Elin Ørjasæter:
Ikke hetebølgen som dreper

Elin Ørjasæter:
Det er ikke hetebølgen som dreper

Hetebølgene fremskynder bare naturens gang. De som skulle dø har uansett dødd og innhøstingen er overstått for denne gang.

«Nå steker det i store deler av Europa og Sør-Norge», melder VG dramatisk, og «dette er bare starten». Her jaktes det intenst på dommedagsmeldinger. Journalistene i VG har lagt et termometer i bilen, parkert den i stekende sol og sjekket temperaturen etter tre timer. Surprise! Det ble kjempevarmt!

Det er en desperat jakt på nyheter som kan bekrefte journalistenes verdensbilde om at «kloden koker». Nettavisene knaller nærmest daglig til med rødflammet Europakart for å forsterke det visuelle inntrykket av apokalypse.

Dagsrevyen finner det eneste ene mennesket på stranda som mener varmen er «foruroligende». Her må journalistene ha lett lenge, de fleste synes jo varmen er deilig. Livet som dommedagsprofet, altså journalist, er hardt, når nordmenn flest nettopp ønsker seg en varm sommer. Så hva skal vi tro, egentlig?

Jeg anbefaler alle som søker balansert og forskningsbasert informasjon å lese «Oljeboka» av Øystein Sjølie. Eller abonnere på Substack-kontoen hans. Styr unna «fake news» i MSM om varmen. MSM, altså «main stream mediene» drar jo bare ut den ene fliken av sannheten som skal gi deg kronisk angst og depresjon.

«Ny rapport viser at fiskeriene kan bli hardt rammet av klimaendringene» var første setning i Dagsrevyen 21 den 18. juni. Hele reportasjen handlet om endring i fiskeriene som følge av varmere hav, det ene punktet i en ny rapport som var negativt.

Den solide rapporten som var bakgrunn for reportasjen, er en total gjennomgang av klimaendringenes virkning på det norske samfunnet. Den heter «Norge i hardt vær» og utvalget ble ledet av Ingrid Hjort, postdoktor ved BI.

Og her er det bare å glede seg: Hjort-utvalget avlyser dommedag! For å forstå helheten i rapporten bør du lese Øystein Sjølies gjennomgang av den på Substack. Eller, hvis du har tid, lese hele rapporten selv, eller bare sammendraget (som står først i rapporten).

Men nei da, hva skal vi med saklig informasjon, når vi har NRK Dagsrevyen? «Heten herjer i Europa», er Dagsrevyen 21s overskrift 24. juni. Med dommedagsrøst forteller en norsk journalist fra London om byggeplass-arbeidere som jobber hele dagen uten pauser eller skygge. Dette skal altså underbygge nyheten om at «heten herjer».

Jeg synes opplysningene i reportasjen tydet på dårlig fysisk arbeidsmiljø i britisk arbeidsliv. Var det ikke dette som var nyheten, egentlig, at britiske byggeplasser er helsefarlige?

Oops, jeg glemte at elementær HMS er et ukjent tema for norsk presse, mens de er fullstendig opphengt i konseptet «kloden koker». Hvis jeg skulle dø i en overfylt T-banevogn er det altså været som har skylda, ikke T-baneselskapet som kjører med for mange folk.

I sistnevnte NRK-reportasje møter vi en fransk bonde som allerede har «mistet flere kyllinger» i varmen. En alternativ vinkling kunne vært «franske bønder svikter i dyrevelferd, bygningene ikke rigget for varme». Jeg vedder på at den samme bonden har oppvarming i hønsehuset om vinteren. For slik er Europa, rigget for kulde, men ikke for varme.

Skaper mediene unødvendig klimapanikk om sommervarmen?

I Dagsrevyens hovedsending søndag 21. juni er det NRKs London-korrespondent som vil jazze opp stemningen: «Ved forrige hetebølge i slutten av mai omkom 17 personer i forbindelse med bading», sa hun, og kobler dette til faren ved «så høye temperaturer». Tja, er ikke manglende badevett og/eller sjøvett en mer direkte forklaring?

Dette vet jeg ingenting om, men det vet nok ikke NRKs korrespondent Gry Blekastad Almås heller. Hun mener at temperaturen på land er den direkte årsak til at folk omkommer i vannet. Send britene på svømmekurs, sier nå jeg.

Det regjeringsoppnevnte Hjort-utvalget avlyser altså dommedag, men peker på at det er nødvendig å forberede seg. Det er også budskapet til Sjølie i «Oljeboka»: Han mener, med dekning i anerkjent forskning, at temperaturøkningen er fullt ut håndterlige. Les boka hvis du vil bevare vettet under det daglige medietrykket om klodens undergang.

For deskene i MSM gir seg aldri. «Nordmenn skjønner ikke hvor farlig det er», lyder overskriften i Aftenposten der kommentator Joacim Lund skriver at hetebølger tar livet av folk. Tonen er dramatisk, om «lik som hoper seg opp» sørover i Europa. Noe av dette er riktig, for Europa har en større overdødelighet på grunn av varme enn nødvendig.

Men en del av disse dødsfallene er faktisk bare «harvesting», altså naturens gang. Begrepet «harvesting» i demografi beskriver at dødsratene går opp i noen perioder, for så å gå merkbart ned rett etterpå.

Hetebølgene gjør at de skrøpeligste gamle dør, ergo er dødsraten over gjennomsnittet.

Etter noen uker vil varmen gi seg, og dødsraten i befolkningen faller da til under gjennomsnittet. Det er fordi «the harvesting» er unnagjort, de som skulle dø uansett har dødd og innhøstingen er overstått for denne gang.

Flere dør av kulde enn varme

Dødsratene øker også ved sterk kulde om vinteren. Hvorvidt nå flere vil dø av varme enn av kulde, og hvorvidt det vil bli flere dødsfall enn det som følger av «harvesting», er mat for forskere. I Norge er det fortsatt ti ganger så mange som dør av kulde enn av varme, ifølge Hjort-utvalget. Med klimaendringene vil dette jevne seg ut, færre vil dø av kulde og flere av varme, og noe skal vi jo faktisk dø av.

FNs klimapanel slår fast at død på grunn av hete vil øke. Samtidig vil død på grunn av kulde gå ned. Forskere teller og regner på når det varmen vil utligne kulden som dødsårsak, og hva av dette som bare skyldes harvesting og hva som er et reelt helseproblem. I det varme landet India er det p.t. flere som dør av kulde enn av varme, står det i Oljeboka av Øystein Sjølie. Det er fattigdommen som dreper når temperaturen er særlig lav, eller særlig høy, hvis vi da ser bort fra harvesting-dødsfall.

Aftenposten og Joacim Lund har opplagt rett i sine betraktninger om at vi må tilpasse oss klimaendringene. Vår tradisjon i Nord-Europa er å rigge hus, arbeidsplasser og bondegårder for kulde, ved hjelp av olje, gass og elektrisitet. Nå bør vi også rigge for varme.

Men noe ved MSM-journalistikken er bare bra, og det er elementet av gode råd om beredskap. VG skapte nyheten om farlig varme ved å parkere bilen i solsteika. Dette er sånt de fleste av oss vet fra før.

Artikkelen var latterlig, men hadde også et godt poeng: Ikke la hunden din ligge i parkert bil når sola steker! Fjellvettreglene vi lærte som barn kan altså godt suppleres: Varmevett blir like viktig.

Innlegget er hentet fra Nettavisen 01.07.2026,
og er gjengitt her med tillatelse fra Ørjasæter
og Nettavisen.

Se ellers nylige innlegg
på Klimarealistene.com
om hetebølger.