Nepal-flommen:
Skyldes ikke klimaet!
Så er vi der igjen! Katastrofeflommen i Nepal den 26. august ble av medier over hele verden som i Norge straks knyttet til «klimaendringene». Men årsaken til skredet var en alvorlig geologisk hendelse som ikke hadde noe med klimaendringer å gjøre. En svak del av fjellmassivet raste ut og tok med seg isbreen. Dette har ikke noe med klimaet å gjøre.
Av Arild Fridstrøm, redaksjonen
Katastrofeflommen i Nepal den 26. august ble av medier over hele verden straks knyttet til «klimaendringene», dette vage begrepet som kan omfatte alle vær- og naturfenomener og knytte dem til menneskelige utslipp av CO2.
Det nye medieritualet:
Fra hekser til CO2
Gassen CO2, som utgjør 0.04 % av atmosfæren, og som livet på jorda er totalt avhengig av, men har i vår tid fått samme rolle som heksene i middelalderen. Flomulykken i Nepal førte forutsigbart til et kjent medieritual: Før redningsmannskapene var ferdige med å telle døde, var mediene ivrig i gang med å plassere inn ulykken i fortellingen om klimaendringer. Et par eksempler:
Associated Press(AP) var ute allerede 27. august med denne overskriften «Nepal floods highlight growing glacier risks in warming Himalayas».
NRK har denne overskriften, også 27.august:
«Ekspert om Nepal-katastrofe: Klimaendringane kan vere ei medverkande årsak».
Og en artikkel i The New York Times med tittelen
«Climate Change Reises Risk of Disasters like Nepal Floods» peker på tinende permafrost som årsak. Riktignok tas det noen forbehold om at forskerne «fremdeles prøver å finne den eksakte årsaken». Og ironisk nok nevnes det også historiske data som svekker artikkelens hovedbudskap: Slike skred har skjedd dusinvis av ganger i grenseområdet mellom Kina og Nepal siden 1900.
Det som ikke nevnes er at Himalaya er et av verdens mest tektonisk aktive områder: Her har kollisjonen mellom den indiske kontinentalplaten og Eurasia i mange titalls millioner år presset jordskorpen opp til den fjellkjeden vi ser i dag.
Prosessen pågår fremdeles med stor jordskjelvaktivitet og omfattende sprekkdannelser i isbreer og ustabilitet i fjellgrunnen, med stadige is- og fjellskred som resultat. At sommertemperaturene på Langtang Lirung, 5 200 m.o.h., hvor skredet startet, ligger på mellom – 6 og -8 C, støtter heller ikke en forklaring om brekollaps på grunn av smelting.
Så har det da også vist seg at årsaken til skredet var en svak del av fjellmassivet som tok med seg isbreen da det raste ut. Med andre ord var dette en alvorlig geologisk hendelse som ikke hadde noe med klimaendringer å gjøre.
Det er FN-penger i klimaskader
Likevel har nepalesiske myndigheter henvendt seg til FN for å be om 5 milliarder $ i finansiell støtte fra Spesialfondet for dekning av klimaskader. Det er grunn til å støtte fattige Nepal etter en slik naturkatastrofe, men ikke med klimabegrunnelse. Og her er nok et tydelig eksempel på hvordan den tvilsomme fortellingen om alt det forferdelige klimaendringene skal føre til, får en instrumentell betydning i politikken.
En viktig side ved denne naturkatastrofen var de store menneskelige tapene og materelle skadene. Det er det som gjør at vi kaller hendelsen en katastrofe.
I Nepal hadde folketallet i regionen eksponert for flomrisiko økt dramatisk over de siste 40 årene. Befolkningen i de berørte distriktene hadde økt med nesten en million, fra 1,34 til over 2.3 millioner. Gitt at mange lever i sterkt risikoutsatte områder, er spørsmålet hva som kan gjøres for å spare liv ved å redusere sårbarhet. Det handler om å kartlegge risiko og finne måter for å sikre tidligvarsling. SERVIR Hindu Kush Himalaya var et slikt program som dessverre ble stoppet i 2025 som en del av reduksjonen i virksomheten til USAID. Denne problemstillingen behandles grundig av Roger Pielke.
Og her er tre andre artikler som ligger til grunn for dette innlegget:
Wrong, New York Times, Nepal’s Wasn’t Caused by Climate Change
The Ghoulish Race to Turn Nepal’s Flood Victims Into a ‘Climate Crisis’ Talking Point
Nepal Wants a $5 Billion Climate Handout from UN for a Himalayan Bedrock Collapse