigste drivhusgassene i vår egen atmosfære, og uten at effekten som er økt tilbakestråling mot kloden og derav økt energi beholdt i atmosfæren og temperatur har vært etablert fysikk for lengst. Dette burde artikkelen begynne med. At det er kaldere/varmere på andre planeter beror naturligvis på at det er en mengde andre forhold som er forskjellige på disse. Og aldeles ikke at ikke CO2 og vanndamp er viktige for energibalansen i vår egen atmosfære.
Så vises det lengre nede en graf av målt CO2 mellom 1826 og 1960, og det påstås at nivåene rundt 40- og 50-tallet var nesten like høy som dagens nivå. Ved avlesning er den lokale maksimalverdien ved tidsrommet ca. 380 ppm. I dag har vi ca. 430 ppm, det er 13 prosent mer, hvis dette er «nesten» likt, sier det litt om forfatterens forhold til nøyaktighet. NOAA, en anerkjent kilde som forfatteren selv benytter ved andre anledninger, viser for øvrig et globalt mest sannsynlig estimat på under 320 ppm rundt 1960. Da er det vesentlig å beskrive for elevene som leser dette den fysiske hovedårsaken til økningen til i dag. Hint: Det er ikke vulkaner, avgassing fra varmere vann osv.!
Snø og is:
Røinaas innleder med en graf som viser et «en svak økning i snødekke på den nordlige halvkule siden 1967». Dette fakta tatt ut av sammenheng og så upresist (med overlegg) at det gir et forvrengt bilde av hva som har foregått de siste 100 år. Riktignok er snødekket for den nordlige halvkule vel og merke for desember, januar og februar i perioden 1967-2024 tilnærmet konstant som vist i plottet i dataene, men dette overskygges av en drastisk nedgang i snømengde om våren, spesielt. I all hovedsak er det over året er det en klar nedgangstrend, og denne akselererer. Detaljer kan studeres, fritt på tilgjengelig, også på nettsiden Røinaas refererer til, Rutgers University, samt hos NOAA. Et annet moment som burde nevnes er den dramatiske tilbakegangen av isbreer verden over. Eksempelvis har isbreene i alpene blitt redusert med om lag 50 prosent siste 100 år.
Lengre ned vises variasjon i sjøisen i Arktis over 100 år tilbake. Det gjøres et nummer ut av AMO, som riktignok er en av faktorene som påvirker, men figuren viser jo at en periodisk syklus som AMO spiller en mindre rolle og kan ikke forklare den markante nedgangen siden slutten av 70-tallet.
Lackner kaster stein i glasshus. FNs klimapanel IPCC, som Lackner åpenbart er enig med, er ensidig i sin tilnærmelse til hva som styrer klimaet på jorden. IPCC mener all global oppvarming siden 1750 må tilskrives menneskeskapte utslipp av CO2. Dette har også norsk skole adoptert slik at klimaalarmisme dominerer i undervisningen. Det finnes imidlertid en enorm mengde informasjon fra bl. a. geologer og solforskere som kan vise til alternative forklaringer og som IPCC og norsk skole ignorerer.
Det blir da hyklersk av Lackner å kritisere noen som forsøker å gi skoleelever alternativ informasjon slik at elever selv kan finne frem til hva som er mest overbevisende teorier om klima. Det er helt unødvendig at alternativ informasjon skal gjengi ensidig IPCC propaganda som dominerer i skole og massemedia som NRK, TV2, Aftenposten, VG +++.
Dette er stråmannsargumentasjon, Tuvnes. Jeg skriver jo ingenting om IPCC. Jeg påpeker at generell, grunnleggende fysikk utelates, til fordel for håndplukket info. Så viser jeg til målingene Røinaas selv fremlegger.
Lackner kommer med stråmannsargumentasjon om stråmannsargumentasjon. Jeg skriver ikke at du har skrevet om IPCC. Jeg bruker IPCC som et eksempel på skjev informasjon, og ut i fra dine meninger her og i andre innlegg ser jeg at du stort sett er enig med IPCC og deres ensidige informasjon. Har ikke sett noe sted at du har kritisert slik demagogi og indoktrinering.
Lackner hevder at bidraget er satt sammen av selektert informasjon. Det er nettopp det IPCC rapportene gjør. Det er poenget med en litteraturgjennomgang. Spørsmålet er om det gjøres korrekt og det er det IPCC med rette kritiseres for inklusive i evalueringen i 2010: Manglende vitenskapelige prosedyrer, bl.a. at alternative årsaksforhold/litteratur ikke presenteres
Så Røinaas har prisverdig lansert alternativ informasjon selv om den ikke tar opp alt på en uttømmende måte. Drivhuseffekten er jo ikke behandlet korrekt i IPCC-rapportene heller, bla. tilbakestrålingen, ‘Hot Spot’ mm.
Becks data er målt over tid av relative endringer med adekvat utstyr – enn dog med godt samsvar med Mauna Loa data i 4 -5 år. H. Yndestad og hans ‘Climate Clock’ nettsted og SSC journalen har interessant bruk av dataene med sykliske variasjoner. IPCC har vært mest opptatt av å forkaste disse data. Siden de jo selv hevder å ha klarhet i alle spørsmål ville det være enkelt å inkorporere dataene med gode forklaringer – 180 000 måledata på stasjoner med meteorologiske data som supplement, utført av til dels topp forskere – rett i ‘bøtta’ . Pinlig. Journalen SCC har flere artikler om CO2 inklusive analyse av Becks data som gir interessant informasjon.
Om isvariasjoner så er det mye litteratur om sykliske variasjoner. Klimanytt 121 om Arktis, 217, 180 (FAO), 128 Grønland og 393 (NAO, AMO, AMOC) mm. Disse kan forklare det meste av variasjonene tilbake i tid. Dette forklarer lav snømengde i 1930-årene i Norge, ulike steder i Arktis osv. IPCC foretrekker derimot å legge all vekt på sammenhengen mellom T og CO2 fra 1980-1996. Noe snaut tidsrom.
CO2 kan heller ikke forklare hiatus eller den markante varmetoppen 1923-25.
Ifølge solforskere har sola gått inn i en mindre aktiv fase. Da er hovedterekkene at det blir kaldere. Ekstremeffekter vil bli dominert av naturlige variasjoner de neste 20-30 år skrev IPCC i 2012-rapporten.
Tiden vil vise er nok eet bedre råd enn at IPCC-modellene viser.
Hvilke av deres «Klimanytt» mener du fysisk forklarer isnedgangen som Røinaas i sitt plott viser startet for ca. 50 år siden? Minimumsnivået for september, som har vært nede i 4,6 millioner km2 er langt under noe tidligere minimumsnivå før satelittmålingene startet.
Ellestad, du jobber HARDT for å tåkelegge etablert viten: Det er ingen som påstår at BARE CO2 skal kunne forklare verken «hiatus» (antar du mener fra 1998-2013) eller varmetoppen i 2023-2025, spesielt. CO2 forklarer ikke ALLE utslag på ALLE tidsskalaer, spesielt ikke de kortere. Derfor er det meningsløst å benytte disse som tentative eksempler på falsifisering. Videre vil CO2 OG naturlige faktorer sammen bestemme hva temperaturen blir, både innen avgrensede perioder og ikke minst i enkeltår. Men tar du varmetoppen i 1998 og sammenlikner denne med tilsvarende varmetopp i 2024 er det en økning på minst 0,35 grader C (glidende-gjennomsnittkurve viser mer)! Videre er trenden siste seksti år også klart økende. Temperaturen har også gjennomgående økt siden den lille istid, men med en klar akselerasjon (som UAH-dataene for eksempel bekrefter) utover i tid mot i dag. Dette må ha én eller flere fysiske grunner. Det er denne siste trenden de aller, aller fleste forskere mener domineres av økningen av klimagasser, drevet i all hovedsak av økning av CO2.
Solas energipådrag har avtatt svakt siden femtitallet, og det er riktig at det har vært sykliske variasjoner innen denne trenden. Det er derfor åpenbart at ikke solaktiviteten kan korreleres godt med temperaturøkningen på lengre tidsskalaer i nyere tid, dvs. siste femti eller 100 år. Da er det riktig å si at sola, som riktignok er gått inn i en kaldere fase, bremser/reduserer oppvarmingen en liten stund. Og det er ingen grunn til å tro på Klimarealistene nå heller. Det er flere eldre artikler hvor dere, som i dag, påstår at det skal bli betydelig kaldere. For eksempel, her:
https://klimarealistene.com/439-2/
eller her:
https://klimarealistene.com/det-er-sola-som-styrer-klimaet-pa-jorda/
UAH-dataene, som dere nå av ukjent grunn har sluttet å publisere månedlig (samt alle andre målinger) viser at dere tok feil; det har vært en klar oppvarming på tross at dere begynte å spå nedkjøling i 2015.
Svar nr 2 til Lackner. En rekke KN tar opp isproblematikken og 60-års syklusen som 121, 128, 217, 180 i ulike sammenhengen. Jeg går ikke inn i detaljer om hvorledes dette responderes i fremstillingen til Røinaas.
IPCC hevder at CO2 styrer klima og har gjort det historisk mhp drivhusgasser med følgeeffekter. Naturlige variasjoner finnes, men de balanseres på verdensbasis. Det er feil, bl.a sammenhengen mellom Arktis og global temperatur er klar og isendringer i Arktis sener hundrede år domineres av naturlige variasjoner. Det finnes mange formuleringer av dette hvorav Lackner har sine.
Varmetoppen 2023-25 er langt, langt større enn det CO2 kan forårsake ifølge Gavin Schmidt fra NASA GISS, overtatt etter Hansen. Og det var langt fra bare El Nino som var årsaken.
Om sola er å si at i store trekk er det den som styrer klima, delvis gjennom TSI, men også spektralforskyvninger magnetisme, jordrotasjon. Dette igjen forårsaker endringer i vinder, havstrømmer osv. Knfr KN 393. Se også H. Yndestads nettsider ‘The climate clock’. Nå har man hatt Grand Solar Maximum 1923-2003, det største på 8000 år (Usoskin m.fl.). Systemet har treget som må inkluderes.
Sola har varmet opp solsystemet med planeter og måner, Mars med 0-5 C ifølge NASA. Men ifølge IPCC-leiren skal jorda være unntatt og styres derimot av CO2 (Mars tynne atmosfære har 98 % CO2).
Nå mener solforskerne at sola går inn i en mindre aktiv fase. I tilleggfinnes månesykluser som rører om havet. Det er mange faktorer, flere med sola som utgangspunkt, men som responderer på ulik tidsskala til interferensmønstre i ulike soner. Så får vi se. Ifølge Climate Clock skal skifte inntre nå.
Barentshavet er allerede 1.5 C kaldere, og fisken responderer. Isgrensen er variabel, men har beveget seg sørover. Høyst sannsynlig mot et nytt maksimum (forrige i 1979).
‘Den som veter på noe godt venter ikke forgjeves’
Jeg pleier vanligvis ikke å kommentere kommentarer, men her er misforståelsen så stor – både når det gjelder hensikten med siden, oppbyggingen og bruken av artiklene – at det er nødvendig å rette opp.
Jeg vet ikke om du jobber med undervisning eller har erfaring fra skolen, men det er et stort behov for gode, lengre faglige leseartikler som kan brukes i undervisningen i dag. Dette kommer tydelig frem på de nasjonale leseprøvene, hvor det elevene sliter mest med er nettopp fagtekster. En av hensiktene med denne siden er derfor å samle gode fagartikler fra ulike forfattere som kan styrke både naturfag- og norskundervisningen.
En annen – og kanskje mer alvorlig – utfordring er kvaliteten på fagbøker og den økende graden av feilinformasjon som dukker opp. Mange temaer preges av manglende oppdatering og lite vilje til å ta inn ny faglig utvikling. Dette gjelder særlig klima, miljø, seksualitet og genteknologi. Resultatet er at elevene ikke får et riktig og balansert bilde. Det er blitt for mye politisk styring av faginnholdet. Mange lærere reagerer på dette, men velger å ikke gjøre noe fordi kostnaden ved å gå imot konsensus er for høy. Når vi har kommet dit, mener jeg at vi har et alvorlig problem i skolen.
Mitt bidrag til å rette opp dette er foreløpig beskjedent, men jeg er i det minste den første som prøver. Jeg håper at vi etter hvert kan bli en gruppe lærere – eller andre fagpersoner – som ønsker å bidra til siden, slik at den kan bygges opp raskere og bli det den bør være. Foreløpig har jeg litt over hundre artikler og en enkel skolemeny hvor jeg fortløpende legger inn tekster som kan brukes i undervisningen. Jeg skulle gjerne hatt ti ganger så mange, slik at strukturen og sammenhengen mellom temaene ble tydeligere. Men det er svært tidkrevende å bygge opp en side fra bunnen av, samtidig som man skriver og finner artikler – og har full jobb ved siden av.
Du påpeker at agendaen er å forsinke det grønne skiftet, men det er faktisk det motsatte av det jeg mener. Et samfunn har en begrenset mengde ressurser, og de viktigste oppgavene er alltid kjernefunksjonene. Utover det kommer alt annet – inkludert det grønne skiftet. Her mener jeg det mangler en god plan og en åpen diskusjon om hvilke løsninger som gir mest effekt for pengene. I forordet har jeg tatt med fakta og eksempler som er vanskelige å misforstå. Jeg kunne også nevnt CO₂ kvotehandel: å selge hverandre luft løser ingenting, men svekker europeisk industri og forsterker økonomiske problemer. Et annet poeng er at det stort sett bare Europa følger Parisavtalen, mens store deler av verden øker utslippene for å løfte befolkningen ut av fattigdom. Med hvilken moralsk rett skal vi holde dem tilbake? Elevene trenger kunnskap for å kunne delta i denne samfunnsdebatten – det er tross alt de som skal overta ansvaret om noen år.
Med dagens undervisningskonsensus risikerer vi å sende ut en hel generasjon med inntrykket av at himmelen er i ferd med å falle ned, og at de må bruke voksenlivet på overilte, kostbare og lite gjennomtenkte tiltak som igjen går utover samfunnets kjerneområder. Og mye tyder på at vi allerede er på vei dit.
Når det gjelder artiklene du har lest og kommentert: Alle artiklene er bygget opp med et blikkfang. Det som står til venstre for presentasjonen av artikkelen er ment som korte, interessante fakta med et bilde som fanger elevenes oppmerksomhet. Det trenger ikke nødvendigvis å ha direkte sammenheng med selve artikkelen – dette er et pedagogisk virkemiddel som ofte brukes i undervisningen. Tallene du nevner er ekte kjemiske målinger og gir et mer korrekt bilde av CO₂ nivåene på den tiden enn estimatene fra NOAA. NOAA har mye bra, men akkurat her bommer de. Det er poenget med artikkelen: å vise ny og oppdatert kunnskap slik at elevene kan tenke selv og trekke egne konklusjoner. Det er dette Kunnskapsløftet bygger på.
Du har regnet ut prosentforskjellen – slik voksne gjør. En ungdom ser to nesten like høye topper. Artiklene er lagt opp slik at de skal brukes i diskusjon etterpå. Det kommer alltid mange gode poenger, både for og imot, og det er nettopp disse diskusjonene som er viktige for elevenes utvikling. Men da må de ha noe interessant å lese som utfordrer dem. Å la en klasse velge en artikkel de vil lese og diskutere, er gull i undervisningen. Men da må de også ha et sted å hente slike artikler.
Når det gjelder artikkelen om snødekke: Spørsmålet er hvor mye fakta og hvor mange kurver man skal ta med når målgruppen er skoleelever. Det er også meningen at læreren bruker lenkene i artikkelen til å vise flere fakta i etterkant. Det er ikke et forsøk på å holde noe tilbake – det handler om praktisk undervisning. Hvorfor bare kurven for den nordlige halvkule og for vintermånedene? Fordi det er da man går på ski, arrangerer OL og VM, og det er her samfunnsdebatten foregår: Vil det være nok snø om 50 år? Elevene vet at våren kommer tidligere og at skisesongen blir kortere, men de fleste ser ikke dette som et problem – mange peker heller på fordelen ved økt matproduksjon. Og det er et kjent faktum at kulde tar langt flere liv enn varme.
Det er også godt dokumentert at en kombinasjon av en sterk negativ solsyklus og månesyklus bidro til den lille istiden, og at naturlige sykluser brakte oss ut igjen. Et godt eksempel er havnivåstigningen siden den gang, hvor jordens 60 års syklus – det jeg pedagogisk kaller «jordens hjerteslag» – viser svingninger mellom 0 og 4 mm per år, med et snitt på rundt 2 mm. Det er også denne syklusen man finner igjen i de fleste proxydata. Derfor vokste isbreene – og derfor forsvinner de nå i tilsvarende tempo. Det er lite som tyder på menneskelig påvirkning i akkurat disse observasjonene. Og dette er viktig kunnskap for elever som en dag skal styre samfunnet. Her har vi voksne sviktet dem.
Du er tydelig engasjert i temaene – så hvorfor ikke bidra?
Røinaas,
Takk for et lengre svar!
Jeg hopper rett til det naturfagfaglige, som du kommer til til slutt:
1. NOAA-data vs. det du mener er «ekte målinger»: At sistnevnte gir et mer korrekt bilde av CO2-utviklingen siste 150 år, er i beste fall en løst påstand. Grunnen til at lab-dataene blir ansett som ikke-representative for global utvikling finner du godt sammenfattet her: https://pure.rug.nl/ws/files/14453908/2007EnergyEnvironMeijer.pdf
Fordi CO2-konsentrasjonen varierer i atmosfæren avhengig av hvor på kloden man måler, har man funnet at de kjemiske dataene du viser til, viser altfor stor variasjon geografisk til å være representative for en global trend. Viktigst er likevel at det ikke finnes noen fysiske prosesser som underbygger disse lab-dataene: For å få en økning på nesten 100 ppm CO2 over ett par tiår, slik kurven du støtter deg til viser, kreves en formidabel frigjøring av mer enn en tredjedel av alt bundet CO2 i jordens planter over samme tidsrom, noe som er helt usannsynlig. Ernst & Beck har heller ingen forslag til en forklaring og massebalanse som får dataene til å henge sammen. Og som lektor, vet du sikkert at prosentregning, eller sammenlikning av tallstørrelser, er absolutt noe for en skolelev – ikke bare voksne.
2. Ja, snø om vinteren til langrenn er det minste problemet, det kan vi være enige om. Det er vel heller ikke hovedpoenget, når det gjelder utfordringene vi ser med klimaendringer. Forskning viser at næringinnholdet i viktige matvarer går ned med økende CO2 (selv om planter vokser mer). Du bruker også faktaopplysningen om at kulde tar flere liv enn varme. Det som er relevant er imidlertid er hvordan kulde- og varmerelaterte dødstall endrer seg når temperaturen stiger, og her er forskningen klar. Økningen i varmerelaterte dødstall dominerer klart over en mer beskjeden nedgang i kunderelaterte dødsfall, når det blir varmere. Totalt sett øker altså dødeligheten! Dette er veldokumentert, f.eks. i medisintidskriftet The Lancet.
3. Vanskelig å se at noen 60-årssykluss kan styre utviklingen i is-dataene (eller for så vidt noen globale temperaturdatasett), inkludert de siste 150 år. Videre har solpåvirkning avtatt svakt siden 1950-tallet. Har du noe etablert forskning å vise til som underbygger at naturlige faktorer dominerer den betydelige oppvarmingen vi har sett siste seksti år?
Lackner,
Takk for et grundig svar. Jeg setter pris på at du tar deg tid til å gå inn i detaljene – det er nettopp slike faglige diskusjoner jeg ønsker at siden skal legge til rette for.
Jeg kommenterer kort punktene dine:
CO₂ målinger og historiske data: Jeg kjenner godt til innvendingene mot de historiske kjemiske målingene. Samtidig er det viktig å være klar over at dette fortsatt er et fagfelt med diskusjon, og at flere forskere mener at de tidlige målingene ikke uten videre kan avvises. En av grunnene er at mange av målingene ble gjort under forhold der luftmassene er godt blandet. Poenget mitt er ikke å hevde at Beck kurven er «fasiten», men å vise elevene at det finnes ulike datakilder, ulike metoder og ulike tolkninger – og at vitenskap ikke alltid er så entydig som det kan fremstå i lærebøker.
Når det gjelder prosentregning, er jeg helt enig i at elever skal lære dette. Men i undervisningssammenheng er det også viktig å vise hvordan visuelle inntrykk påvirker tolkning. En ungdom som ser to topper som ligger nær hverandre, reagerer annerledes enn en voksen som regner prosent. Det er et pedagogisk poeng, ikke et faglig argument.
Kulde, varme og helseeffekter: Jeg er enig i at varmerelaterte dødsfall øker i mange regioner. Samtidig viser store metastudier at bildet er komplekst, og at effekten varierer betydelig mellom land, alder, infrastruktur og tilpasningsevne. Det er derfor jeg mener at elever bør få tilgang til flere perspektiver – ikke bare ett. Det er ikke for å bagatellisere klimaendringer, men for å gi et mer helhetlig bilde av hvordan ulike faktorer påvirker samfunn og helse.
Naturlige sykluser og klima: Jeg hevder ikke at én enkelt syklus forklarer hele temperaturutviklingen. Poenget mitt er at naturlige variasjoner – inkludert solsykluser, havsykluser og interne klimamekanismer – fortsatt spiller en rolle, og at dette ofte får for lite plass i undervisningen. Et eksempel på dette er endringer i skydekke: Globale observasjoner viser at den totale skydekkefraksjonen har gått ned med flere prosent de siste 40–50 årene. Selv små endringer i skydekke har stor betydning for jordens energibalanse, fordi skyer både reflekterer sollys og påvirker varmestrålingen fra jordoverflaten. Dette er en faktor som i seg selv kan forklare en betydelig del av temperaturendringene i perioden – og som derfor bør inngå i helhetsbildet når elever lærer om klima.
Jeg opplever at vi egentlig er enige om det viktigste: Elever skal lære naturfaglig metode, forstå grunnleggende fysikk og kunne vurdere kilder kritisk. Der vi trolig skiller lag, er i vurderingen av hvor bredt spekter av data og perspektiver som bør presenteres i skolen.
Mitt mål er ikke å overbevise elever om én bestemt konklusjon, men å gi dem et bredere grunnlag for å tenke selv. Hvis du ønsker å bidra med faglige artikler, er du hjertelig velkommen – det er nettopp slik siden kan bli bedre.
Ja, man skal gi elevene «bredere grunnlag for å tenke selv». Men man skal huske at de er elever, som trenger veiledning.
Ta f.eks. ditt andre innlegg om havnivå. Det har du hentet flere figurer fra Grant Fosters blogg, uten å angi kilde. Her var det gode pedagogiske poenger å gjøre: I vitenskap skal man være nøye med kildene. Det er viktig for at det skal være mulig å etterprøve det man skriver. Og at i vitenskapen regnes det som uakseptabelt å ikke gi tydelig kreditt til den som har gjort arbeidet. Ved å utelate kilden har du også redusert sannsynligheten for at elevene finner fram til Grant Fosters blogg, som inneholder et vell av pedagogisk informasjon om avanserte temaer.
Eller ta dine innlegg om havets pH. Du omtaler CO2 Coalition i positive ordelag. Da kunne du, for pedagogikkens skyld utfordret elevene til å sjekke. Her noe av det chatGPT fortalte meg: «The CO2 Coalition is best understood as a minority, advocacy-driven voice in the climate discussion. If your goal is a balanced understanding, you’ll need to supplement it with sources that reflect the broader scientific consensus.»
Når du så presenterer Segalstads synspunkter, kunne du som et pedagogisk grep bedt elevene finne ut om The Royal Society har publisert noe i sakens anledning? Det har de, og chatGPT sier: «Yes—the Royal Society not only published a report, but it’s considered a foundational, mainstream scientific assessment of ocean acidification and its risks. »
Eller når du skriver om «Nye oppdagelser om hvordan drivhuseffekten i atmosfæren fungerer» kunne du jo bedt elevene fundere på hvorfor en slik banebrytende oppdagelse som satte 120 års vitenskap på hodet ikke ble publisert i Science eller Nature, og hvorfor arbeidet er så lite sitert. Kanskje det ikke er så banebrytende?
Raaen. I vitenskapen får man vurdere hvert faglige bidrag på vitenskapelige kriterier. Hva Chat gpt mener om flertall og mindretall er uvesentlig. Det er anerkjent at endringer i havets pH er en usikker sak. Selv om dagens målinger er vesentlig bedre så var referansegrunnlaget fra tidligere tider mye dårligere og variabelt, fe. eks bør T væ
re godt målt. pH kan endre seg 1.5 enheter i løpet av dagen pga. kjente prosesser – som ved plantevekst på land. Så når og hvor og hvordan det gjøres er viktig.
Noe av det første jeg leste var en biologiforening i USA som uttalte seg om en rapport fra Royal Society (2005?) om temaet kun basert på de 500 000 siste år, når god historiske data foreligger primært fra før den tiden (kanskje nettopp derfor)De påtalte ovenstående forhold og at det fantes studier som viste mye større endringer og tilhørende effekter i tidligere tider. Så egentlig ikke så spesielt med senere tids pH-variasjoner. Men egentlig et godt eksempel på at mange faktorer må inkluderes og at hvilke man velger påvirker resultatet.
Ellers er vel det du innledet med om valg av referanser og utelukkelse av andre et hovedankepunkt mot IPCC-rapportene, spesielt på effekten av CO2.
Fint med alternative bidrag.
Lackner. Jeg har nevnt Becks målinger tidligere uten respons. Men se på Climate clock. Overlapp mellom Mauna Loa og Beck i 4-5 år tilsier at man må gå mer i dybden og dypt nok for å forkaste dataene. Det har ikke du gjort, ei heller de du referer til.
Du kan skrive et tilsvar på SCC siden du har ‘svaret’.
Det kan tenkes at svært mye av matproduksjonsøkningen siste år påvirkes av mindre stoffer av ymse karakter, således ikke bare grunnet senere tiårs økt T og CO2. Men kloden blir grønnere og matproduksjonen øker. Argumentet benyttes veldig generelt med liten dybde og som et dominerende argument mot noen som helst fordeler av CO2. Det blir for puslete.
Det er velkjent at flere dør ved kaldere forhold enn varmere. CO2-koalisjonen hadde for et år siden en gjennomgang. En rekke detaljstudier viser det samme f.eks i Frnakrike i så ulike områder som rundt Montpellier, Lille og Savois. The Lancet har også hatt en gjennomgang.
Lackner har ingen foretrukne temperaturer i ulike regioner for sitt syn. Det blir generelt. Vær klar over at 80 % av temperaturøkningen skjer om natten og i kalde tider. Fordelaktig spør du meg. Kloden blir ikke særlig varmere, men mildere.
Det er ikke så vanskelig å se issyklusene i Arktis. (se annet svar) Det er vanskelig å ikke kunne se dem. Det skal faktisk mye til – på flerårs-til tusenårs basis. Se feks. temperaturer på Grønland under Holocen og 1000-års syklusen. Og nå kommer den tilbake.
Dette nettstedet bør absolutt anbefale boken til Eva Marie Brekkestø : «Vårt alltid skiftende klima». Denne boken har ingen teorier om «klimakrisen», men presenterer fakta funnet ved kjerneboringer i Grønlandsisen. Boken gir solid innsikt i klimaforandringer og burde være pensum i alle ungdomsskoler.
Dette er fra Espen Andre Røinaas som ikke fikk lagt inn sin kommentar på vanlig vis.
Red. Klimarealistene.
Fra Espen Andre Røinaas:
Raaen,
Hei, og takk for konstruktive tilbakemeldinger.
En kort kommentar til hvert punkt:
Havnivå:
Helt enig – dersom det faktisk er han som har laget figurene, burde bloggen hans vært oppført som kilde. I denne artikkelen er imidlertid figurer og beskrivelser hovedsakelig hentet fra PSMSL, NOAA, Statens kartverk, White et al., Gratiot, Mörner, Lewis et al., Rosenthal et al., Fontes et al., Kench et al. m.fl. Jeg forsøker alltid å inkludere de mest sentrale hovedkildene og de fagartiklene som etter min vurdering bør være representert. Når det er sagt, er det en interessant blogg, og den kunne gjerne vært nevnt.
CO₂ Coalition:
Artikkelen her er en oversettelse av en større gjennomgang de selv har laget, og ikke så mye mer enn det. Av ren høflighet pleier jeg alltid å gi en positiv eller nøytral presentasjon av organisasjoner og forfattere, gjerne med bilde og organisasjonssymbol. Her har du spurt AI om hva den mener, men mange av svarene man får der ute er ikke spesielt nøytrale. De virker ofte sterkt preget av konsensus og har vansker med å ta inn nye perspektiver på et tema.
Segalstad:
Jeg har en følelse av at Segalstads lille høringsnotat står seg ganske godt. pH verdien i havet har endret seg svakt de siste tiårene. Livet i havet er dessuten tilpasset store variasjoner over kort tid, og bufferkapasiteten er kanskje ikke uendelig i de øve vannlagene, men den er svært robust. Det publiseres ikke mange artikler som går langt tilbake i tid på pH målinger, men dersom de som finnes holder mål, ser det ut til at også pH følger naturlige svingninger og sykluser.
Nye oppdagelser:
En artikkel eller oppdagelse blir ikke mindre verdifull av at den ikke publiseres i Nature eller Science. Det er ekstremt vanskelig å få inn noe der. Jeg kjenner bare til ett tilfelle fra tiden da jeg jobbet som forsker på Blindern for mange år siden – og da var det fest i en uke i forskergruppen. At en slik oppdagelse i tillegg skulle velte hele klimakonsensusen som mange har bygget sin forskning karriere på, er for mye å forvente av et relativt nytt funn. Historien viser dette tydelig gjennom både evolusjonsteorien og platetektonikkteorien, som begge krevde flere tiår før de oppnådde bred vitenskapelig og offentlig aksept.
Bruk av AI:
AI er et verdifullt verktøy, og jeg oppfordrer elevene til å bruke det – men de trenger veiledning for å bruke det riktig. Slike systemer tenker ikke fritt eller kreativt, og de ender ofte i konsensusposisjoner på mange tema. Det gjør at de ikke alltid fungerer som et verktøy for åpen og utforskende oppgaver.
Når det gjelder bruk av AI i organisert undervisning, spesielt for å følge opp den enkelte elev bedre, har jeg stor tro på potensialet. Enkelte skoler i USA har kommet langt i å integrere AI i alle teoretiske fag. Erfaringene så langt viser at de fleste elever forbedrer resultatene sine, samtidig som skolene har kunnet redusere den tradisjonelle teoridelen til 2–3 timer per dag. Dette har gjort det mulig å etablere en 50:50‑modell mellom teori og praktiske/kreative fag.
En slik tilnærming mener jeg personlig ville gjort skolehverdagen bedre for mange norske elever. Her hjemme har vi så vidt begynt å diskutere hva AI skal brukes til, og det er etter min mening ikke tilstrekkelig.