Isen på Grønland
følger naturlige variasjoner
Grønland følger naturlige variasjoner
Av Ole Henrik Ellestad,
tidligere forskningsdirektør og professor,
leder av Klimarealistenes vitenskapelige råd.
Grønland er et av IPCCs «alarmtema»: Grønlandsisen smelter og verdenshavene stiger faretruende. NRK og øvrige medier henger seg på. Men Vikingtiden var enda varmere, Grønland hadde i 1935 temperaturer som i dag, med bresmelting på samme nivå.
Temperaturen sank fra 1935 til 1992, mens de globale gjennomsnitts-temperaturer sank 1940–1975 for så å stige. Er det ikke CO₂ på Grønland? Alarmene om Grønland er en IPCC-konstruksjon – et av deres groveste overtramp mot vitenskapen.
De fleste superalarmister, med James Hansen i spissen, har fokusert på oppvarmingen av Grønland med tilhørende bresmelting og kalving. «Arktis ødelegges, havet og antall klimaflyktninger stiger» (NRK URIX 15.10.2015). Men moderne satellittbilder fra 2012 viser samme brestatus som danske bilder fra begynnelsen av 1930-årene, og da pågikk tilbakegangen enda i over 10 år. Den gang var oppvarmingshastigheten dobbelt så stor (Klimanytt 127 og 119). Alarmene om nytt bart land en rekke steder er ikke unikt. De samme øyer, halvøyer og topper er identifisert én etter én på gamle bilder og kart fra de varme 1930-årene.
Men disse fakta har aldri vært godt mediestoff og ble heller ikke nevnt i NRK-programmet om Arktis for 1,5 år siden (i midten av 2014). Forskeres alarmerende spekulasjoner fikk stå uimotsagt og fortrengte velkjente fakta. Følgende bilder gir et tydelig budskap.
Bildet til venstre viser resultatene fra iskjerneboring på Grønland (GISP2) som også reflekterer hovedtendensen i globale utvikling. Etter siste istid steg middeltemperaturen raskt, passerte gjennom et bredt maksimum (Holocen) på flere tusen år, 2–3 grader varmere enn i dag, og er nå langsomt på vei nedover mot neste istid (0,019 °C per århundre). Overlagret dette ser vi de siste 4000 år tydelige maksima hvert ca. 1000 år, som viser varmeperioden i Bronsealder, Romertid, Middelalder og moderne tid. I Vikingtiden var det vesentlig varmere ut fra studier av sedimenter, plantevekst, antropologiske forhold og beretninger. De kaldere mellomperioder med Den lille istid, da Grønland ble avfolket, er også tydelige. Nederst er lagt inn en rød kurve som viser CO₂-mengden fra prøver i Antarktis. Det er ingen sammenheng mellom CO₂- og temperaturendringer.
Bildet til høyre viser temperaturendringer over en 50-års periode for den nordlige halvkule. Grønland hadde avkjøling fra maksimumet rundt 1935 til 1994 i motsetning til øvrige områder. Etter 1995 har det steget, i årene 1976 til 1995 i motfase med global middeltemperatur. Denne motfasen er ikke noe nytt, men ble rapportert av Grønlands apostel, Hans Egede, allerede rundt 1730-årene. Når CO₂ skal være dominerende, er dette merkverdig.Nederste bildet viser temperaturen i Nuuk (Godthaab) siden 1880 med oppvarming i 1930-årene som i senere år. Antall smeltedøgn var høyt med flere år over 150. I 2010 skrev Aftenposten at nå var smeltingen sterk og hadde nådd opp i hele 150 smeltedøgn. Bilder fra 1930-årene viste samme nivå på breer som dagens satellittbilder (2012). Nå øker ismengden.
Intet alarmerende med Grønland. Det har hendt før på naturlig vis. Det alarmerende er at NRK og media for øvrig unndrar informasjonen, og at Norge stemte for forslaget om å sløyfe referanser til 1930-årene i IPCCs 2007-rapport. Historiske fakta slår jo bena under alarmismen.
Kilder:
Willy Fjeldsgaard: http://www.geoforskning.no/nyheter/grunnforskning/883-smelter-isen-pa-gronland-og-i-antarktis
http://forskning.no/klima-miljoovervakning-geofag-romfart/2010/09/smelter-mye-saktere-enn-beregnet
http://forskning.no/klima-polarforskning/2012/05/gronlands-isbreer-smeltet-raskt-ogsa-pa-1930-tallet
Dette er en gjengivelse av Klimanytt 128 fra 02.11.2015.
Det samme gjelder i dag. Redaksjonen v/AF har utarbeidet dette tillegget:
Så hva er situasjonen på Grønland sommeren 2026
mens medienes katastrofale hetebølger herjer i Europa?
Jo, der har det vært så kaldt at sommerens smelting av iskappen ligger en måned på etterskudd ifølge Polar Portal dk.
Som det fremgår av kartet og grafen som viser situasjonen per 13.juli er overflatemassebalansen fremdeles positiv. Grafen viser endringer i gigatonn per dag. (gigatonn = 1 mrd tonn eller 1 kubikkilometer vann). På denne tiden av året pleier den normalt å bli negativ.
Mycket intressant inlägg, som får mig att tänka på följande: omkring 1997 och framåt kring år 2019 minskade ismassabalansen vid Grönland samtidigt som den s.k. Arktiska Anomalin, med kraftigt ökande vintertemperaturer skedde. De hänger såklart samman, enligt min förståelse. Efter 2019 har normalisering skett i dessa hänseende. I sammanhanget vill jag uppmärksamna studier av A. Viterito*, som anger att en samverkande starkt frekvensökning av den seismiska aktiviteten samtidigt skedde i Atlanten, Stilla Havet och Pacific Ocean vid tektonisk gränser, utgående från 4-6 magnitud därstädes. Den startade omkring 1995 och varade till 2018.
Under Grönlands istäcke finns enligt professor James Kamis, känd geofysiker, en 160 mil lång subglaciär flod med tillhörande, sträckande sig 2,3 miljoner km^2, stort nätverk av subglaciala sjöar och vattendrag. Dessa underhålls av olika geologiska strukturer,främst förkastningsområden som ‘Central Valley & Rift System’ under Grönlands istäcke. Dessa går tvärsöver Grönland från sydost till nordväst. Områdets värme bestäms av ännu aktiv underliggande stort magmaområde, som också innefattar Island just liggande på Atlantic Ridge. Isavsmältning underifrån är ett välkänt fenomen på Grönland, vilket således förklaras av Kamis. Som framgått av annan senaste år presenterad studie, vars referens jag tyvärr tappat bort, sker dock till stor del återfrysning av smältvatten, varför detta tillsammans med ‘uppifrån’ istillväxt, gör Grönlands-glaciären ohotad.
Den nuvarande starka tillväxten av ismassan på Grönland bedömer jag själv hänga samman med den nu normaliserade seismiska aktiviteten enligt ovan efter 2019, vilket även borde påverka aktiviteten i det magmaområde, som angränsar till Atlantic Ridge och sträcker sig under Grönland. Samtidigt minskar den Artiska Anomalins vintertemperaturer, vilket säkert observerats av observanta klimatnyfikna.
Vad tror inläggsförfattaren om desss samband?
Som vanligt har klimathysterikerna, som flockas kring kokdioxidens icke-effekt, fel.
*Referens: Arthur Viterito:’The Relationsship Between Mid-Ocean Spreading Zone Seismic Activity and Global Temperatures Remains Strong Through 2018′; July 2019 på Research Gate
Interessant supplement. Det er alltid geo-elementer som dukker opp. De lager en interferens med andre fenomener. Klyashtorin som utarbeidet FAO rapporten om klima i 2001 fant interessante møsnster som passer med andre kjente mønster. Han foretok en frekvensanalyse på temperaturdata for Grønland og fant en rundt 60-års syklus fra rundt år 1300 og fremover. Det passer med NAO, AMO/AMOC og månens x18.6 De geologiske forhold har vel en annen frekvens, men bidrar med sitt.