«Ekspertutvalg»:Kostbar feiltilpasning
til overdrevne spådommer

Et regjeringsoppnevnt «ekspertutvalg» har lagt ned et omfattende og kostbart arbeid i å legge til rette for tiltak til betydelige kostnader som hindrer samfunnsutvikling. På grunnlag av urealistiske spådommer.
Det er fornuftig å prioritere klimatilpasning framfor det meningsløse forsøket på fangst av CO₂ som ingen av de største utslippsnasjonene i verden driver med. Men hvilke tilpasninger en skal gjøre, må også bygge på realisme, ikke dramatiske spådommer. 
Ekspertenes forslag angår alle områder i politikken og det er allerede lagt ut klimaprofiler på kommunenivå. Her legges det opp et et enormt offentlig pengesluk til ingen nytte. Spesielt er det at Norge som kystland vil bli sterkt hemmet.
Klimaframskrivningen som ligger til grunn, er basert på det høyeste klimascenariet som benyttes i IPCC.
Dette er urealistisk.  Som eksempel har vi sett på spådommene om havnivåstigning. Empiriske data fra alle de offisielle målestasjonene langs norskekysten, har vist stabilt eller synkende relativt havnivå over en hundreårsperiode. For Bergen, der det er null endring av havnivået, er spådommen på hele 60 cm stigning mot midten og slutten av dette århundret.
Hvis kystkommune tar slike spådommer alvorlig, kan resultatet bli byggeforbud eller kostbare unødvendige tiltak for å heve tomter som stemples som flomutsatte pga havnivåstigning.

«Norge i hardt vær
– samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning.»

Hovedforfatter Olav Martin Kvalheim
Styreleder Klimarealistene og professor emer. Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Sammendrag:

Ekspertutvalgets rapport «Norge i hardt vær» bygger i hovedsak på det høye utslippsscenarioet SSP3-7.0 fra IPCC AR6, noe vi mener gir urealistisk høye temperaturframskrivninger og dermed stor fare for kostbar og unødvendig overtilpasning.

Selv mindre dramatiske scenarier har tidligere overvurdert oppvarmingen sammenlignet med målte temperaturer, og denne usikkerheten gjenspeiles ikke i tilstrekkelig grad i rapportens effektanslag og anbefalinger.

Som for eksempel for havnivåstigning: Empiriske målinger fra 14 stasjoner langs norskekysten til og med 2024 viser at relativt havnivå i gjennomsnitt har sunket med 0,1 mm per år på grunn av landheving, mens mer enn 100 år lange måleserier for Bergen og Stavanger ikke viser netto stigning over mer enn 100 år. For høye prognoser for havnivåstigning kan føre til unødvendige begrensninger i byggsektoren og dyre tiltak.

Vi stiller spørsmål ved de presise prosentanslagene for økte kostnader fra skred, flom og storm gitt den store usikkerheten i estimatene.

Utvalget peker på positive effekter av varmere klima for jordbruk, skogbruk, havbruk, reiseliv og kraftproduksjon, men også her mangler vurdering av usikkerhet i estimatene.

Det er behov for uavhengig forskning utenfor konsensuskretsen, og enkel tilgang på rådata fra institusjoner som Meteorologisk institutt, og at klimatilpasning må baseres på realistiske framskrivninger for å unngå feiltilpasning.

Mandatet
Rapporten er skrevet av et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen for å «fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene for utsatte sektorer og regioner, og identifisere innsats områder der potensialet for å redusere klima relatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak». Mandatet for utvalget setter tidsrommet for analyse til midten og slutten av dette århundret.

Fare for feiltilpasning er undervurdert
I rapporten leser vi at det er et «mål om at tilpasning som gagner samfunnet som helhet blir realisert og muligheten for feiltilpasning redusert.»  Feiltilpasning er definert som «klimatilpasning som er utilstrekkelig eller uheldig utformet, enten i form av undertilpasning eller overtilpasning.» Utvalget understreker at klimatilpasning må innarbeides i alle sektorers ordinære beslutningsprosesser. Feiltilpasning kan dermed ha store økonomiske konsekvenser både for samfunnet som helhet og for den enkelte innbygger. Minimering av feiltilpasning er kritisk avhengig av at man har en realistisk og pålitelig modell for klimaframskriving, men det har man jo ikke som vi påpeker lenger nede i vårt høringssvar.

Usikkerhet vurderes ikke
Og selv om rapporten fremhever at det er usikkerhet forbundet med klimaframskrivningene så avspeiles ikke dette verken i effektestimatene eller i anbefalinger som gis. Dette på tross av at utvalget selv skriver at «De menneskeskapte klimaendringene innebærer raskere og mer omfattende endringer enn tidligere, med ukjente sannsynligheter og konsekvenser langt utenfor historisk erfaring.»

Overdrevne klimaframskrivninger
Som utgangspunkt for klimatilpasning baserer ekspertutvalget seg på klimascenarier tilsvarende det som er brukt i FNs klimarapport AR6 (2020-23). Disse scenariene er basert på at klimaet i all hovedsak bestemmes av hvor mye klimagasser verdenssamfunnet slipper ut. Mandatet for utvalget inneholdt ikke føringer for hvor mange eller hvilke klimascenarioer som skulle benyttes, men utvalget valgte å benytte de samme scenarioene som Norsk Klimaservicesenter legger til grunn for framskrivinger av klima i Norge (Lenke: Klima i Norge – Norsk klimaservicesenter).

Det synes som utvalget i hovedsak har valgt å ta utgangspunkt det høye utslippsscenario (SSP3-7.0) som ifølge AR6 fra FNs klimapanel vil øke global temperatur med 3.6 grader. Dette er det samme scenariet som Norsk klimaservicesenter har lagt til grunn for sine klimaframskrivninger på kommunenivå (Lenke: Kommunevise klimaprofiler – Norsk klimaservicesenter).

Valget til Norsk klimasevicesenter begrunnes ut fra Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge som ble videreført i Meld. St. 26 (2022–2023): «For å være føre var vil regjeringen at det i arbeidet med klimatilpasning legges til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvensene av klimaendringene vurderes».

Tvilsom forutsetning for valg av høyt klimascenario
Men det er gode grunner til å sette spørsmåltegn ved denne forutsetningen. Nylig forkastet FNs klimapanel det høyeste scenarioet, SSP5-8.5 (tidligere kalt RCP8.5), som jevnlig har vært brukt som skremselspropaganda i rapporter med spådommer om fremtidens klima. De beholdt det litt mindre ekstreme SSP3-7.0 (tidligere kalt RCP7.0) med begrunnelsen om behovet for å ha et sammenligningsgrunnlag ved innføringen av nye og mindre dramatiske klimascenarioer som skal brukes i nye rapporter. På tross av uttalelsen «Utvalget stiller spørsmål ved om dagens operasjonalisering av føre-var-prinsippet gjennom bruk av høye klimascenarioer alltid gir hensiktsmessige beslutninger», synes ekspertutvalget likevel ut til å ha valgt å bruke det høye scenarioet som hovedbasis for sine samfunnsøkonomiske betraktninger selv om de også henviser til et såkalt middels scenario (RCP4.5).

For høye temperaturanslag gir dyrere og unødvendige tiltak
Selv mindre dramatiske scenarier har tidligere vist seg å spå for høye globale temperaturer når de har blitt sammenlignet med reelle målte temperaturer fremover i tid. Dermed er det sannsynlig at ekspertutvalgets rapport er basert på urealistiske klimaframskrivninger. Faren er dermed at man gir anbefalinger om å tilpasse Norge til et fremtidsklima der overtilpasning blir både samfunnsøkonomisk dyrt og unødvendig inngripende for den enkelte samfunnsborger, for eksempel i plan- og byggesaker, eller på andre områder som innskrenker enkeltmenneskers rettigheter.

Spådommene om havnivå strider mot empiri
Utvalgets oppfatning om risikoen for havnivåstigning er et eksempel på framskrivning som ikke samsvarer med empirien og som med stor sannsynlighet vil føre til beslutninger som resulterer i overtilpasning som både koster dyrt og vil være inngripende. Vi skal begrunne dette med analyse av empiriske havnivådata for norskekysten.

Det hevdes i rapporten at «Uten tilpasning kan verdifullt areal gå tapt ved havnivåstigning.»  Påstander om truende havnivåstigning langs norskekysten har vært fremsatt i en rekke rapporter fra diverse norske klima-organisasjoner de siste 20 årene. Men påstandene underbygges ikke av empiriske målte data fra de 14 offisielle målestasjonene langs hele norskekysten. Tvert imot viser målingene til og med 2024 at relativt havnivå langs norskekysten har blitt redusert med gjennomsnittlig 0.1 mm per år. Grunnen er at landheving har oppveiet effekten av stigende globalt havnivå forårsaket av økt global temperatur. Det er vist i tabell 1 i lenken Havnivået synker for Norge.

For Oslo, Bergen og Stavanger har vi måledata fra mer enn hundre år tilbake frem til og med 2024. Når vi sammenstiller disse måleseriene, får vi følgende figur:

Urealistiske trusler om havnivåstigning
Antagelsen om truende økning i havnivå langs norskekysten har ekspertutvalget sannsynligvis hentet fra rapporten med tittelen Klima i Norge som Norsk klimaservicesenter står bak. Denne rapporten bygger opp et urealistisk trusselbilde om havnivåstigning (Dyrrdal, A.V., Bakke, S.J., Hanssen-Bauer, I., Mayer, S., Nilsen, I.B., Nilsen, J.E.Ø., Paasche, Ø., Saloranta, T., Årthun, M. (2025) Klima i Norge – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2025, Norsk Klimaservicesenter, NCCSreport 1/2025.)

På hjemmesiden til Norsk klimaservicesenter sto følgende å lese i oppsummeringen av hovedfunn i rapporten: «Havnivået langs norskekysten har steget med omtrent 2,3 mm i gjennomsnitt hvert år fra 1960 til 2022, og 3,3 mm i gjennomsnitt hvert år fra 1993 til 2022 (kapittel 7.4)». Dette gir et inntrykk av at vi er inne i en akselererende havnivåstigning, mens realiteten er at empiriske data for mer enn en 100-årsperiode som inkluderer to lange perioder med økt global temperatur, viser tilnærmet uendret/svakt synkende havnivå innenfor usikkerheten i måledata.

AMO ikke tatt med i vurderingen
Det betyr ikke at relativt havnivå ikke endrer seg over tid. Den Atlantiske Multidekale Oskillasjonen (AMO) virkning på havtemperaturen når den svinger mellom kaldere og varmere faser over en 60-80 års periode, påvirker relativt havnivå langs norskekysten. Dette ser vi for eksempel i figuren med måleserien for Bergen. Det relative havnivået falt 5-10 cm når AMO gradvis gikk fra varm til kald fase mot et minimum ca. 1975-76 og steg deretter de neste 40 årene slik at nettoresultatet ble ingen relativ havnivåstigning når man tok med hele AMO-syklusen. AMO påvirker tolkningen av målingene når tidsseriene er korte. Det kan brukes til å vise stigning når man ser på korte perioder der AMO går fra kald til varm fase, men det vil bli reduksjon når man igjen går mot kald fase.

Ekstrapolasjon med klimamodeller
Modellene spår for høy stigning i global temperatur pga for høy følsomhet for økning i CO₂. Dette resulterer i alt for høye estimater av havnivåstigning langs norskekysten. Norsk Klimaservicesenters klimaprofil for Bergen spår en total økning i havnivå på hele 60 cm! Tar kommunens byggesaksavdeling dette for god fisk, kan det medføre byggeforbud på lavtliggende tomter, eller krav om unødvendige dyre forebyggende tiltak for rehabilitering eller nybygg på tidligere bebygde tomter. Videre så kan ekspertutvalget påstand (under avsnittet om samferdsel og transport) om at «Reparasjonskostnader på vei grunnet havnivåstinging og stormflo kan bli 2,6 ganger så høy i middels scenario i midten av århundret.» medføre feil prioritering av samferdselsmidler.

Presise spådommer – uten estimat av usikkerhet
Under avsnittet samferdsel kan vi også lese at «Utvalgets analyser viser at skred- og flomkostnader på vei kan øke med henholdsvis 15 og 14 prosent i middels scenario ved midten av århundret, sammenlignet med referanseperioden.» Hvordan man kan komme frem med så presise anslag gitt usikkerheten i klimaframskrivningene er en gåte. Og dette er bare et av mange utsagn der man gir estimater uten å ta med usikkerhet. For eksempel, «Forventet årlig skade på private bygg fra skred, flom og storm er 32 prosent høyere i middels scenario, ved midten av århundret, enn i referanseperioden.»

For jordbruk, skogbruk og havbruk anslår utvalget at et varmere klima vil gi positive effekter. Samme konklusjon kommer man også til for reiseliv og kraftproduksjon «For eksempel vil økt tilsig kunne øke produksjonen med om lag 1,3 prosent i middels scenario ved midten av århundret», mens for fiskeri er vurderingen «at fangstvolumet reduseres med 35 prosent i middels scenario i midten av århundret, relativt til referanseperioden.» Igjen stiller vi spørsmål ved sikkerheten i estimatene som presenteres gitt usikkerheten i framskrivningene.

Dette er særdeles relevant når utvalget fremhever at klimatilpasning er en integrert samfunnsoppgave og anbefaler «å innarbeide klimatilpasning i samtlige samfunnsområder i statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet.» Faren for overtilpasning er overhengende når man baserer seg på klimaframskrivninger som strider mot empiriske data slik vi har vist her for havnivåstigning og som over tid har vist seg å gi for høye spådommer om fremtidig temperaturøkning.

Trenger forskere som ikke er forutinntatte
Utvalget understreker betydningen av uavhengig offentlig finansiert forskning for å sikre et robust og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag over tid. Da er det viktig at forskere utenfor den etablerte «konsensus»-kretsen trekkes inn og støttes med forskningsmidler. Ellers blir det bare «more of the same».

Vi vil også peke på at organisasjoner som samler inn klimarelaterte data på statens vegne, slik som for eksempel Meteorologisk institutt, må pålegges å lagre rådata på et format som gjør at disse er lette å hente ut for allmennheten.