Nepal-flommen:
Skyldes ikke klimaet!
Så er vi der igjen! Katastrofeflommen i Nepal den 26. august ble av medier over hele verden som i Norge straks knyttet til «klimaendringene». Men årsaken til skredet var en alvorlig geologisk hendelse som ikke hadde noe med klimaendringer å gjøre. En svak del av fjellmassivet raste ut og tok med seg isbreen. Dette har ikke noe med klimaet å gjøre.
Av Arild Fridstrøm, redaksjonen
Katastrofeflommen i Nepal den 26. august ble av medier over hele verden straks knyttet til «klimaendringene», dette vage begrepet som kan omfatte alle vær- og naturfenomener og knytte dem til menneskelige utslipp av CO2.
Det nye medieritualet:
Fra hekser til CO2
Gassen CO2, som utgjør 0.04 % av atmosfæren, og som livet på jorda er totalt avhengig av, har i vår tid fått samme rolle som heksene i middelalderen. Flomulykken i Nepal førte forutsigbart til et kjent medieritual: Før redningsmannskapene var ferdige med å telle døde, var mediene ivrig i gang med å plassere inn ulykken i fortellingen om klimaendringer. Et par eksempler:
Associated Press(AP) var ute allerede 27. august med denne overskriften «Nepal floods highlight growing glacier risks in warming Himalayas».
NRK har denne overskriften, også 27.august:
«Ekspert om Nepal-katastrofe: Klimaendringane kan vere ei medverkande årsak».
Og en artikkel i The New York Times med tittelen
«Climate Change Raises Risk of Disasters like Nepal Floods» peker på tinende permafrost som årsak. Riktignok tas det noen forbehold om at forskerne «fremdeles prøver å finne den eksakte årsaken». Og ironisk nok nevnes det også historiske data som svekker artikkelens hovedbudskap: Slike skred har skjedd dusinvis av ganger i grenseområdet mellom Kina og Nepal siden 1900.
Det som ikke nevnes er at Himalaya er et av verdens mest tektonisk aktive områder: Her har kollisjonen mellom den indiske kontinentalplaten og Eurasia i mange titalls millioner år presset jordskorpen opp til den fjellkjeden vi ser i dag.
Prosessen pågår fremdeles med stor jordskjelvaktivitet og omfattende sprekkdannelser i isbreer og ustabilitet i fjellgrunnen, med stadige is- og fjellskred som resultat. At sommertemperaturene på Langtang Lirung, 5 200 m.o.h., hvor skredet startet, ligger på mellom – 6 og -8 C, støtter heller ikke en forklaring om brekollaps på grunn av smelting.
Så har det da også vist seg at årsaken til skredet var en svak del av fjellmassivet som tok med seg isbreen da det raste ut. Med andre ord var dette en alvorlig geologisk hendelse som ikke hadde noe med klimaendringer å gjøre.
Det er FN-penger i klimaskader
Likevel har nepalesiske myndigheter henvendt seg til FN for å be om 5 milliarder $ i finansiell støtte fra Spesialfondet for dekning av klimaskader. Det er grunn til å støtte fattige Nepal etter en slik naturkatastrofe, men ikke med klimabegrunnelse. Og her er nok et tydelig eksempel på hvordan den tvilsomme fortellingen om alt det forferdelige klimaendringene skal føre til, får en instrumentell betydning i politikken.
En viktig side ved denne naturkatastrofen var de store menneskelige tapene og materelle skadene. Det er det som gjør at vi kaller hendelsen en katastrofe.
I Nepal hadde folketallet i regionen eksponert for flomrisiko økt dramatisk over de siste 40 årene. Befolkningen i de berørte distriktene hadde økt med nesten en million, fra 1,34 til over 2.3 millioner. Gitt at mange lever i sterkt risikoutsatte områder, er spørsmålet hva som kan gjøres for å spare liv ved å redusere sårbarhet. Det handler om å kartlegge risiko og finne måter for å sikre tidligvarsling. SERVIR Hindu Kush Himalaya var et slikt program som dessverre ble stoppet i 2025 som en del av reduksjonen i virksomheten til USAID. Denne problemstillingen behandles grundig av Roger Pielke.
Og her er tre andre artikler som ligger til grunn for dette innlegget:
Wrong, New York Times, Nepal’s Wasn’t Caused by Climate Change
The Ghoulish Race to Turn Nepal’s Flood Victims Into a ‘Climate Crisis’ Talking Point
Nepal Wants a $5 Billion Climate Handout from UN for a Himalayan Bedrock Collapse
«Lytt til erfarne fjellfolk» heiter det i i dei gamle fjellvettreglene. Det er ein regel som kan være verdt å følge, både på tur og når ein skal kommentere hendelser.
Etter raset med påfølgende storflaum i Nepal skriv klimarealistene bl.a:
• «årsaken til skredet var en svak del av fjellmassivet som tok med seg isbreen da det raste ut. Med andre ord var dette en alvorlig geologisk hendelse som ikke hadde noe med klimaendringer å gjøre.»
• At sommertemperaturene på Langtang Lirung, 5 200 m.o.h., hvor skredet startet, ligger på mellom – 6 og -8 C, støtter heller ikke en forklaring om brekollaps på grunn av smelting.
Det har no kommet ein artikkel med opplysninger frå fjellklatrere som har brukt dette fjellområdet i årevis: https://www.nrk.no/urix/xl/fjellet-er-blitt-farligere-1.18027972
Her er noen utdrag fra artikkelen:
• Harila har selv merket at fjellene i Himalaya er blitt farligere. Bare siden hun begynte å klatre her i 2019 har fjellet endret seg.– For eksempel på Lobuche (6119 m) gikk vi jo masse på snø og bre, mens nå i år, syv år senere, var det bare et lite stykke hvor vi gjorde det. I årtusener har is og permafrost fylt sprekkene og bidratt til å holde fjellet stabilt i Himalaya. Nå tiner isen opp selv i 6000 meters høyde, og mer nakent og ustabilt fjell kommer fram.– I dag er faren for steinsprang og isras fra breene blitt en større utfordring for oss klatrere. For de som bor der er problemet mye større, forteller Harila.
• Veteranen Jon Gangdal (72) deler Harials beskrivelse. Han har klatret på fjellene i Himalaya i snart 40 år, og har besteget fem av verdens høyeste fjell over 8000 meter. Han har dokumentert tempoet i endringene på de høyeste fjellene.– Dette var den gamle, fine, enkle direkteruta opp Island Peak (6165 m). En av de mest populære trekkingtoppene i Nepal. I 2015 gikk vi rett opp på snø, helt til topps, sier han.
Han peker på den is- og snødekte fjellsiden i over 6000 meters høyde, og samme fjellet 10 år senere. Bildet forteller en dramatisk historie:– Da jeg kom tilbake var breen borte og fjellet under fullt eksponert, løst og råttent.
Klimarealistene konkluderte her utan å ha lytta til fjellfolk med lang erfaring fra området. Mens Klimarealistene konkluderer med at skredet i Nepal ikkje hadde noko med klimaendringer å gjøre, indikerer erfarinene til lokalkjente fjellfolk med at det er god grunn til å tro at det hadde med klimaendringene å gjøre.
Svar til Frode Forfang:
Det er alltid et godt råd å lytte til erfarne fjellfolk når en skal gå i fjellet. Men de vurderingene du referer til for å knytte 26.august raset til klimaendringer er tvilsomme som årsaksforklaring. Fjellkjeden Himalaya strekker seg over 2500 km og dekker et areal på nesten 600 000 kvadratkilometer. At snø- og isdekket på noen trekkingruter har blitt redusert i de senere år og gitt mer ustabil grunn i disse områdene kan ikke forklare raset i august.
Det er godt kjent at topografien på de sørvendte og nordvendte fjellsidene i Himalaya er svært forskjellige. Sørsiden opplever massetap og fortynning av isbreene og monsunen spiller en stor rolle. Nordsiden, hvor 2026-raset fant sted, består av ekstremt bratte fjellsider med hengende isbreer svært utsatte for ras pga ustabilitet skapt av tektonisk aktivitet. Det er også verd å nevne at i den tilstøtende Karakoram fjellkjeden vokser isbreene. Det borger heller ikke for en forklaring om smeltende breer og tinende permafrost som forklaring.
Ellers er det å bemerke at vår viktigste kritikk av medieomtalen, var at den allerede fra første stund kjørte frem «klimaendringer» som årsak. Da står vi ikke ovenfor saklig journalistikk, men ren propaganda.