Ingen dommedag i vente

Regjeringen Støre oppnevnte 8. juli 2024 et ekspertutvalg om klimatilpasning. Rapporten ble levert til Klima- og miljødepartementet 18. juni 2026.
Regjeringen ønsket selvfølgelig at rapporten skulle vise at det er svært lønnsomt å bruke hundrevis av milliarder på tiltak for å unngå dommedag. Regjeringen føler den er på defensiven om de nyttesløse og kostbare tiltakene, og ønsker igjen å trekke fram jokeren sin: dommedag. Dessverre for regjeringen, og klimaalarmistene, kan ikke rapporten brukes til det. Helhetlig vurdert avlyser rapporten dommedagsargumentet.
Øystein Sjølie, forfatteren av Oljeboka som nå arbeider som rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe, har på sin Substackkonto skrevet en klar og god kommentar til rapporten om klimaendringer som regjeringen ba om. 
Sjølie konkluderer etter å ha lest rapporten, at det er ingen grunn til å frykte framtida på grunn av de påståtte kommende klimaendringene. Skulle de skje, er de lette for oss å forholde oss til. Vår velstandsøkning vil fortsette som før.
Sjølie oppsummerer: «Netto kostnad for Norge tilsvarer 0,2 prosent av netto nytte.»
Redaksjonen anbefaler å lese hele Sjølie sin kommentar på hans Substackkonto: Ingen dommedag i sikte. 
Red. OBB

Øystein Sjølie:

La oss anta at du aldri hadde hørt om fenomenet «klimaendringer», men hadde en ok forståelse av verdiskaping, velferd og velstand. Så fikk du høre at været i Norge neste år skal være akkurat som i år, men at menneskelige CO2-utslipp skulle øke temperaturen hver eneste dag med 0,03 grader. Året etter det skal det være enda 0,03 grader varmere, og om 100 år vil det være 3 grader varmere enn i dag. Hva ville du tenkt ville være konsekvensene av det for Norge?

Antagelig ville du tippet at konsekvensene ville vært ganske beskjedne. De fleste nordmenn lever med daglige temperatursvingninger på minst 10 grader, og gjennom året kan forskjellen være 50 grader, enkelte steder mer, mellom det kaldeste og varmeste. Dette lever vi helt fint med. At temperatursvingningene flyttes opp med 3 grader i løpet av 100 år kan neppe bety all verden, ville du kanskje tenkt.
…

Også samfunn som er 3 grader varmere enn vårt har jo både jordbruk og fiskeri.

Kostnader, lett overkommelige
Sett fra de mest dommedagsorienterte må rapporten være en skuffelse. Det er små og åpenbart overkommelige mangler som selv sett fra de verst mulige muligheter av påståtte klimaendringer. Sjølie oppsummerer at virkningene for Jordbruk, skogbruk, reiseliv, kraftsektoren, havbruk og fiskeri er små. Sjølie:

Når utvalget legger sammen alle kostnadene og fordelene ved klimaendringer de har sett på, viser de at netto kostnad for Norge tilsvarer 0,2 prosent av netto nytte (et begrep som dekker konsum, fritid og sparing, og har sterk korrelasjon) i 2100, hvis utslippene blir middels høye.

For fiskeriene kan virkningen bli negativ, mens havbruk vil få en positiv virkning på grunn av økte priser.

Utvalget er opptatt av skigåing
Sjølie viser til at spørsmålet om mulighetene for skigåing er mye omtalt av utvalget. Det er jo interessant at utvalget er så opptatt av det. Det er grunn til å tro at det skyldes at her kan utvalget finne dommedagsbeskrivelser som kan få skigåere til å slutte opp om alle «grønne» «verdensfrelsende» tiltak. Som å la være å spise kjøtt, kjøre bensin-/dieselbil eller la seg bli behandlet ved å bruke blant andre oljeprodukter som plastikk hos legen, legevakten og på sykehus. Uten bruk av plastikk i helsevesenet vil titusener i Norge død hvert år tidligere enn vårt behandlingsnivå .

Flere gamle dør av hete,
men mange flere eldre dør av kulde
Utvalget er etter det Sjølie skriver opptatt av spørsmålet om levetiden for eldre når det etter utvalgets grunnlag kommer til å bli et varmere klima i Norge. I rapporten oppgis det å være en betydelig kostnad, og savn av for tidlig døde er verdsatt.

Ikke bare Sjølie, men også Bjørn Lomborg har omtalt dødsfall for eldre. Utvalget legger til grunn myten om at eldre dør mest av hete. Men virkeligheten er at dødsfallene av kulde er mange ganger høyere. Og at livets realitet er at eldre dør mest.

Lomborg viser til at andelen eldre i Europa har økt sterkt, og bare økningen av antallet eldre kan forklare hele andelen av dødsfall. Skal en analysere dødeligheten i et samfunn, må en bruke aldersstandardiserte dødsrater. Bjørn Lomborg i Wall Street Journal 03.06.2026:

Aldersstandardiserte tall viser at kulde-dødsratene i Europa har falt med nesten 50 % siden 1990. På dagens befolkningsnivå tilsvarer det omtrent 210 000 færre kulde-dødsfall hvert år.
WHO-rapporten overdriver ikke bare hete-dødsfallene – den skjuler også at kulde-dødsfall har gått ned med omtrent 250 ganger så mye som hete-dødsfallene har økt.

Sjølie avslutter sin vurdering av rapporten med denne oppsummeringen:

Utvalget kunne konkludert med å slå fast at klimaendringer er et ganske marginalt problem, et problem den norske offentligheten burde bruke mindre krefter, penger og oppmerksomhet på. Slik vil vi få mer ressurser til integrering, skolen, forsvaret, utenforskap i arbeidslivet og boligmangel, for å nevne noen store samfunnsutfordringer.
Utvalget konkluderer imidlertid ikke slik. Hovedbudskapet deres er at «(k)limatilpasning er ikke et eget avgrenset politikkområde, men en oppgave som må innarbeides i alle sektorer».