Vil Høyesterett forby
utvinning av norsk olje og gass?

Fredag den 13. november kl 09 skal 11 av 20 dommere i Høyesterett gjøre kjent hva de mener om  kravet fra Greenpeace (Föreningen Greenpeace Norden), Natur og Ungdom og Redd Barna som i realiteten er et forsøk på å legge ned norsk olje- og gassindustri. Disse organisasjonene fikk medhold både i Oslo tingrett og i en enstemmig dom i Borgartings lagmannsrett 14.11.2025. Lagretten viste også til brudd på EUs prosjektdirektiv og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Rettssaken er reist av disse «klimaorganisasjonene» med det åpenbare politiske formålet å få forbudt, via juridisk vei, drift av dagens norske og utvikling av kommende olje- og gassforekomster. Den oljevirksomheten som en overveldende del av Norges befolkning og politiske partier ønsker skal drives videre. Og som hele Europa og verden trenger som billig og effektiv energi.
Da det politiske kravet er nedstemt, prøver klimaalarmistene å bruke domstolene til å overstyre det norske folkets politiske vilje. Det juridiske verktøyet som de statsfinansierte aktivistene bruker, er å få Høyesterett til å ta i bruk hensyn og ord som ikke finnes i lovene. Nemlig hensynet til virkningene for hele jordkloden av norsk oljevirksomhet i dag og i overskuelig framtid. Av norsk oljeproduksjon som utgjør rundt to prosent av all oljeproduksjon i verden.
De organisasjonene som staten finansierer for å «endre klimaet», bruker disse pengene til å sabotere statens politikk og belaste et rettsvesen med politiske saker når rettsvesenet ikke har kapasitet til annen kriminalitet. Domstolene betaler organisasjonenes advokater for denne sabotasjen.
Høyesterett har i en tidligere dom (HR-2020-2472-P) sagt at staten må utrede globale klimaeffekter i framtid av nye felt. Det er formuleringer som de som vedtar lovene, stortingspolitikerne, ikke har valgt å bruke i lovteksten. Samtidig understreket Høyesterett at nettoeffekten er komplisert og omstridt, og at detaljeringsgraden ikke kan være for høy. Høyesterett aksepterte derfor i dommen fra 2020 at Stortinget og regjeringen har gjort de nødvendige overordnede avveiningene, og at terskelen for at domstolene kan gripe inn i selve politikken er svært høy. Vil Høyesterett da oppheve lagrettens enstemmige dom fra november 2025 i den nye dommen sin?
Vil Høyesterett si at EU og den europeiske menneskerettskonvensjonen står over norsk rett og norske vedtak?
Den faktiske situasjon er at feltene Breidablikk og Tyrving er allerede i produksjon, mens Yggdrasil er under utbygging. Kan Høyesterett vedta å stoppe alt arbeid på disse feltene? Med hvilken makt? Det får vi vite «fredag den 13.» kl 09.
Advokat Tor Engeness skriver i sitt innlegg nærmere om hva Høyesterett må ta stilling til. 
Redaksjonen Klimarealistene.

Godkjenninger av utbygging og drift av Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil.

Av advokat Tor Engeness,
medlem av Klimarealistene

Saken gjelder gyldigheten av statens godkjenninger av utbygging og drift av Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. Høyesterett avsier dom i storkammer 13. november 2026 kl. 09.00. De sentrale tvistespørsmålene er:

• Hvor grundig må klimavirkningene utredes? Staten aksepterer nå at utslipp fra forbrenning av eksportert olje og gass skal utredes. Striden gjelder særlig om utredningene og vurderingene av de globale klimakonsekvensene er tilstrekkelige.
• Kan mangler repareres i ettertid? Staten mener tilleggsutredningene og den kongelige resolusjonen fra mai 2026 har rettet eventuelle feil. Organisasjonene bestrider at dette gjør de tidligere vedtakene gyldige.
• Er hensynet til barn tilstrekkelig vurdert? Organisasjonene anfører at manglende vurdering av barnets beste etter Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 også medfører ugyldighet.
• Hvilke følger skal eventuelle lovbrudd få? Dette gjelder ugyldighet og adgangen til midlertidige rettslige pålegg for å hindre at mangelfullt utredede tillatelser får virkninger.
• Skal saken fortsatt realitetsbehandles? Staten har bedt om at saken heves fordi organisasjonene ikke har angrepet resolusjonen fra 2026 som et nytt krav. Organisasjonene mener de tidligere vedtakene fortsatt kan prøves. Dette prosesspørsmålet kan påvirke hvor mange av de øvrige spørsmålene Høyesterett avgjør.

Dersom Høyesterett som lagmannsretten  legger til grunn at Energidepartementets  behandling ikke ga nok kunnskapsgrunnlag for avgjørelsen vil Høyesterett komme til samme resultat.  Det vil i så fall være interessant å se hvilke momenter Høyesterett vektlegger. Hvilke lovbestemmelser er relevant å bruke? Høyesterett må i så fall vektlegge at manglene kan ha påvirket avgjørelsen.  Men Høyesterett kan også komme frem til at manglene i utredningen ikke har betydning for resultatet og følgelig gi Staten medhold.

Hvis Høyesterett derimot kommer til motsatt resultat, vil godkjenningen bli satt til side. Da vil  selskapene som står bak søknadene måtte vurdere hvordan man kan rette på de aktuelle punkter retten vektlegger og sende ny søknad til Energidepartementet. Det er da teoretisk mulig at andre spørsmål  vil stå i fokus ved behandlingen, f. eks .Grunnlovens § 112. Da må en eventuell ny tillatelse  tilsidesettes pga antatte miljøskadelige konsekvenser som overstiger de grenser for skade  man måtte legge til grunn.   Men dette ville i praksis være et absolutt forbud eller sterk begrensning av norsk olje og gassproduksjon.  Spørsmålet kan i så fall komme til å være om vern av særskilte områder.

Redaksjonens etterord:
Lovgrunnlag

Grunnlovens § 112:
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Red: Kan disse ord begrunne nedlegging av norsk olje- og gassproduksjon?

Grunnlovens § 104:
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

Red: Kan disse ord begrunne nedlegging av norsk olje- og gassproduksjon?

Tillegg fra redaksjonen:
Slike rettssaker er god inntekt for Greenpeace og statsfinansierte organisasjoner som Natur og Ungdom (9,8 mill. i 2024) og Redd Barna (9-10 millioner i 2024 til drift og prosjekter og i hundremillionersklassen til bistandsarbeid) . I lagrettedommen fikk de til sammen tildelt 7 millioner kroner i saksomkostninger.