Hva skjer med det grønne skiftet?

Støtt oss ved å dele:
Invitasjon til møtet

Det grønne skiftet er et ledd i forsøket på å oppnå netto nullutslipp i år 2050 (Net Zero 2050). Dette i hensikt å begrense økning i global temperatur siden den industrielle revolusjon til 2 grader og helst 1,5. I begynnelsen gikk dette ut på å begrense konsentrasjonen av kulldioksid (CO2) i atmosfæren til 450 ppm (parts per million), men ble senere ble omformulert til null nettoutslipp.

Foredraget vil ta for seg hvordan det har gått med å redusere utslippene til et nivå som er forenlig med å oppnå disse målene, med særlig vekt på de fremskrivninger som Det internasjonale energibyrå (IEA) lager jevnlig.

Tysklands satsing på vind- og solkraft og avvikling av atomkraft vil bli diskutert og da særlig effekten på landets utslipp av kulldioksid og energipriser. 

Det grønne skiftet er først og fremst noe som foregår i verdens rike og industrielt utviklede land, særlig de i Vesteuropa. Siden Kyoto-protokollen ble undertegnet har de rike land redusert sine utslipp noe, men det er langt mer enn oppveiet av økte utslipp i andre land, slik at de samlede utslipp av CO2 fra energiproduksjon nå er 50% enn de var da Kyotoprotokollen ble undertegnet.

Denne utvikling vil med all sannsynlighet fortsette, så man kan spørre om de rike lands utslippskutt har noen hensikt annen enn selvskading.

Foredraget avsluttes med noen kommentarer om klimaproblemets kjerne: Er utslippene menneskeskapt? Hva er i så fall virkningene på klima og vår økonomi og levekår for øvrig? Er tapene klimaendringene fører til så store at de oppveier omkostningene og ulempene ved å motvirke dem?

Her kan du se et tidligere foredrag av prof. Øystein Noreng om et lignende tema.

God sammenheng mellom mindre skydekke og høyere temperatur:

Low cloud coveage went from 29 prosent in 1986 to 25 prosent in 2007 according to The International Satellite Cloud Climatology Project (ISCCP); more on

Sea Surface Temperature (SST), not Humans, Rules the Atmospheric CO2-Concentration

[Pearson måler grad av lineær sammenhengen mellom to variabler. Mrkn red.]

Figure 3.
CO₂ emissions data of IEA and OWID. IEA – International Energy Agency (blue line), OWID – Our World In Data (orange line), horizontal axis: year.

SST was consistently a strong independent determinant of annual CO₂ concentration increases but not human emissions. (SST var gjennomgående en sterk, uavhengig determinant for årlige økninger i CO₂-konsentrasjonen, men ikke for menneskelige utslipp.)

Dai Ato trekker følgende konklusjoner:

Den globale SST har vært den viktigste bestemmende faktoren for årlig økning i atmosfærisk CO₂-konsentrasjoner siden 1959. Ingen menneskelig påvirkning ble observert. Dette resultatet indikerer at menneskelig innsats for å dempe CO₂-utslipp har, i det minste tidligere, vært meningsløse.

Dessuten er teorien om at moderne global oppvarming og klimaendringer er forårsaket av menneskelig utslipp av CO₂ også feil.

Teorien er også irrelevant for troverdigheten til historien om at moderne oppvarming og klimaendringer skjer mer dramatisk enn tidligere.

Dere finner hele artikkelen til Dai Ato og mye annet interessant her:

Mye mer om klima her fra Science of Climate Change og her fra Klimarealistene om Parisavtalen:

Her er et kart over Bekkestua der du kan finne Bærum bibliotek der møtet avholdes:

Støtt oss ved å dele:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.