«Grønne» Kina
bruker 80 prosent fossil energi.
Det går dårlig med det grønne skiftet. For det er ingen internasjonal dugnad. Og det blir heller ikke brukt mindre olje, gass og kull for å lage drivstoff og elektrisitet enn før i verden. Andelen holder seg på litt over 80 prosent.
Nå er det en internasjonal offensiv for å framstille Kina som «Den grønne supermakta». For å spre optimisme, og for å opprettholde den svært så innbringende klimaindustrien i den vestlige verden. I ukeavisa Dag og Tid 16.08.2026 skriver Vegard Bye, tidligere SV-politiker med kunnskap om geopolitikk, i to lange artikler i to nummer om det han kaller Kina for den grønne supermakten som «leder fornybarkappløpet.»
Bye gir et forvrengt og helt galt inntrykk av Kinas energipolitikk. Kina skaffer seg sin anvendbare energi for 78 prosents vedkommende fra olje, gass og kull — som ellers i verden. I 2025.
Kina øker sitt utslipp av CO2. Utslipp per innbygger i Kina er rundt 20 prosent høyere enn i Norge. Og: Det er 300 ganger så mange kinesere som nordmenn.
Av Redaksjonen
Kina blir i økende grad fremstilt som den globale lederen av en energirevolusjon bort fra fossil energi og blir til og med hyllet av mange klimaaktivister som verdens første store «elektrostat». Statsviteren Vegard Bye er i den nevnte artikkelen i Dag og Tid 16. august i år et typisk eksempel med tittelen «Den grøne supermakta Kina» på sin lange artikkel. Han skriver:
… det som skjer i Kina no, gjer dette megalandet til verdas første elektrostat …………..
Landet bygger verdas elektriske framtid. Kinesarane installerer meir sol og vind enn resten av verda samla, dei produserer 80 prosent av verdas solceller, 70 prosent av vindturbinane og det store fleirtalet av batteri og elbilar, og dei kontrollerer foredlinga av minerala som alt dette kviler på. I ei verd som opplever ei stadig verre klimakrise, blir Kina stadig meir avgjerande når det gjeld å redde planeten.
Og han kaller Kina «den grøne draken som leier fornybarkappløpet».
Dette fokuset på Kinas dominerende posisjon innenfor såkalt «fornybar energi» gir imidlertid et forvrengt bilde av Kinas energipolitikk. 78% av Kinas etterspørsel etter primærenergi — energi i naturen før den blir omdannet til annen brukbar energiform som elektristet, drivstoff osv — ble dekket av kull, olje og gass i 2025.
I en artikkel på Whattsupwiththat 10.august med tittelen China´s Great Wall of fossil fuels skriver energianalytikeren Paul H. Tice følgende:
«Det skjer ingen energitransformasjon i Kina. Snarere det motsatte. Kina forblir verdens største konsument av kull, olje og gass.»
Artikkelen peker på hvordan Kina har sikret seg mot geopolitisk risiko og raske prisskifter ved å sikre seg store lagre av olje og gass, utbygging av raffineringskapasitet og infrastruktur for gass. Og selv om Kina langt på vei er selvforsynt med kull, har de også en stor import av kull. Ingenting av dette tyder på at Kina er på vei til å fase ut fossile energikilder.
Vegard Bye bruker uttrykket den grønne draken som leder fornybarkappløpet. Det er muligens en formulering han har hentet fra internasjonale aktivistgrupper. For i en rapport med tittelen «Myth of the Chinese Clean Energy Dragon er nettopp den utbredte «dragemyten» omhandlet. I den går Paul H. Tice mer i detalj rundt dette. Han viser til at Kinas utslipp av drivhusgasser har økt med 26 % siden 2015, at de får 78 % av primærenergien fra fossile ressurser og 12% fra vind, sol, geotermal og biobrensel, og at elektrisitetsandelen av primærenergien på 24 % dekkes med 58 % fra fossilt og 22% fra vind og sol.