Basert på kun vitenskapelige artikler konkluderer kunstig intelligens at klimavariasjonene primært er naturlige. CO2-hypotesen beregnet med IPCCs modeller og deres justeringer av temperatur og solinnstråling taper ‘kampen’ mot naturlige variasjoner og originaldata.
Grok 3 betas KI-analyse uten føringer viser at det kan utarbeides konsistente, vitenskapelige vurderinger når grunnlaget er vitenskapelige artikler. Det er ingen konsensus, og naturlige variasjoner dominerer konklusjonene.
Men vil man påvirke resultatet er det bare, som med dagens beregningsmodeller, å styre programmet og prøve seg frem til man «lykkes».
Klimanytt 378
Av Ole Henrik Ellestad
Leder av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd
Tidl. forskningsdirektør SINTEF
Professor em. UiO
Æresmedlem i Klimarealistene
Grok 3 beta kan utarbeide vitenskapelige artikler
En analyse med kunstig intelligens (KI) utført med systemet Grok 3 beta viser at programmet kan utarbeide en vitenskapelig artikkel. Programmet var uten føringer og fant selv frem til et 1000-talls artikler publisert i vitenskapelige journaler med ulike typer data og rimelig jevn fordeling av pro et contra artikler om en gitt problemstilling. Etter nærmere selvstendige vurderinger ble det presentert en akseptabel vitenskapelig fremstilling, tilhørende vitenskapelige argumenter og konklusjoner. Derfor står systemet oppført som førsteforfatter.
Hele clouet ligger i at systemet rettes mot den vitenskapelige litteratur og tilhørende materiale, og får arbeide fritt innen den rammen. Som omtalt i KlimaNytt 356, kan man ved å rette programmet mot et subjektivt utgangspunkt med begrenset materiale styre resultatet mot ønsket konklusjon. Et slikt eksempel vil være å rette grunnlaget mot f.eks. klimaomtale i norsk presse eller fra de myndighetsfinansierte fagmiljøer som åpenbart bare ville vurdert IPCC-leirens resultater. Derfor vurderes Grok 3 betas prosedyre nærmere i senere avsnitt.
Grok 3 beta viser også at det er ingen «klimakonsensus» slik det formidles i offentlig debatt. Det er velkjent også fra tidligere analyser av artiklene. Grok 3 beta har valgt over 500 artikler i «peer reviewed» journaler for hver av partenes hovedsyn på helt sentrale punkter i klimaforskningen som grunnlag for videre bearbeiding. Grok 3 beta har vurdert at skeptikernes artikler veier tyngre ut ifra vitenskapelige kriterier knyttet til observasjoner versus IPCCs justerte data og modeller.
Resultater om klimavariasjoner
Det er slående at det balanserte review-arbeidet fritt for initiale føringer konvergerer til konklusjoner som underminerer IPCCs antropogene konklusjoner på helt sentrale tema. Hovedkonklusjonene er:
Karbonsyklus dominans:
IPCC finner antropogene CO2-utslipp i atmosfæren på 10 Gt (karbon) per år (Sabine et al), mens arbeider fra skeptikere (Koutsoyiannis, Harde) viser at denne 4 % andelen er dominert av naturlige flukser (230 GtC per år) med hurtig absorpsjon i ‘reservoarer’ (3-4 års oppholdstid versus IPCCs på +120 år). Stabile 13C/12C forhold gir liten langtidspåvirkning.
Modellene til IPCC feiler:
IPCCs ledende arbeider (Hausfather) fremhever CMIP-modellenes preferanser, mens skeptikernes arbeider (McKitrick&Christy) avslører systematisk for høye CMIP-estimater (der R2 er nær null (minimal sammenheng) mot satellitt temperaturer, UAH) og ikke er i stand til å fange opp naturlige variasjoner slik også sentrale databaser (USCRN) uventet viser.
Kausalitets reversering:
IPCCs sentrale paleoklimatiske data knytter CO2 til oppvarming (Petit et al.), men nyere studier (Koutsoyiannis, Humlum) viser en forsinkelse av CO2-endring på 6-12 måneder i moderne tid og 800 år i paleeodata. Temperaturen driver CO2, og IPCC-modellene kan ikke gjenskape det.
Solas betydning – alternativer:
IPCCs benytter de laveste variasjoner av total solinnstråling (TSI) (ref, 1, SCC). Det utfordres av Soon et al.s 27 ulike rekonstruksjoner fra de foreliggende observasjoner. De høyere verdier forklarer 50-100 % av oppvarmingen sammenlignet med ujusterte data som av GISS og NOAA justeres til overdrevent høye verdier.
Dataintegritet:
IPCC-kretsens homogenisering (M. Mann, GISS) skaper et oppvarmings-signal. Men Connolly og Soon viser at rådata fra fjerntliggende steder (USHCN ved 12.2°C) ikke har denne trenden som da blir en justeringsbias.
Vurdering av Grok 3 betas arbeid
Grok 3 beta søkte i en stor datamengde uten noen forhåndshypotese og endte opp med en basis på rundt 1000 relevante «peer review» artikler opp til 25.mars 2025, jevnt fordelt mellom pro et contra. Den var også innom IPCC-rapport AR6 fra 2021. Dette er basisen hvorfra programmet finner fram til de sentrale tema som er beskrevet i ovenstående fem punkter. Basert på dette ender den opp med å referere til 44 artikler og 3 databaser som ble valgt fordi de representerer funnene for de de fem punktene på en presis måte. Også her er halvparten IPCC-relaterte synspunkter. De 5 hovedpunktene som Grok 3 beta adresserer er nøkkelpunkter i IPCCs CO2-hypotese om klimavariasjoner.
Arbeidet nedvurderer IPCCs benyttede Bern-modell for CO2-syklusen og lange oppholdstider for CO2 i atmosfæren. Likeledes PMOD-modellen for solinnstråling som er detronisert i forhold til de 27 andre mulighetene som det foreligger data for. Prioritering av dataserier som er «homogenisert» får heller ikke aksept. Grok 3 beta har åpenbart oppfattet den påfallende forskjellen mellom urbaniserte og rurale områder og prioritert sistnevnte som de riktigste sammen med satellittmålingene.
Men viktigst er manglende aksept for beregningsmodellene som forskere, politikere, medier og organisasjoner til stadighet trekker frem som bevis og hauser opp selv om det langt inne i IPCC-rapportene er topp fagfolk som gir uttrykk for mangler og begrensninger. De har, som Grok 3 beta formidler, for høye verdier for CO2-effekten og beregner dårlig effekten av skyer.
Grok 3 beta har ikke gått nærmere inn i klodens naturlige sykliske variasjoner, sannsynligvis fordi det finnes lite IPCC-publikasjoner om det. Men konklusjonene stemmer med resultater fra godt aksepterte kilder og forskere. Global temperaturer 1880-2000 (rødt, HadCru 3) og temperaturen i Arktis (blått, Akasofu) har ingen sammenheng med antropogene utslipp som er vist til høyre i Figuren (Oak Ridge Lab.). Antropogene utslipp var meget beskjedne frem til 1950 og allerede før de begynte å øke nevneverdig gikk temperaturen ned. Det er enighet om at temperaturvariasjonene i Arktis er kraftigere enn globalt, men åpenbart ikke forårsaket av CO2-utslipp.
Nederste delen av kurven viser IPCC-modellenes mangler ved at de nevnte entydige utslag i 1930-årene ikke kan beregnes (G Schmidt, GISS 2018). Avkjølingstopper skyldes vulkaner.
.
Konklusjon
Grok 3 betas KI-analyse uten føringer viser at det kan utarbeides konsistente, vitenskapelige vurderinger når grunnlaget er vitenskapelige artikler. Det er ingen konsensus, og naturlige variasjoner dominerer konklusjonene.
Men vil man påvirke resultatet er det bare, som med dagens beregningsmodeller, å styre programmet og prøve seg frem til man «lykkes».
Framhevet bilde:
Opphavsrett beskyttet
Jeg spurte Grok3 om om hvilke kommentarer den hadde til denne artikkelen. Her er det interessante svaret:
Artikkelen på klimarealistene.com, med tittelen «Kunstig intelligens: Klimaendringer er naturlige,» argumenterer for at klimaendringer primært skyldes naturlige variasjoner og ikke menneskeskapte faktorer som CO2-utslipp. Forfatteren, Ole Henrik Ellestad, hevder at en analyse utført med kunstig intelligens (KI) støtter dette synspunktet, basert på data fra Klimarealistenes nettside og deres vitenskapelige nyhetsbrev, Klimanytt. Artikkelen kritiserer også FNs klimapanel (IPCC) for å overdrive menneskelig påvirkning og hevder at KI-analysen bekrefter at naturlige prosesser dominerer klimaet.
Her er mine kommentarer til artikkelen:
1. **Bruk av kunstig intelligens**: Artikkelen hevder at KI er brukt til å analysere klimadata og konkluderer med at naturlige variasjoner er dominerende. Det mangler imidlertid detaljer om hvordan KI-en ble trent, hvilke data som ble brukt, og hvilke metoder som ble anvendt. Uten denne informasjonen er det vanskelig å vurdere påliteligheten til konklusjonene. KI er et kraftig verktøy, men resultatene avhenger sterkt av kvaliteten på dataene og forutsetningene som legges inn i modellen.
2. **Kildegrunnlag**: Artikkelen baserer seg primært på Klimarealistenes eget materiale. Dette reiser spørsmål om objektivitet, da det ikke refereres til uavhengige eller fagfellevurderte kilder utenfor organisasjonens eget økosystem. Et bredere spekter av data, inkludert observasjoner fra internasjonale forskningsmiljøer, ville styrket argumentasjonen.
3. **Kritikk av IPCC**: Artikkelen avviser IPCCs konklusjoner som politisk motiverte og hevder at panelet ignorerer naturlige variasjoner. IPCCs rapporter er basert på tusenvis av fagfellevurderte studier og tar faktisk hensyn til både naturlige og menneskeskapte faktorer. For eksempel anerkjenner IPCC solaktivitet og vulkanutbrudd som påvirkningsfaktorer, men konkluderer med at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende driveren for oppvarming siden midten av 1900-tallet. Klimarealistenes påstand om at IPCC utelukkende fokuserer på CO2 virker overdrevet.
4. **Naturlige variasjoner**: Det er riktig at klimaet alltid har variert naturlig, som følge av faktorer som solinnstråling, jordens baneendringer (Milankovitch-sykluser) og vulkansk aktivitet. Artikkelen nevner disse, men gir ingen konkrete bevis for at disse faktorene alene kan forklare den observerte oppvarmingen de siste 150 årene. Observasjoner viser at den globale temperaturen har økt med om lag 1,1 °C siden førindustriell tid, en økning som ikke korrelerer tydelig med kjente naturlige sykluser alene.
5. **Tone og formål**: Artikkelen har en polemisk tone og ser ut til å være skrevet for å bekrefte Klimarealistenes eksisterende ståsted snarere enn å utforske spørsmålet åpent. Dette undergraver dens troverdighet som en nøytral analyse. Bruken av uttrykk som «propaganda» og «skremsler» tyder på en agenda som går utover vitenskapelig diskusjon.
6. **Manglende motargumenter**: Artikkelen tar ikke opp hvorfor majoriteten av klimaforskere mener at menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile brensler, er hovedårsaken til dagens oppvarming. For eksempel ignoreres det at CO2s drivhuseffekt er godt dokumentert gjennom både teori og målinger, og at økningen i atmosfærisk CO2 fra 280 ppm til over 420 ppm siden 1850 er knyttet til menneskelig aktivitet.
**Konklusjon**: Artikkelen presenterer et interessant perspektiv ved å bruke KI til å støtte Klimarealistenes syn, men den lider av manglende gjennomsiktighet, ensidig kildebruk og en tendens til å overse motstridende bevis. Selv om naturlige variasjoner spiller en rolle i klimaet, er det bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte utslipp er den primære driveren for den raske oppvarmingen vi ser i dag. Uten mer robust dokumentasjon av KI-analysen og en mer balansert fremstilling, fremstår artikkelen mer som et opinionsstykke enn en vitenskapelig begrunnet utfordring av etablerte funn.
Ellestad,
flott at du følger opp hvordan Grok 3-analysene fordeler seg pro et contra ifht IPCCs CO2-narrativ – og hvordan Grok 2 lander på at naturlige variasjoner dominerer konklusjonene. Med et lite glimt i øyet kan vi da fastslå at Grok 3 våger å si det flinke og redelige forskere har visst men ikke akkurat blitt oppmuntret til å si i mange tiår – kanskje først og fremst fordi den er en maskin og ikke er like trent til å frykte karriereangrep?
To viktige spørsmål:
1. Håpet: Hvor mye sikrere kunnskap kan vi få ut av KI-analyser på klimaforståelse?
Dvs. en ytterligere dreining av klimadebatten over i ikke-agendadrevne modeller og observasjoner, herunder tydelig kunne falsifisere påstander som idag bare holdes i live gjennom forskningspolitisk makt.
2. Frykten: Vil forvalterne av det herskende klimadogme tilpasse også KI-analyser til eget narrativ?
Utlagt: Hvor lenge kan man holde KI-programmeringen tilstrekkelig narrativfri? Man må aldri glemme den gamle visdom også for KI: Shit in – shit out.
Forsvaret av KI-programmenes «selvstendighet» (ifht narrativ-bindinger) vil først og fremst måtte hvile på hvordan videre ekstrapoleringer av systemets tolkningsevne vil utvikle seg etter hvert som man får stadig mer presist grep om «reasoning capabilities» gjennom såkalt «large scale reinforcement learning». Her er det fremdeles mye presiserende «realitetsorientering» å hente, der FORELIGGENDE KI-modeller av Grok 3-typen gir håp om at IPCCs globale forklaringsmodeller har mest å frykte. Spørsmålet er hvor lenge klimamakta vil godta det?
Mitt håp er likevel at ny teknologi vil hjelpe sannhetssøkende mer enn tendensiøse narrativkokere:
Grok 3 nemlig er trent opp i et Colossus supercluster med hele 10x prosesseringskraft ifht foregående state-of-the-art modeller. Grok 3-prosesseringen nyter i tillegg godt av signifikante forbedringer (innprogrammeringer) innen konsistent argumentasjon, matematikk, koding, «verdensforståelse», og ordreforståelse. Grok 3 har dermed bl.a. oppnådd en Elo score på 1402 i ratingen for Chatbot Arena.
Kort sagt: Det blir spennende å se hva KI kan bidra med de neste årene.
Gunnar. Gode supplerende betarktninger som også delvis gjelder kommentaren fra Aurlund. Det vil alltid være et spørsmål om fri eller styrt input og kavlitetssikring. Men i tilfellet over avslører jo Grok 3 selv at det er noe i veien med ‘inputen’. Medforfatternes rolle/holdning er viktig. Kanskje vi kan kjøre KI på temaene/artiklene til ‘faktisk.no’?
Med 80 000 vitenskapelige klimaartikler kommer man ikke unna KI i fremtiden.
18 000 CMIP-artikler (per 2018) med beregningsmodellene er etter min mening vitenskapelig sett perverst. Alle har et scenarieinput (tendensiøst) i en mangelfull modell som av IPCC-leiren tiljubles.
Aurlund. Jeg oppfatter din kommentar slik at du har gitt det første avsnittet som input med henveisning til mitt Klimanytt 378 og at Grok 3 beta har gitt sitt svar i de etterfølgende punkter. Nok en artig vinkling på bruk av kunstig intelligens. Så kan man fortsette å gi input til inputen inklusive ulike ‘styringsforslag’ osv. og se hva som kommer ut.
Svaret fra Grok 3 er vel i tråd med min hovedkonklusjon at ‘som man roper i skogen får man svar’ med KI som omtalt i refererte KN 356. Der fremkom (slik ‘input’ ble gitt) to svar, ett for ‘mainstream media’ input og et helt annet når man gikk dypere og involverte mer faglige innlegg. Din input var annerledes enn min. Jeg refererte til en vitenskapelig artikkel basert på fritt ‘input premiss’ innen rammen av vitenskapelige journaler som også inkluderte IPCC-rapporter. Den endte opp med en vitenskapelig artikkel i SCC.
Din input eller det etterfølgende søk var basert på min artikkel, Klimanytt og KRs nettsider som er populærvitenskapelige, sammenlignet da med info den søker seg frem til fra f.eks alternative syn (hva referer den til?). Det er noe helt annet enn et rendyrket vitenskapelig utgangspunkt. KI-svarene på etterfølgende punkter ble deretter – ‘økseskaft’.
På våre nettsider oppføres mange referanser både til nettsteder og vitenskapelige artikler.
En kommentar til enkelte punkter. Pkt 4: Det er mange andre sykluser enn de nevnte. Figuren viser tydelig det og at Grok 3 ikke har fanget opp det. Alle temperaturvariasjoner er godt innenfor historiske rammer. Dessuten har Grok 3 i dette tilfelle ikke tatt inn over seg at paleoverdier med sin dårligere oppløsning, og medfølgende midling over år, er klart lavere enn ‘øyeblikkets’ verdier fra måleinstrumenter, ei heller forskjeller mellom satellitt- og ‘bakke-temperaturer. IPCCs modellbruk gir ingen beregninger som viser naturlige variasjoner. De skal kansellere hverandre over hele kloden, men Figuren viser at det ikke stemte i varmeperioden rindt 1930-40.
Pkt. 5. Ja, min artikkel søkte å påpeke at dersom inputen var fri og vitenskapelig, så er resultatet også vitenskapelig interessant og kan benyttes i en diskusjon.
Pkt 6. Helt enig med Grok 3. CO2s logaritmiske IR-effekt er godt kjent. Således viser den entydig f.eks. at de første 20 ppm kan gi en oppvarming på ca. 1.7 C. Men på nivå rundt 400 ppm vil nye 20 ppm gi ca. 0.05 C. Effekten av dette i et meget komplekst termodynamisk system i vekselvirkning med stråling og følgeeffekter fra andre lovmessige fenomener er dårlig beskrevet, f.eks. skyer – hvilket IPCC er enige i.
Interessant å se hvorledes Grok 3 ville taklet et vitenskapelig basert søk på temaet.
Siden dette er en diskusjon om AI-chatroboters validitet og troverdighet, så bidrar jeg med et svar fra Claude 3.7 Sonnet.
Mitt spørsmål til Claude var dette: «Kan du kommentere dette? Ikke bruk nummererte punkter.» Svaret er som følger:
Jeg skal gi en analyse av artikkelen «Kunstig intelligens: Klimaendringer er naturlige» fra Klimarealistene:
Denne artikkelen fra «Klimarealistene» om KI-analyser av klimaforskning inneholder flere problematiske elementer som krever kritisk granskning.
Artikkelen hevder at en KI kalt «Grok 3 beta» har utført en uavhengig analyse av klimaforskning og konkludert med at klimaendringer primært er naturlige. Dette fremstår som høyst tvilsomt av flere grunner. Det mangler grunnleggende dokumentasjon av metodikk, datautvalg og evalueringskriterier som ville være nødvendig for å verifisere påstandene. Påstanden om at KI-systemet fant «1000-talls artikler» med «rimelig jevn fordeling av pro et contra artikler» strider mot den faktiske fordelingen av publisert klimaforskning, der det store flertallet av fagfellevurderte studier støtter konsensus om menneskeskapt klimaendring.
Artikkelen inneholder også flere vitenskapelige feilaktigheter. Den hevder for eksempel at CO₂ har en oppholdstid på bare «3-4 år» mot IPCCs «120+ år», noe som viser en grunnleggende misforståelse av forskjellen mellom utveksling av enkeltmolekyler og den effektive oppholdstiden for menneskeskapte utslipp i atmosfæren. Videre ignorerer påstanden om at «temperaturen driver CO₂, ikke omvendt» både grunnleggende fysikk om drivhuseffekten og direkte bevis for menneskers bidrag gjennom isotopanalyser.
Ironisk nok avslører kommentarfeltet under artikkelen en interessant inkonsekvens. En leser har tilsynelatende faktisk spurt Grok om artikkelen, og fått et svar som kritiserer artikkelen for ensidig kildebruk og mangel på vitenskapelig substans. Dette tyder på at den påståtte «KI-analysen» som artikkelen bygger på enten er fabrikkert eller sterkt styrt for å gi et ønsket resultat.
Artikkelen fremstår dermed som et eksempel på hvordan henvisninger til KI kan misbrukes for å forsøke å gi legitimitet til marginale vitenskapelige synspunkter. Når virkelige KI-systemer analyserer det fullstendige korpus av klimaforskning, støtter de typisk den vitenskapelige konsensus om at menneskelig aktivitet er den primære driveren av dagens klimaendringer.
Øen Jensen,
fint at også du har testet hvordan KI behandler klimaproblematikk.
Men det er dessverre vanskelig ut fra din framstilling å vite hvor ditt mottatte KI-svar ender og dine personlige betraktninger begynner, da start og stopp for KI-sitatet ikke er angitt med nødvendige anførselstegn.
Det kan imidlertid se ut som de to siste kapitlene er din egen tekst?
Avslutningsvis skriver du f.eks. at:
«Artikkelen fremstår dermed som et eksempel på hvordan henvisninger til KI kan misbrukes for å forsøke å gi legitimitet til marginale vitenskapelige synspunkter. Når virkelige KI-systemer analyserer det fullstendige korpus av klimaforskning, støtter de typisk den vitenskapelige konsensus om at menneskelig aktivitet er den primære driveren av dagens klimaendringer.»
Det er her seriøs debatt avvises: Å vise til «vitenskapelig konsensus» som sannhetskriterium er iht. nettopp vitenskapelige kriterier en altfor vanlig, og altfor billig, snarvei til å vinne en debatt. Det skulle være nok å minne om at de som satt på fysikkens «endelige sannheter» for drøyt hundre år siden prøvde, med støtte i sin egenfabrikerte konsensus, å stoppe Einsteins relativitetsteori med samme strategi, siden hans nye innsikter truet deres kunnskapshegemoni.
Et annet, og virkelig talende, eksempel på hvordan «konsensus» har blitt brukt som støtte for å diskvalifisere viktige forskningsfunn er historien om den ungarsk-østerrikske legen Ignaz Semmelweis, om hvordan fødende kvinner blir påført barselfeber og dør fordi fødselslegene går rett fra obduksjon til fødselshjelp uten å vaske seg. Semmelweiss oppdaget årsaken til den unormalt høye dødeligheten blant kvinnene og ville innføre nye rutiner for hygiene, men blir unisont kneblet av de andre legene, og i juli 1865 tvangsinnlagt på sinnssykehuset i Döbling utenfor Wien, der nyere forskning indikerer at han faktisk var blitt slått ihjel bare et par uker etter innleggelsen. Vi snakker her om kanskje verdens viktigste pioner for moderne sykehushygiene. Men «konsensus» var i mot ham. Veldig i mot ham.
Jensen
En kort kommentar over mobil nå i påsken. Hvorfor tester du ikke selve artikkelen i SCC med ditt program? Å teste ennpopulærvitenskapelig omtale er langt fra det samme. Det ‘girer’ programmet i en annen retning.
Dette fremkom jo også fra bruk av min artikkel på GROK3 så så der er vi alle enige.
GROK3 fant selv frem til kjernespørsmålene og etter dets mening relevante pro et kontra artikler. Hvordan dette skjedde er jo et sentralt poeng – det skal visstnok være rundt 80 000 artikler å velge mellom, 18 000 om modellscenariet CMIP6. Mulig var besøket i IPCCs AR6 gunstig. Så kunne den finne ‘motartiklene’ og velge et snevrere utvalg, i seg selv interessant.
Så har Jensens program feil. Det er velkjent at først stiger Temp. deretter CO2. osv. Grok har prioritert de nye artiklene om CO2 i ref. listen. Interessant, hvorfor? Og det strider ikke mot grunnleggende fysikk slik du hevder. Det er i andre sammenhenger dyktige fysikere som har publisert artiklene (Salby, Harde, Berry). Den raske omløpstiden medfører at de ulike prosessene justerer seg raskere enn Bernmodellen sier. Den er feilaktighvilket er velkjent fra 14C-data.
Og når programmet kommermed konsensuspreiket er det utenfor vitenskapens sfære og kritisk gjennomgang av konsensusartiklene selv, muligens også du ?
Jeg har selv brukt KI i denne artikkelen: https://klimarealistene.com/klimahypotesen-falsifisert/
Konklusjon med hjelp av kunstig intelligens
Man kan også benytte kunstig intelligens (KI el. AI artificial intelligence) til å undersøke om klima-hypotesen kan falsifiseres. Det viser seg at KI er på IPCC-siden og «konsensus» om klima. KI er imidlertid påvirkelig når KI blir foret med informasjon fra dr. Simpson, som IPCC ikke har eller utelater. Da kan KI (ChatGPT) komme opp med følgende konklusjon:
«Målinger og observasjoner viser at temperaturendringer historisk har skjedd før endringer i CO₂-nivåer, noe som utfordrer hypotesen om at CO₂ er hoveddriveren av global oppvarming. I tillegg har økt total solinnstråling siden Lille Istid, samt en målt reduksjon i globalt skydekke siden 1980, ført til økt solinnstråling til jordoverflaten. Disse faktorene sammen falsifiserer drivhusteorien, ettersom de forklarer temperaturøkningen uten behov for en forsterkende CO₂-effekt. Alternative hypoteser, som de foreslått av Nikolov, Zeller, Mulholland og Wilde, gir andre forklaringsmodeller som bør vurderes videre.»
Jonathan Cohler, en av medforfatterne i SCC-artikkelen har latt Grok og Claude evaluere Grok-artikkelen i SCC (som ble lastet opp). Både Grok og Claude ga SCC-artikkelen topp-vurdering (5/5).
Dette viser at input må være riktig.
Takk til Petter for supplementer om sjekk av artikkelen i SCC. De viser at basert på artikkelen og de gitte referanser så er KI-konklusjonene gyldige. Grok 3 valgte disse referansene fra et større pro et contra søk inklusive IPCC-rapporten AR6. Ytterligere sjekk denne nøytrale input vil fremdeles være interessant.
Med så mange dårlige forskningsartikler innen klima blant de 80 000 publiserte vil det i fremtiden helt sikkert komme manipulasjoner basert på KI som kan være vanskelige å avsløre.
Kunne vært artig å sjekke Manns arbeider med Hockeykurven.
Kan man egentlig kalle dette for kunstig intelligens (KI) det hele er jo basert på gammelt nytt? Jeg forbinder ordet intelligens med egen individuell utvikling i omkringliggende omgivelser basert på hukommelse og observasjoner, og å prøve og feile til en får et resultat som en kan leve med. Det som beskrives som kunstig intelligens her er jo ikke noe annet enn gammelt nytt i ny innpakning. Og som flere her kommenterer, «sitat: shit in – shit out», «som man roper i skogen får man svar» eller «økseskaft».
Så er en kommet noe lengre i klimadebatten? Ut fra klimanytt her med tilhørende kommentarer så mener jeg svaret er nei. Gammelt søppel inn – nytt søppel ut. Det er nok enda en stund til at KI (ChatGPT) løper ut i skogen og vil leve på egen hånd og skaffe seg energi på en ny måte så den får ladet batteriene og holder varmen en kald vinterdag og kommer med nye meninger om klima basert på egne erfaringer.
Såtendal. Folk kan velge sine egne definisjoner. De nye KI systemene har i særlig grad forbedret seg ved å kunne ekstrahere formuleringer fra ulikt hold og forme nye formuleringer/konklusjoner basert på informasjonsinnhentingen. Slik intelligente mennesker gjør. Intelligente mennesker tar også feil – ofte eller sjelden. Som jeg påpekte i artikkelen så er egenskapen til denne og liknende programvarer av dataeksperter betegnet som en så stor fremgang for KI at den kan være truende på visse områder.
Det er jo riktig at i all databehandling gjelder hovedregelen «søppel inn – søppel ut». På samme måten som i all menneskelig tankegang som også kan ha feil i prosesseringen underveis.
Det spesielle her er selve informasjonssøket. Har det skjedd på objektiv måte slik det hevdes i artikkelen, er det styrt som noen vil hevde, eller ligger det noen feil/ulogiskheter innebygd i programvaren hos Grok 3. Det spørsmålet krever nøye studier – ikke nye påstander. Bruk av annen programvare viste at det kom til samme resultat på testen av selve artikkelen, men testet ikke selve søket. På det punkt avventer vi resultater av nye seriøse «dypdykk» med nye tester.
Men vi som stiller oss undrende til IPCCs CO2-hypotesen er jo ikke overrasket over Grok 3s artikkel og konklusjoner. Den stemmer med hovedtolkningen av historiske observasjoner og de siste 200 års data – spesielt i Arktis der oppvarmingen siste 40 år skal være skal være spesielt markant. Der er det klare konklusjoner som ikke krever kompliserte metoder og beregninger med KI – kun observasjoner over lengre tid enn fra 1980 da det var et ismaksimum i regionen.