Den såkalte BBC-dokumentaren “Climate Change by Numbers” ble i går sendt på NRK, med tittel «Klimaendringer – tallenes tale« . For de som kjenner hva disse institusjonene vanligvis sender av klimamateriale, så hadde vi allerede på forhånd bange anelser. Her gikk man glipp av en fin anledning til å vise noen av de viktigste feltene inen klimavitenskapen hvor det er usikkerhet eller uenighet blant forskerne. Hele programmet var uten substans, fokusert på 3 tall og med en påtagelig motvilje mot å adressere de virkelige utfordringene i klimadebatten. Det utartet raskt til ren propaganda for klimakriseindustrien. Hoveddelen av dette oppslaget er oversatt fra engelsk etter omattende kritikk av orginalen, takk til notalotofpeopleknowthat for orginalen.
3 matematikere tøver med 3 tall
Programmet var sentrert rundt tre matematikere, Dr Hannah Fry, professor Norman Fenton og prof David Spiegelhalter, som ved hjelp av matematiske teknikker skulle overtale oss om hvor farlige klimaendringene kan vise seg å bli. Rikelig med fet grafikk ble brukt og en rekke imponerende ord ble kastet rundt – matrise algebra, Kalman filtre, Monte Carlo metoder. Forsøk ble gjort på å sammenligne måtene som klimaforskere bruker disse teknikkene med eksempler fra Formula One, Apollo-romferdene og til og med fotballag fra Premier League.
Tallrike feil og mangler
Oppspinn med matematikerne i hovedrollen, er oppsummeringen fra Prof Jan-Erik Solheim, medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd. Han påpeker at de fikk seg ikke til å nevne at Navier-Stokes ligningene som er grunnleggende for forståelsen for strømninger i luft og vann (og dermed vitale for all modellering) fremdeles er uløste, at vi har hatt snart 20 år uten global oppvarming, at de slett ikke snakket om satellittmålt temperatur som er våre mest presise temperaturmålinger, og at 3/4 av alle justeringer av temperatur i ettertid har gitt oss en varmere nåtid og en kjøligere fortid. Heller ingenting ble sagt om at vi har observert at CO2 øker etter temperatur og at CO2 er grunnlaget for alt som vokser. Videre at værekstremer drives av forskjellen i temperatur mellom ekvator og poler – som jo blir mindre hvis det blir varmere ved polene. De viste fingeravtrykket av oppvarmingen i form av varmeflekken i troposfæren ved ekvator – men lot være å fortelle at denne varmeflekken aldri er observert!
Solheim påpeker også at for å finne en modells usikkerhet så må hver modell kjøres 1000 ganger. Men ifølge oversikten av modeller brukt av IPCC er hver modell kun kjørt 2-3 ganger fordi en kjøring er så kostbar på super-computer tid, at mer ikke er praktisk eller økonomisk mulig.
0.85 C
Dette ble hevdet å være mengden oppvarming siden 1880, da programmet hevder temperaturmålinger ble standardisert. Hannah Fry brukte mye tid på å diskutere endringer i hvordan skipene tok målinger av havtemperatur, og om teknikker som bidro til å «rydde » opp i gjenstridige data og fylte store hull i journalføringen. Selv om hun innrømmet at 0.85 (grader Celsius) ikke var nøyaktig men «symbolsk» , så nevnte hun aldri usikkerhetsmarginene, kanskje en overraskende utelatelse for en matematiker.
Hun hoppet også over den potensielle effekten av urbane varmeøyer (UHI) over denne perioden, hvor James Hansen anslår dette til å utgjøre nesten 1/3 av disse 0,85 gradene.
Men mest bemerkelsesverdig var unnlatelsen av å stave ut akkurat hvor lite vi faktisk vet om den globale temperaturen i 1880 og årene etter. Som GISS-kartet i figuren viser er nesten hele verdens landmasse utenfor Europa og USA uten temperaturmålinger (alt i grå farge) . De fleste data som vises er oseanisk temperatur, men selv disse er svært usammenhengende og i stor grad verdiløse.
Det var ingen diskusjon om hvorfor temperaturendringer siden 1880 skal ha noen betydning. Vi vet at denne perioden markerte slutten på den lille istid, hvor det i store områder var kaldest siden slutten av istiden.
Hvorfor var det ingen omtale av den varme perioden i middelalderen (MWP), eller den vanlige syklusen av varme og kalde perioder i de foregående 10.000 årene?
Fry endte med å si at kloden hadde varmet opp siden 1880, selv om vi ikke egentlig vet hvor mye. Og hva så???
Dette er de fundamentale spørsmål som må besvares før vi kan forstå den nåværende varmeperioden:
1) Hvor mye har varmere har kloden faktisk blitt siden 1880?
2) Hvor mye usikkerhet er det i disse tallene?
3) Hvordan er eksisterende temperaturer sammenlignet med MWP og tidligere varme perioder?
4) Hvordan er frekvensen av oppvarmingen det siste århundret sammenlignet med tidligere nevnte perioder ?
5) Hvor mye av nyere oppvarming har vært naturlig?
95%
“Forskere sier at de er 95% sikre på at minst halve oppvarmingen de siste 60 årene har vært forårsaket av mennesket”
Som enhver matematiker burde vite er begrepet statistisk sikkerhet et svært konkret og målbart begrep. Prof Fenton fikk til en ekstremt misvisende start ved å røre sammen dette eksakte begrepet med klimapanelets uvitenskapelige og subjektiv tilnærming. Dette er hva de sier i AR5: http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_ALL_FINAL.pdf
Selvsagt, hvis prof Fenton hadde sagt «forskerne trodde det var svært sannsynlig», så ville lytterne tillagt dette vesentlig mindre vekt!
Fenton tilbringer mye av sin tildelte tid til å snakke om modeller, for eksempel ved hjelp av en forenklet modell for å forklare hvordan spillernes lønninger påvirker fotballagets resultater i Premier League.
Han fortsetter med å forklare at det er klimamodeller som tillater forskere å være så sikker på at mennesker er å klandre for oppvarmingen.
Dette er de samme modellene som har grovt overvurdert oppvarmingen de siste 20 årene og som har mistet enhver kontakt med virkeligheten slik vi observerer den ute i atmosfæren! (Se også KN 88)
Som figuren viser med grønt og blått nederst så har det ikke vært noen global oppvarming på lenge. Tynne streker er oppvarmingen i hver modell, tykk sort strek er gjennomsnitt av modellenes oppvarming, mens de røde pilene viser at IPCC, BBC og NRK blir sikrere og sikrere på at de har rett etter hvert som modellene mister kontakt med virkeligheten.
Fentons overforenklede tilnærming klarer ikke å forklare den raske oppvarmingen fra 1880 til 1940, perioden da våre CO2-utslipp var for små til å bety noe, eller hvorfor det var en 35-års pause etter 1942 mens utslippene økte drastisk. Varmepausen 1943-77 er alene tilstrekkelig i enhver naturvitenskapelig sammenheng til å tilbakevise totalt at CO2 vesentlig påvirker temperaturen!
Han bruker selv et bilde av den (ikke-eksisterende ) varmeflekken i troposfæren ved ekvator for å bevise det menneskelige fingeravtrykket på oppvarmingen, inklusive den oppvarmingen vi ikke har hatt på snart 20 år!
Fenton slipper katten ut av sekken når han sier at for de fleste klimaforskere er det én hovedmistenkt – oss. Dette går til kjernen av IPCC prosessen: Vi er skyldige uansett hva som foregår ute i naturen – faktaene spiller ingen rolle!.
Og selv om han skulle hatt rett, hvor skremmende er egentlig en økning i temperaturen på 0,3 grader Celsius siden 1950?
BBC’s trillion tonn?
Den maksimale mengden av karbon (1018 tonn) vi kan brenne for å unngå farlige klimaendringer, definert som en temperaturøkning på 2 grader over førindustrielt nivå.
Prof Spiegelhalter delte sin taletid i to deler – først hvordan tallet fremkommer og så hvorfor 2 grader er farlig. Ingen steder nevnes det at naturens egne utslipp er det mangedoble, heller ikke nevnes det at menneskeskapt CO2 bare utgjør maksimalt 4% av atmosfærisk CO2. Det var også utenkelig å nevne at plantelivet på jorda er sulteforet på grunn av mangel på CO2.
1) De ubrukelige klimamodellene
Nok en gang er vi tilbake til de håpløst ubrukelige modellene. Spiegelhalter erkjenner noen av deres begrensninger, men fastholder den snodige påstanden at modellene sett samlet sannsynligvis er i nærheten av sannheten.
Men han unngår spørsmålet om klimafølsomhet, altså hvor mye vil temperaturene øke ved en dobling av CO2-nivået. Dette går til kjernen av saken, og er derfor en bemerkelsesverdig unnlatelse. Spesielt siden det meste av forskningen peker mot en klimafølsomhet på mindre enn 1 grad og observasjonene peker på at vi i de neste 85 årene vil få mindre oppvarming enn i de forrige 100 årene!
Han unnlater også å nevne at drivhuseffekten er logaritmisk . Med andre ord, hvis en dobling av CO2 bidrar med for eksempel 1C til temperaturen, så må det nye nivået doble igjen å legge til den neste graden. Hvis effekten av den første doblingen er problemfri eller håndterbar, så er ytterligere problemer skjøvet hundrevis av år inn i fremtiden – og det er før vi regner inn en kjølende sol.
Vitalt for alt dette er selvfølgelig den nåværende pausen i den globale oppvarmingen. Jo lengre pausen varer, desto lavere blir troverdigheten til de eksisterende klimamodellene og de forskerne som har satset hele sin karriere på disse modellene.
2) Hvorfor er 2 grader farlig?
Spiegelhalter lirer av seg det sedvanlige tøvet om hvordan været vil bli mer ekstremt, med større stormer, tørke og flom, uten noen begrunnelse. Han tilbyr absolutt ingen bevis for at vi fikk mer ekstremvær i det forrige århundre, og ignorerer mange bevis som tyder på at det motsatte har skjedd (Se KN84).
For å være rettferdig, han har et gyldig poeng ved at klimaendringer gjør ekstremvær vanskeligere å forutsi.
Eksempelet med Themsen-barrieren er villedende, påstanden er at den er designet for å beskytte London fra 1000-års flommen, men at dette var basert på bare 100 år med historiske data. Alle kan selv lese seg fram til at Themsen-barrieren var designet for å gi vern inntil år 2030, men siden havet har steget så mye mindre enn 8 mm/år så vil den gi vern til 2070!
Påstanden er at hvis klimaendringene endrer karakteren på ekstreme stormer og flom, så kan dette ugyldiggjøre beregningene. Problemet med dette er at klimaet forandrer seg hele tiden uansett hva vi gjør. Bare spør noen som levde gjennom støvstormene i USA i 1930-årene.
Det vi trenger og har ikke fått, er robuste regionale klimamodeller fordi klimaet er dominert av regionale variasjoner. BBC har selv vært gjennom pinlige seanser på dette: først opplyste de at klimaendringene ville føre til kalde, tørre vintre i Storbritannia, og deretter et år senere sa de det motsatte. Dette bør være en påminnelse til de som mener vi forstår hvordan vårt klima fungerer i dag.
Alt i alt feiler Spiegelhalter med forklaringen om hvordan en økning på 2 grader (fra førindustrielt nivå) kan være farlig, spesielt siden vi har allerede hatt nesten halvparten av denne øknigen uten negative effekter. Tvertimot har vi hatt klare fordeler med både økt plantevekst og større avlinger. Alle som har fulgt med er klar over at 2-gradersmålet er en politisk konstruksjon uten støttende vitenskapelig substans.
Konklusjonen
Programmet var håpløst ensidig og fullt av oppspinn. Dette var et prakteksempel på at NRKs programvirksomhet vedrørende klimaet hverken er preget av allsidighet, upartiskhet eller saklighet.
Denne typen TV-propaganda finner man normalt bare i land Norge vanligvis ikke sammenligner seg med.
Sover de totalt i kringkastingsrådet?
Fenton viste en sterk positiv sammenheng mellom spillernes lønninger og fotballagets resultater i Premier League. Han mente å ha dokumentert at man ved å øke lønningene ville få bedre resultater. Resultatbaserte lønnsoppgjør eller bonuser har han visst aldri hørt om.
Hva kom først; temperaturøkning eller CO2-økning?