IPCC sin tilbakekalling av det verste klimascenariet, kalt RCP 8.5, er ingen bagatell. Det er et hardt tilbakeslag for hele den dominerende klimafortellingen til de enorme økonomiske interessene som er basert på det som er en spådom om den kommende klimakatastrofen. Det er ikke bare det ekstreme scenariet, den mest ekstreme spådommen, som blir borte. Også de mindre alarmistiske spådommene må nå trekkes tilbake.
Det viktigste er at bruken av 
RCP 8.5 og de litt svakere ble brukt i titusener av fagfellevurderte studier, i medieoppslag, politikkdokumenter og i medienes dramatiske katastrofeoppslag. Inkludert FNs generalsekretærs uttalelse 27.07.2023 om at kloden koker. De norske regjeringenes og Stortingets vedtak om klimatiltak er basert på den spådommen som nå er forkastet.

Av redaksjonen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bruker det verst tenkelige-scenariet (spådommen) i samråd med Norsk Klimasenterservice, også kalt Cicero, og Kartverket (tidligere Statens kartverk). Utrolig nok er uriktigheten av skrekkscenariet informert om av NRK.no, 07.02.2020. Der siteres forskningsleder Glen Peters om sitt innlegg med en annen i tidsskriftet Nature under NRK-overskriften «Klimaforskere: – Stopp bruken av «verst tenkelig»-scenarioet. Skrekkscenario er ikke lenger sannsynlig, mener klimaforskere.» Men det førte ikke til noen endring i bruken av scenariet fra politikerne og organisasjonene som lever av katastrofemeldinger.

Internasjonalt ble scenarioet kritisert allerede i 2017, fordi det ikke fantes nok kull i verden til den påståtte oppvarmingen. Det tok hele sju år fra grundige vitenskapelige analyser viste at spådommen ikke holdt, til og med tilhengere av kjernen i klimafortellingen blant dem, sa at dette var åpenbart feil. De ble bare blankt avvist i alle år inntil nå. Sjøl et sted i den siste gjeldende IPCC-rapporten, er faren for de største klimakatastrofene dempet ned. Jf artikkelen «FNs klimapanel mot regjeringen: Ingen endring av betydning av klimaet» på dette nettstedet.

Ikke bare RCP 8.5 går med i dragsuget. På sin Substack-konto skriver Robert Pielke jr: «IPCC AR7 (som skal komme i 2028) vil droppe RCP 8.5 fullstendig, sammen med 7.0-scenarioet.» Han kaller det med rette en seier. I to IPCC-perioder har RCP 8.5 dominert den vitenskapelige litteraturen og IPCC-rapportene. 

Marcel Crok, direktør i Clintel, skriver i et sammendrag av redaksjonen fra et nyhetsbrev 18.05.2026:

For åtte år siden publiserte Rob de Vos og jeg rapporten «Hvorfor KNMI-scenarioene ikke vil materialisere seg». [KNMI er Nederlands meterologiske institutt, red.]. En hovedgrunn var at KNMI baserte seg på IPCCs RCP 8.5-scenario, som allerede i 2017 ble regnet som usannsynlig av energiekspert Justin Ritchie.
RCP 8.5 ble presentert som det primære «fortsette-som-før»-scenarioet, noe som ga politikere og aktivister grunnlag for å hevde at «hvis vi ikke gjør noe» ville vi ende i den ekstreme banen mot 2100.
De fleste dommedagsprognoser du har hørt, bygget på dette scenariet, som ble brukt i titusener av studier og medieoppslag.
I den nye IPCC-rammen er ikke lenger det verste scenariet et referanse-/basisscenario, så direkte sammenlikninger med RCP 8.5 er ugyldige. Klimamiljøet sliter nå med å innrømme skiftet uten å svekke alarmen. I en nylig radiopodkast sa KNMI-direktøren at de ikke oppdaterer 2023-scenarioene før AR7 – altså ingen endringer før 2030. Deres egen artikkel om saken inneholdt flere feil som Roger Pielke Jr. raskt rettet opp.

To utbredte falske påstander som allerede sirkulerer
Marcel Crok kommenterer to påstander å svekke betydningen av at skremmescenarioet nå er trukket tilbake:

«RCP 8.5 ble aldri brukt som «fortsette som nå»-scenario
Dette er dokumentert feil. De opprinnelige artiklene som introduserte det, presenterte det eksplisitt på denne måten, og det ble behandlet slik i utallige studier og rapporter. 

«Vi unngikk RCP 8.5 takket være vellykkede klimatiltak.»
Også dette er usant. Hovedgrunnen til at det døde ut, er at de grunnleggende forutsetningene – spesielt en eksplosiv gjenoppblomstring av kullbruk – var urealistiske fra begynnelsen av og skilte seg fra reelle trender i energi og utslipp.

Marcel Crok avslutter med å si at dette skiftet representerer en stor kursendring, selv om den kommer seint.  Vitenskapens møller maler sakte, men virkeligheten seirer til slutt, avslutter Crok.

Overskriften ble endret 21.05.2026 kl 12.05.

Støtt oss ved å dele:

3 kommentarer

  1. Klimarealistenes nettside er nå den fremste informasjonskanalen, som står lysende fram fra alarmismen i de redaktørstyrte media. Fremragende journalistikk som korrigerer den rådende desinformasjon.

  2. Det skulle bare mangle at man nå måtte begynne å kreve at de mest feilaktige og beslutningsvilledende klimamodellene ble trukket tilbake. IPCCs narrativ om menneskeskapt global oppvarming er som kjent basert på et CO2-nivå jevnt fordelt i hele atmosfæren, og dermed er antatt å gi omtrent samme klimautvikling over hele kloden.
    Men forsøkene på å framskrive global klimautvikling i ditto globale klimamodeller basert på disse forutsetningene har feilet på bred front over flere tiår både mht.

    a) antatt klimasensitivitet ved dobling av CO2 i atmosfæren er blitt stadig korrigert ned i takt med svikten mot faktiske observasjoner over tid, til man nå altså må trekke hele modellregimer. Jfr. IPCC sin tilbakekalling av ikke bare RCP 8.5 men også rekken av andre modeller med oppskrudd CO2-sensitivitet som har feilet mest mot observasjoner over tid.

    b) regional variasjon,
    historiske data viser ikke signifikante faser der det kun har vært ENTEN global oppvarming eller nedkjøling, jfr. at siste tydelige varmeperiode på 1980-90-tallet foregikk i hovedsak i Arktis (som i mellomkrigstiden og i tiårene etter den lille istid på slutten av 1800-tallet) mens Antarktis på samme tid gikk andre veien og hadde en sterk vekst i både havis og hovedmassiv.
    Eksempler på hvordan uverifiserte/narrativdikterte modellpremisser slår ut:

    Stikk i strid med modellframskrivningene: Arktisk havis statistisk stabil de siste 20 år
    Klimamodellene har spådd isfritt sommer-Arktis i flere tiår, mens faktum er at den nye autoritative studien fra England et al., 2025, tvert i mot fastslår at:
    «Minimal Arctic Sea Ice Loss in the Last 20 Years, Consistent With Internal Climate Variability»
    Oppsummert: «The trend of September Arctic sea ice extent for the most recent two decades 2005-2024 is -0.35 and -0.29 million km² per decade according to the NSIDC and OSISAF sea ice indices respectively…these trends are not statistically significant from zero at a 95% confidence level.»
    Lenke: https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2025GL116175

    Spådommene om den isfrie Nordvestpassasjen
    En annen villedende framskriving for nordområdene intensivert etter 2007 er at Nordvestpassasjen ville bli åpen for kommersiell skipstrafikk i løpet av få år. Oppdaterte observasjoner, stikk i strid med de typisk CO2-narrativ-matede modeller, viser imidlertid at Nordvestpassasjen har fått REDUSERT «Passage Shipping Season Length By 5-14 Weeks Since 2007»
    Klimadebatt.com har lagt ut en kommentar om dette her: https://klimadebatt.com/forum/index.php?topic=2426.msg17620;topicseen#msg17620

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Innlegg skal være saklig argumenterende. Nedsettende personkarakteristikker av andre godtas ikke.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.