Stor engelsk avis:
CO2-mengden øker uavhengig av tiltak.
Dropp Net Zero!

I vestlige land brukes det hundrevis av milliarder til rundt 1 trillion dollar hvert år på å fange og hindre utslipp av CO₂. Det kan ikke merkes på mengden CO₂ i atmosfæren. Altså: Kostnadene er enorme, nytten er lik null.
Likevel er dette åpenbare faktum en ikke-sak for vestens statsledere og mediearbeidere. Hvor lenge vil det vare før alle ser at keiseren er uten klær? Redaktøren i en av Storbritannias ledende aviser, Allistar Heath i The Telegraph, skrev 29.07.2026 en artikkel med overskriften «Storbritannia kan ikke stoppe klimaendringene. Vi kan droppe Net Zero og nyte Middelhavstemperaturer». Vi oppfatter det som en viktig sprekk i medienes oppslutning om klimaalarmisme og støtte til ødeleggende energipolitikk. Er det et varsel om at realismen etter hvert vil få flere tilhengere?

Redaksjonen

Denne saken er hentet fra  den australske nettsiden til JoNova  joannenova.com.au

Allistar Heath er redaktør i The Telegraph så det er ikke et hvilket som helst meningsinnlegg. Han tar et kraftfullt oppgjør med Storbritannias selvskadende energipolitikk og peker samtidig på at et varmere klima likegodt kan være positivt som negativt med dagens teknologier for tilpasning til mer varme. Kan vi håpe på at det også her i Norge kan komme et redaksjonelt innlegg av tilsvarende kaliber? Riktignok er ikke norsk energipolitikk like hakkende gal som i Storbritannia og Tyskland, med et stort politisk flertall som er enige om fortsatt å utnytte olje- og gassressursene vi har, men skadevirkningene for husholdninger og industri kan likevel bli store så lenge politiske flertall her til lands lar seg styre av Net Zero-fantasien.

Her er teksten til Allister Heath slik den er gjengitt av JoNova:

Sjefredaktør Allister Heath, The Telegraph (UK):
Storbritannia kan ikke stoppe klimaendringene.
Dropp Net Zero og ønsk middelhavslivet velkommen!

Klimaendringene er reelle, men Storbritannia kan knapt gjøre noe med det. Krigen mot global oppvarming er tapt med kun alvorlige skadevirkninger å vise til. Vi har påført britisk industri store skader, straffet forbrukerne og presset EL-nettet til randen av blackout. Og alt uten noen som helst påvirkning på globale utslipp eller klimaet.

Det er på tide å ta innover seg denne virkeligheten, bli mer edruelige og kutte våre tap, slutte å satse på vindmøller (eller bygge dem), forkaste den foraktelige svindelen som kalles Net Zero, og lære oss å leve med, og når det er mulig, til og med nyte et varmere, tørrere og mer skiftende Middelhavsklima, om det virkelig kommer til å bli vår skjebne.

Overmotet som CO₂-fangsten innebærer har ruinert oss. Vi er en liten nasjon som står for kun 0,8 prosent av globale CO₂-utslipp fra fossile brensler. Vi ble lurt til å tro at vi alene kunne lede marsjen for å redde verden, et nytteløst strategisk offer om det noen gang var noe slikt. Storbritannia kuttet sine utslipp med 44 prosent mellom 2000 og 2023, men hva godt har det gjort? England står overfor tørke, skog og mark i Frankrike og Spania brenner, og en hetebølge rammer deler av Europa.

At Storbritannia nok en gang omfavner kollektivisme, energirasjonering, vår avanserte variant av suicidal empati, har ikke oppnådd annet enn å gjøre oss mer avhengige av Kina.

Net Zero representerer toppen av arroganse, en studie i illusjon om kontroll, en milepæl i menneskelig forfengelighet, og i Storbritannias tilfelle, fremviser Net Zero en latterlig overdreven mening om egen viktighet gitt UKs neglisjerbare økonomiske og miljømessige fotavtrykk i 2026. 

Mange vil naturligvis være uenige med meg. Det spiller ingen rolle hva som skjer globalt, argumenterer de: Storbritannia må gjøre det som er rett uansett. Mange i vårt postkristne samfunn har adoptert Net Zero som en ny religion, en atferdskodeks for å erstatte tradisjonelle begreper om personlig moral. Å kutte utslipp har blitt et gode i seg selv, en moralsk handling, et etisk imperativ, uavhengig av om vi med dette puritanske målet egentlig oppnår noe som helst. Denne veien ender i galskap. [«Down that road lies madness.»].

La meg være enda mer kontroversiell. Uten å bagatellisere de alvorlige nedsidene av global oppvarming, særlig for noen fattige nasjoner, ville mange i Storbritannia glede seg over det varmere klimaet som klimamodellene spår dersom vi (og myndighetene) sørget for å  være utstyrt for å takle det. Millioner reiser på ferie til Syden eller tilbringer pensjonisttilværelsen der. I vår tid med air condition, kjøleteknologi, drivhus og saltvannsrensing (reverse osmosis), blomstrer sydlige regioner økonomisk og geopolitisk, fra Dubai til Florida til Sørøstasia og Israel.