Om temperatur og vind

Foto av StockSnap, Pixabay

Meteorologer vet det.  Seilere også.  Vind kommer av temperaturforskjeller.  Stor temperaturforskjell gir mye vind og omvendt.  Nå har forutinntatte klimaforskere oppdaget at virkeligheten er motsatt av hva de opprinnelig antok når det gjelder økt global temperatur og vind også.

Av Petter Tuvnes

En forskergruppe ved  Bjerknessenteret, UIB, ledet av klimaforsker Van der Bilt, har utviklet nye metoder for å hente ut klimainformasjon fra innsjøsedimenter.  De har vært på Svalbart og undersøkt innsjøer nær havet der.  De har oppdaget til sin forbauselse at større temperaturforskjell gir mer vind og omvendt.  Forskningen er omtalt i artikkelen Arctic lake archive: 10,000 years of storm data reveals a big surprise.  Der innrømmer de at «we show – such as colder periods being stormier – might be of high relevance. After all, this brings a twist to the narrative that a warmer Arctic will be stormier». Til deres egen store forbauselse viste det seg altså at varme perioder gir svakere vinder enn kaldere perioder.  

Vind oppstår når det er temperaturforskjeller mellom to områder, f.eks. solgangsbris som blåser fra kaldt hav til oppvarmet land på dagen og motsatt om natten.  Dette vet alle erfarne seilere.

Et «klassisk» klimadogme går ut på at det er arktiske områder som blir varmet opp mest på grunn av menneskeskapte utslipp av CO2, og som skal gi global oppvarming og «varmere, våtere og villere klima».  Global temperatur har økt siden 1980-tallet, hovedsaklig på grunn av at globalt skydekke har avtatt med 3-4 % de siste 40 år (Nelson og Nelson 2024), men ”villere” vær med større og sterkere stormer har ikke økt, heller avtatt svakt, se fig. 1.  Forklaringen på det er at temperatur i tropiske områder har endret seg lite, mens polare/arktiske områder er blitt varmere, fig. 2.  Dermed er det blitt mindre temperaturforsjell mellom tropene og polene.  Det har gitt en svak nedgang i orkaner. I hvertfall ikke noen økning.

Fig. 1.  Løpende 12 måneder sum av sterke og mildere orkaner fra hele kloden (globalt).  
Kilde: https://rogerpielkejr.substack.com/p/just-the-facts-on-global-hurricanes

Fig. 2 NASA GISS temperaturtrend 2000–2009, viser arktisk temperaturøkning sammenlignet med tropene.  
Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Polar_amplification

Klimaforskerne som har utført studien på Svalbard forklarer at fra innsjø-sedimentene hentet de et tydelig stormsignal.

«Vi begynte å forstå at vi kunne knytte forskjellige signaler som vi registrerte i disse sedimentene til begge vindsystemene som råder i området – Westerlies og Easterlies – og få 10 000 år med vindhistorie».

Etter hvert som teamet begynte å analysere funnene sine fant de at resultatene var det motsatte av hva forskerne trodde de ville være.

«Antakelsen er at et mindre isete, varmt Arktis vil være mer vind, men sedimentene viser oss at det er omvendt. Vi lærte at de stormfulle fasene som vi ser i vår registrering faktisk overlapper med faser med kaldere klimaforhold i Nord-Atlanterhavet. Det var en stor overraskelse».  Disse klimaforskerne er i hvertfall ærlige, i motsetning til de som ble avslørt i Climategate .

En annen ting de observerte var en form for syklisitet i storm.

«Vi finner ut at storm har en syklisitet på 1500 år. Denne periodisiteten er et utbredt trekk ved mange nordatlantiske klimarekorder og fungerer som et hjerteslag i regionens klimasystem».

Ledende klimaforsker Van der Bilt legger til at teamet fant at begge regionens hovedvindsystemer – Polar Easterlies og Westerlies – beveger seg synkront, svekker og styrker seg over tid.

Fint at også klimaforskere finner ut ting mange allerede vet.  Dette føyer seg inn i kunnskapen om at det er global temperatur som endrer seg først og CO2 deretter, motsatt av hva klimahysterikere tror.  Da kan ikke endring i CO2 være årsak til endring i global temperatur, se denne artikkelen De mange spikerne i klimakista – Klimarealistene . 

Støtt oss ved å dele:

8 kommentarer

  1. Jeg er ikke klimaforsker – det er vel egentlig ingen – men jeg har lest og sjekket mye om klima. Og takket være Klimarealistene, har jeg lenge visst det som nå forskerne ved Bjerknessenteret har funnet ut, at varmere klima gir mindre ekstremvær. Kanskje snart journalister kunne forstå dette også…..

  2. Interessant. Og godt at vi har redelige klimaforskere. Det har slått meg at hvis Arktis blir varmere, minsker temperaturforskjellen mellom tropene og Arktis, som burde bety mindre vind om noe, siden vinden på den store skala drives av forskjellen mellom tropene og polområdene. Det forskerne har funnet er vel fenomener i mindre skala, men ikke mindre interessante for den saks skyld.

    Jeg har lest at kulldioksid historisk har økt som konsekvens av høyere havtemperatur. Men vi lever i de fossile brenslers tid. Det ville være underlig om ikke de medfølgende utslipp av kulldioksid økte konsentrasjonen av kulldioksid i atmosfæren. Så er da spørsmålet hvor allvorlig er så det. Det er antakelig ikke så veldig allvorlig og langt fra det klimahysterikerne vil ha det til. Det ser ut til at ca halvparten av våre antropogene utslipp finner veien til atmosfæren, mens resten blir absorbert av jord og hav. Det jeg imidlertid ikke forstår er hvorfor den halvparten som lagres i atmosfæren skal forbli der i tusenvis av år, som mange klimaforskere hevder. Hvis våre utslipp plutselig forsvant som dogg for solen, er det da ikke rimelig å forvente at mer av kulldoksiden i atmosfæren blir absorbert av jord og hav slik at det ville bli en reduksjon i konsentrasjonen inntil den finner en ny likevekt som før de fossile brenslers tid?

    • Spørsmålet om økt CO2 i atmosfæren er behandlet i mange artikler i Science og Climate Change, bl. a. av redaktøren selv H. Harde, f.eks. her:
      https://scienceofclimatechange.org/hermann-harde-understanding-increasing-atmospheric-co2/
      Høyere global temperatur av naturlige årsaker (økt solinnstråling TSI og redusert skydekke siden 1800-tallet) og mer CO2 i luften (effekt av Henry-loven, økt biologisk aktivitet og utslipp kombinert) fører til mer plantevekst og matproduksjon, se også:
      https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/SCC-Impact-global-greening-2024.pdf
      I de siste 60 år er det stadig satt rekord i matproduksjon.
      Bare CO2 øking alene har hatt en verdi på mer enn 3 trillion USD de siste 50 år (Craig Idso, Ph.D., CO2 Science).

    • «Det jeg imidlertid ikke forstår er hvorfor den halvparten som lagres i atmosfæren skal forbli der i tusenvis av år, som mange klimaforskere hevder.»

      Det må bety at du ikke har prøvd seriøst å sette deg inn i saken, for dette er basal fysikk og kjemi.

      For det første: havene er dype, og det tar lang tid – minst århundrer – å mikse grunt og dypt vann. Det betyr at den øvre del av havet (200 m eller noe) raskt tar opp CO2 fra atmosfæren, mens det tar århundrer før dyphavet påvirkes.
      I tillegg kommer karbonatkjemien. Når havet tar opp CO2 blir det litt surere, og det forskyver likevekten mellom karbonationer (HCO3- og CO3–) og løst CO2. Dette må kompenseres ved at det tilføres nye karbonat-ioner, som tar årtusener.

      Denne enkle tankegangen klargjør at det er minst 3 tidskonstanter for overføring av CO2 fra atmosfæren til havet: Måneder eller år (overflatelaget), århundrer (dyphavet) og årtusener (karbonatkjemien).

  3. Det forbausende er at forskerne ved Bjerknessenteret uttrykker forbauselse over sitt nye funn. Ifølge Prof. Lindzen er det standard stoff i meteorologiske lærebøker at vinder øker med temperaturgradienter. I hele oppvarmingstiden har Arktis økt sin temperatur mer enn tropisk sektor. I hele mitt liv har det i tråd med dette blitt meldt og skrevet i mediene om høst og vinterstormer på våre kanter da Arktis avkjøles sterkt i forhold til mer sørlige forhold og tropene. Svært lite om vår- og sommerstormer selv om de finnes.
    Bjerknes senteret har i de senere år publisert og lagt ut stoff som svekker klimafortellingen basert på CO2. Dette er et nytt eksempel, og det kommer flere. Også andre forskningsgrupper har begynt å sikre sitt frynsete vitenskapelige rykte mot fremtidige dominerende naturlige variasjoner med et nært forestående maksimum som kan være ‘like rundt hjørnet’. Mens Bjerknessenterets leder, Kikki Kleiven’ fortsetter sin ‘messing’ om CO2-hypotesens effekter som om ingenting har skjedd.
    Snøballen har begynt å rulle og legge på seg. Vil den stadig rulle fortere og fortere?

Kommentarer er stengt.