23.05.2025 arrangerte Cicero en engelsktalende konferanse i Klima- og miljødepartementet i Oslo med tittel «Fighting disinformation and climate change», norsk «Bekjempe desinformasjon og klimaendringer». Møtet ble arrangert fordi Utenriksdepartementet ønsket at Cicero gjorde det fordi Norge i de dagene hadde besøk av ledere fra UNESCO ifølge en tilsatt i CICERO.
Desinformasjon regnes som den største globale risikoen for verden i 2025. Den nest største risikoen er klimaendringer, fortalte UNESCOs visegeneraldirektør Tawfik Jelassi.
Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør i CICERO sa i en paneldebatt etter flere innledninger at «Vi trenger også å regulere sosiale medier. Det burde vært gjort for lenge siden.»
Av red. OBB, Klimarealistene
Hele møtet er lagt ut her. Her er noen få sitater fra det som ble sagt på seminaret oversatt av Klimarealistene. For helheten henvises til lenken der hele møtet er lagt ut.
Direktør i Cicero, Kristin Halvorsen, innledet konferansen, utdrag:
Vi vet alle at risikoen for klimaendringer vokser i et enestående tempo og skader både mennesker og miljø. Og i et demokrati som vårt krever ambisiøse og rettferdige klimatiltak en godt informert offentlig debatt, hvor vi kan bli enige om faktaene, at klimatiltak er nødvendig. Men det vil bare skje hvis det finnes en offentlig oppslutning, som igjen avhenger av vår felles evne til å stole på informasjonen vi mottar, tillit til prioriteringene og tillit til hverandre.
De siste dagene har vi blitt minnet om behovet for å være bevisst kildene til informasjon, også i den politiske debatten i Norge.
I år ble klimadesinformasjon definert som en trussel, det vil si feilinformasjon eller falsk informasjon knyttet til klimaendringer og klimatiltak. Dette er et svært viktig og helt sentralt tema, og jeg er glad for å kunne invitere Norges klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen til å åpne programmet.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, utdrag:
Denne typen informasjon er en alvorlig trussel, ikke bare mot klima- og miljøpolitikk, der vi absolutt ikke kan støtte et grønn tilbakeslag, men også mot grunnleggende tillit og robustheten i samfunnet vårt. Våre samfunn er avhengige av fakta og kunnskap for å fungere, og det samme må gjelde i klimatransisjonen.
Men fakta og informasjon forsvarer ikke seg selv. Vi må aktivt beskytte dem. Nylig har dette blitt enda mer utfordrende, delvis på grunn av utenlandsk innblanding og påvirkning i den offentlige debatten.
La meg være tydelig: Vi må ha en åpen og fri debatt, et rom hvor folk kan uttrykke sine meninger uten frykt for trakassering, selv om vi er uenige om klimaoppvarming eller effektiviteten av ulike løsninger. Men det vi ikke kan tillate, er desinformasjon.
Hva mener jeg med desinformasjon? Det er bevisst spredning av falsk informasjon om klima og klimapolitikk for å villede allmennheten, ofte drevet av politiske motiver, profitt eller rett og slett ønsket om å skade samfunnet vårt. Fremveksten av sosiale medier og kunstig intelligens har gjort det lettere å spre usannheter raskere og til flere mennesker enn noen gang før.
Forsknings- og høyere utdanningsministelima, Sigrun Aasland, utdrag:
I Norge har vi faktisk skrevet akademisk frihet inn i lovverket, og den nylig vedtatte nasjonale sikkerhetsstrategien, som statsministeren presenterte 8. mai i år, inkluderer akademisk frihet som en del av vår nasjonale sikkerhet.
…
Dette systemet – eller denne kunnskapskonstitusjonen – utgjør vårt beste forsvar mot desinformasjon. Så, for å svare på spørsmålet i overskriften på mitt innlegg: Ja, forskning er en vaksine mot desinformasjon. Gjennom dette systemet, som vi har utviklet over århundrer – våre metoder, tilnærminger, institusjoner og prosesser for å avgjøre hva vi vet – kommer vi nærmest sannheten.
…
Vi må beskytte institusjonene – journalistikk, universiteter, forskning. Vi må regulere teknologien, som ministeren nevnte. Og på kort sikt må vi også samle oss rundt datainnsamling, akademisk frihet og forskning – noe som nå skjer i større grad både i Norden og i Europa.
Visegeneraldirektør UNESCO, Tawfik Jelassi, utdrag:
Det vi må fokusere på her er hvordan vi håndterer disse to største globale truslene – desinformasjon og klimaendringer.
Når vi hører de to ministrene understreke viktigheten av sannferdig, vitenskapsbasert informasjon og data som kan informere politikere og beslutningstakere, forstår vi hvor avgjørende dette er for vår tid.
Jeg vil også understreke betydningen av akademisk frihet, ytringsfrihet og vitenskapelig frihet. Disse er stemmene som må høres. Samtidig har vi sett at ytringsfriheten og mediene også er under angrep – dette er et alvorlig angrep på grunnmuren i vårt samfunn og vår demokrati.
For å kunne gjøre dette, og for å kunne beskytte den konstitusjonelle kunnskapen vi trenger i praksis.
Seniorforsker CICERO, Håkon Sælen, utdrag:
Klimarealistenes oppsummering av Sælen innlegg:
«Hvem kommer med desinformasjonen? Ytre høyre!»
Organisert fornektelse av klimaendringer har en historie som går flere tiår tilbake, og siden 2016 har det sannsynligvis gått inn i en «populistisk, radikal høyre»-fase.
Blant velgere finner vi sterke sammenhenger mellom fornektelse av klimavitenskap, motstand mot klimapolitikk, radikale høyre-holdninger og det å stemme på populistiske høyrepartier. Disse partiene motsetter seg ofte konsekvent klimapolitikk. Argumentene deres inkluderer både fornektelse av klimavitenskap og — enda vanligere — forsøk på å så tvil om effekten av klimapolitikk. Den siste kategorien utgjør en særlig utfordring for dem som jobber for mer ambisiøs klimapolitikk.
Fra paneldiskusjonen:
Christian Bjørnæs, kommunikasjonsdirektør CICERO
Vi trenger også å regulere sosiale medier. Det burde vært gjort for lenge siden.
Det skjer nå et felles løft i Europa etter det vi har sett i USA. Det var nylig et møte i Paris med alle Europas forskningsministre, og det er nå et tydelig signal om at vi må beskytte akademisk frihet –vi har satt av midler til datalagring, til å tiltrekke internasjonale forskere, og mange andre land gjør det samme.
Vi samarbeider også internasjonalt. Når det gjelder regulering av digitale plattformer og aldersgrenser på sosiale medier, så skjer det mye i EU. Vi har bestilt rapporter om utenlandsk påvirkning og valgpåvirkning.
Foto: OBB
Klimademagogi i fri utfoldelse av våre styresmakter og desinformasjonen om klimaendringene er unison så aldri har vel ordtaket «På seg selv kjenner man andre.» vært mer korrekt enn når det gjelder klima.
Nå er det vel strengt tatt solens energibudsjett her på jordkloden som bestemmer temperaturen og ikke Co2 og jeg har enda til gode å se et energibudsjett for Co2 økningen. Hvor mange TWh per år utgjør 1 ppm økning av Co2 nivået og hva er energi innholdet i Co2? Det er jo folk her på sidene som masseberegner på Co2 så det bør være en enkel sak.
Man må undres: Hvem er det som står for «desinformasjonen» her?
Hittil har jo alle klimaalarmistiske spådommer slått feil, jfr. strømmen av feilslåtte modellskremsler i kontrast til faktiske observasjoner som viser at globale temperaturmønstre fremdeles er innenfor rammene for naturlig historisk variasjon de siste tusenårene. Ikke uventet kan f.eks. Eschenbach i en oppsummerende artikkel basert på det faktiske observasjoner viser (se lenke nedenfor) derfor vise til at:
– I løpet av de siste 100 år har klimarelaterte dødsfall gått ned med mer enn 90 %.
– Ekstremværskader på global infrastruktur har gått ned siden 1990
– Skader i USA på grunn av oversvømmelse har gått ned de siste 100 år
– Ikke økning i orkaners styrke eller frekvens de siste 50 år
– IPCCs vitenskapelige del sier at det bare er en sjanse på fem («lav tillit/sannsynlighet») for at global tørke øker
– Jfr, her at påstandene om at de “våte områdene er blitt våtere og de tørre områdene er blitt tørrere” er modellbaserte og ikke dokumenterte med faktiske observasjoner
– Faktiske observasjoner viser ingen global flom- eller tørkekrise, trenden varierer omkring null
– Verdens største ismassiv, Antarktis, har vokst til rekordstort de seneste tiårene før noen få år med reduksjon, men har igjen vist tegn til vekst de seneste årene: Hvorfor virker ikke CO2-hypotesen der?!?
– Osv.
Lenke: https://wattsupwiththat.com/2021/04/25/wheres-the-emergency/
Desto mer urovekkende blir det da når tidligere journalist Christian Bjørnæs, nå kommunikasjonsdirektør i CICERO, skal ha prestert å si under den nevnte konferansens paneldebatt:
«Vi trenger også å regulere sosiale medier. Det burde vært gjort for lenge siden.»
Men er ikke det allerede gjort da?!? Forskere som er kritiske til det rådende klimanarrativet (definert med det ufrivillig komiske og absolutt uvitenskapelige begrepet «klimafornektere»; for dette er jo ofte forskere på doktorgrads- og professornivå som går langt utenpå medieredaksjonenes klimafaglige forstand og vurderingsevne) er jo allerede stengt ute fra å delta i reelle klimadebatter i omtrent alle våre redaktørstyrte medier?
Man må rett og slett spørre:
Hva gjenstår da for å kvitte seg med det som måtte være av resterende vitenskapelige betenkninger rundt det rådende klimanarrativ?
Dette dreier seg ikke om forskning og sannhet, men om det motsatte. Det store spørsmålet er hvorfor en nå går så hardt ut og vil strupe debatten ytterligere.
Jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn enn at deres fortelling, narrativ, er i ferd med å miste tiltro i stadig bredere deler av befolkningen og at uroen nå begynner å vokse frem.
En må også spørre seg om hvem som er tjent med en slik fortelling som det er bare i vesten mange nok tror på. Ellers i verden bygges kullkraftverk for harde livet for alle vet at energi og velstand henger sammen.
Altså: Hvem tjener på klimaskremslene? Hvilke formål har de?
Hvem driver desinformasjon?
La oss se på hva IPCC’s selv rapporter der budskapet er ganske klart: Prognosene er ren gjetning basert på hva noen tror kan skje under visse forutsetninger:
«I klimaforskning og computermodellering må man ha det klart for seg at klimasystemet er et koblet, ikke-lineært kaotisk system, og at det derfor ikke er mulig å uttale seg om fremtidens klima.»
Dette forklarer også hvorfor tidligere hypotetiske klimamodeller ikke har vist seg å stemme i den virkelige verden – bare se her hva diverse «klimaprofeter» og «sannsigere» har spådd i det siste:
25.01.1972: «Angripes ikke miljøproblemene nå, blir det vanskelig å unngå katastrofen. Vi har 10 år på oss!». Maurice Strong, FNs miljøprogram.
05.07.1989: «Hele nasjoner kan bli vasket vekk fra jordas overflate på grunn av økende havnivå, dersom oppvarmingstrenden ikke er reversert innen år 2000». Noel Brown, leder N.Y.-kontoret i FNs miljøprogram.
26.01.2006: «Menneskene har bare 10 år igjen til å redde planeten fra å bli en total stekepanne». Al Gore, tidligere visepresident i USA.
08.05.2007: «Vi har en jordklode som koker» Rasmus Hansson, MDG.
01.06.2007: «Et globalt vippepunkt vil bli nådd i 2016 hvis nivåene av drivhusgasser ikke er redusert». James Hansen, leder Goddard Institute.
24.03.2009: «Vi har kun timer på oss for å unngå en tsunami i sakte film som kan ødelegge sivilisasjonen slik vi kjenner den». Elisabeth May, leder av Canadas Grønne parti.
09.07.2009: «Våre eksperter sier vi har 96 måneder på oss til å redde verden». Prins Charles av Wales.
19.10.2009: «2014 er blitt beregnet å være det tidspunktet hvor det ikke lenger er tid til å utvikle den industri som kan levere en lavkarbon-økonomi. Etter dette er det ingen vei tilbake». Karl Mallon, Climate Risk.
07.09.2020: «Vi har bare ti år på oss til å gjøre endringene som kan redde menneskeheten fra enorme ødeleggelser og lidelse», sier FNs tidligere klimasjef til VG.
Blant mange andre «store klimaeksperter», så tar vi med til slutt vår egen store mann, publisert mandag 28. september 2009 – 20:13:
«80 dager på å redde jorda»
— Avgjørende at vi kommer til enighet i København, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet
VARMT KLIMA: Jens Stoltenberg mener nøkkelen til en klimaavtale ligger i å få på plass en finansieringsordning for utslippskutt i den fattige verden. Dette er en sak jeg og Gordon Brown kjemper sammen om, sier statsministeren fra Brighton. Foto: Keith Hammett
Puh! Ja, du verden hva den såkalte «eliten» i vårt samfunn er villige til å la seg bedra og likevel mener at de står for «sannheten»!
Klimarealistene er i så måte en viktig bidragsyter til klimadesinformasjon her i Norge.
Aarnes er åpenbart ukjent med Climategate-skandalen
Climategate består av tusener av eposter hvor klimaforskere i IPCC-leiren viser eget forskningsjuks, trakassering av skeptikere, hevnaksjoner, portvokting og annen uetisk oppførsel som gjør Climategate til den største vitenskapsskandalen noensinne.
Se mer info på forsiden klimarealistene.com om:
Foia, indeks over epostene
Klimanytt 267, norsk oversikt over Climategate
The Climategate Emails, John Costella (anbefales!)
Tom Nelson, omtale av epostene
Selfølgelig har jeg hørt om Climategate. Etter 6 uavhengige granskningenr blir det ikke funnet noe å sette fingeren på. Kun foliehatter som ikke har satt seg inn I saken som tror at Climategate avslørte noe som helst.
Aarnes. Det er tydelig at du hverken har lest rapportene eller mailene. Kortversjonen er at når man ikke finner noe å omtale i rapportene om de eksemplene som er angitt i KN 267, så er det noe rav ruskende galt med den vitenskapelige oppfatning. Hvitvasking kalles det for dem som ikke er naive.
Og leser du Costellas sammendrag blir det end verre.
Eksempelvis, rapportene referer ikke at de selv omtaler at modellene ikke holder mål.
Aarnes: De såkalte «uavhengige granskninger» var bestillingsverk uten at noen kritiske personer fikk delta. Mener du at f.eks. at e-postene hvor man var enige om å utestenge kritikere av klimadogmet til IPCC fra såkalte «peer review» tidsskrifter er god forskningsetikk? Skulle liksom ikke slikt være kritikkverdig?