Stillheten senker seg over Rogaland etter at UiS har tatt sin beslutning om å skrote sitt internasjonalt anerkjente petroleumsinstitutt og heller satse på et energiinstitutt hvor bærekraft kan bli det sentrale elementet på bekostning av dagens petroleumsfokus. Vi ser litt på hva som har skjedd i det siste.
Striden rundt Instituttleder Hans Borge
Hans Borge har fullført arbeidet med å bygge opp et petroleumsinstitutt med forskning og utdanning som holder høyt internasjonalt nivå. Underveis har Borge begått den forbrytelse å si offentlig det alle geologer og solforskere vet og som resten av det realfaglig utdannede Norge har mer enn en sterk mistanke om, nemlig at det er noe fundamentalt galt med Klimapanelet i sin alminnelighet og med deres klimamodeller i særdeleshet. I bunnen ligger en rekke pinlige observasjoner som selv Klimapanelet er 100% enige i, men som nesten ingen i media i Norge tør skrive noe om. Ett eksempel er at den globale oppvarming som skulle bevise eksistensen av klimakrisen opphørte for 18-19 år siden, litt avhengig av hvem sine tall man analyserer. Som Erik Haugane, geolog og direktør i SIVA formulerer det:
«Så når geologer generelt er lite stresset over klimapanelets spådommer, så skyldes det at vi ikke kan observere unormale forhold i dag. Frykten er alene tuftet på en modell hvor økte CO2-konsentrasjoner skal kunne hete opp jorden. Og dersom det er så åpenbart som klimapanelet vil ha det til, så burde de klare å overbevise også geologene»
Konsekvensen av alt dette er at Norge i motsetning til Kanada har skaffet seg en klimapolitikk med en særdeles svak basis i fakta. Man bruker et sinnsykt antall milliarder på helt meningsløse klimatiltak for å hindre en oppvarming som opphørte for 19 år siden, samtidig som sola styrer oss inn i en langvarig periode med klart kjøligere klima. Barnebarna kommer garantert til å gråte over det tresifrede antall milliarder som besteforeldrene har tryllet vekk.
Fri akademisk meningsutveksling eller meningsdiktatur?
Underveis i jobben har Hans Borge benyttet seg av den utbredte misforståelse ved UiS at man kan ha en fri akademisk meningsuteksling på et fagfelt hvor kun politisk korrekthet har betydning når man skal ta beslutninger. Resten av det akademiske Norge er forlengst kurert for denne misforståelsen og har lenge fulgt denne ledetråden fra Jens Bjørneboe:
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av
Reaksjonene mot Borges saklige argumentasjon har stort sett vært personangrep og bålbygging, som professor ved UiS Benn Folkvord observerer her.
Det eneste man har lurt på er når UiS skal bli like ensrettet som våre øvrige universiteter. At Borge ikke har noen lysende fremtid som akademiker i Norge er ingen stor hemmelighet, spørsmålet som gjenstod inntil denne uke var når og hvordan han skulle termineres på den ryddigste måten.
Den bærekraftige gjøkunge?
Underveis i prosessen med å profesjonalisere utdanningen og forskningen på sitt institutt i Stavanger har Hans Borge hatt en del å stri med. En merkverdighet er at UiS har holdt seg med en gjøkunge i petroleumsinstituttets rede, nemlig det såkalte bærekraftsenteret CenSE som offisielt heter «Senter for Bærekraftig Energi.» Her har man til nå kunnet deponere alt bærekraftvrøvlet som ellers svirrer rundt i vår akademiske andedam. Styret ved UiS skal i juli ta stilling til å terminere dette senteret «i sin nåværende form», hva nå det måtte bety.
Også UiS holder seg med egen månelanding!
Som man ser av figuren som er hentet fra websiden til CenSE, så sysler denne gjøkungen med sin egen bærekraftige månelanding. Plantematen CO2 skal fanges og deponeres på et sted den garantert er utilgjengelig for plantelivet på jorda. Koste hva det koste vil.
Et bærekraftsenter sysler ellers med alt som måtte være politisk korrekt inklusive ulønnsomme former for energi som vindmøller og teknologien fra et slikt senter kan umulig fungere ute i den virkelige verden uten at det bæres kraftig med subsidier fra våre lommer og ut til de som skal bruke denne teknologien dersom den kommer videre fra prototypestadiet. Blant annet har de snust på erfaringsoverføring ved bruk av energibrønner og varmepumper ved Svenska Kyrkan i Gøteborg her, så det er ikke alt som er like unyttig.
Det sier seg selv at et lite universitet som UiS ikke kan være en teknologisk spydspiss på særlig mange områder, man mangler i så henseende både penger og hjerner. Skal man fortsette på veien for å bli en spydspiss der Norge har vært verdensledende på dypvannsteknologi eller skal man holde seg med denne gjøkungen fremover så den kan ta over hele redet? Den grønnreligiøse delen av akademia har forlengst bestemt seg for at all gass og olje må bli liggende på havets bunn for å redde verden, og de handler deretter uten å la seg forstyrre av fakta. Ytringsfriheten er bare ett av flere ofre her.
Kjetteren omorganiseres vekk!
UIS har siste uke gitt fornyet tillit for 4 år til alle sine instituttledere – bortsett fra en. Når det gjelder petroleumsinstituttet får vi garantert ikke vite den fulle historien før både styreleder og avgående instituttleder har trådt inn i pensjonistenes rekker. Det vi vet er at Hans Borge ble spurt om han ville lede et «energiinstitutt» i en omorganiseringsperiode, en prosess som tydeligvis har inkludert noen i Oslo som mer eller mindre formelt har pustet UiS-styret i nakken. Dette ville innebære å reversere det Borge har bygd opp de siste årene, så svaret på spørmålet var gitt på forhånd.
Så får vi se hvor reell denne reorgansieringen blir, hva Oslo har bestemt skal skje med gjøkungen og hva som skjer med kvaliteten på petroleumsinstituttet i Stavanger. Med det klimareligiøse Venstre som regjeringens støttespiller skal det ikke bli enkelt å utnytte ressursene på sokkelen på en rasjonell måte i årene som kommer.
En ting er garantert, og det er at May Britt Myhr som neste instituttleder har mange av de samme realfaglige faktaene i bakhodet som det Hans Borge hadde, men nå skal disse synke tilbake til en status som statshemmeligheter og i motsetning til forrige leder vil den nye nøye seg med kun å fremføre politisk korrekte meninger i alt som har med energi og klima å gjøre. Bildet er hentet fra Aftenbladet som forøvrig har en utmerket artikkel om den nye instituttlederen her.
Jeg fulgte med bestyrtelse leserinnleggene i Stavanger Aftenblad for en tid siden om klima og akademisk redelighet. Vedlagt finner du en meningsytring jeg sendte til debattredaksjonen i avisa dagen etter et kraftig angrep på Professor Borge. Aftenbladet trykte ikke innlegget, hvilket jeg oppfatter som refusjon. Det er forstemmende at Aftenbladet åpner sine spalter for krav om oppsigelse av professorer med upopulære synspunkter, men nekter å ta inn substansielt begrunnede argumenter mot slike krav.
Her følger det refuserte innlegget.
»
Til forsvar for Professor Hans Borge
Professor Hans Borge har de siste ukene fått så hatten passer i leserbrev i Aftenbladet. Han har vært uforsiktig nok til å stille spørsmålstegn ved den politisk korrekte klimateori. I leserinnlegg etter leserinnlegg blir han frakjent all faglig ære. Universitetet i Stavanger anbefales å si ham opp.
Med fare for selv å havne som skyteskive våger jeg meg likevel til å framføre noen argumenter til forsvar for professor Borge.
Det er ikke opplagt at dagens klimamodeller er gode nok. I august i 2013 ble det publisert en undersøkelse av 37 klimamodeller. Man sammenlignet de globale temperaturøkninger som ble forutsagt av klimamodellene i 20-årsperioden 1993-2013 med de observerte temperaturøkningene i samme tidsrom. I middel predikterer klimamodellene dobbel så høye årlige temperaturøkninger som det som ble observert i denne tidsperioden. For de 15 årene i tidsrommet 1998-2013 predikterer modellene fire ganger så høye årlige temperaturøkninger som de observerte. I et hundreårs perspektiv utgjør forskjellen mellom teori og observasjon 1,5 °C. Observasjonen tilsier en temperaturøkning på 0,5 °C fram til år 2100. Teorien tilsier 2 °C, som er sammenlignbart med det såkalte to-graders målet.
Uansett hva man mener om naturlige og unaturlige årsaker til klimaforandringer er den store forskjellen mellom teori og observasjon urovekkende. Forskjellen rettferdiggjør absolutt at man stiller spørsmålstegn ved om den politisk korrekte teorien holder vann, slik som professor Borge er modig nok til å gjøre. Spesielt er dette viktig i forhold til de store samfunnsmessige konsekvenser det har om man lander på den ene eller andre forklaring.
Å forutsi det framtidige klimaet er et meget komplekst problem. Men også derfor må man følge normal vitenskapelig praksis. Teorier må bedømmes ut fra hvor gode de er til å forutsi fremtiden. Dagens klimamodeller synes ikke å være gode nok.
«
Det er én eneste fundamental grunn til at modellene er feil: Klimaet kan ikke predikeres eller varsles. Modellene kan bare framskrive temperaturutviklingen. Klimaforskerne forutsetter en reell sammenheng mellom CO2 og temperatur. De forutsetter at økt fossilt CO2 gir økt temperatur. Dette er ikke verifisert. Likefullt, klimaforskerne estimerer utviklingen av CO2, bl.a. ved å vurdere den teknologiske, økonomiske og sosiologiske utvikling i tiden fremover. Ut fra dette, modellerer de temperaturbanene. Dette er nærmest en form for scenarioer, der «bestiller» velger den banen som er mest hensiktsmessig. En kan heller ikke beregne usikkerheter ved scenarioer, det finnes jo ikke repetitive målinger. Når CO2-nivået stiger, og klimaforskerne legger en korrelasjon med temperaturen til grunn, må det bli feil. Temperaturen er uavhengig av CO2-nivået. Så både modellene og sannsynlighetene til IPCC er et falsum.
Når blir dette forstått og åpent erkjent? Her er det klimaforskerne som må på banen!
Klimamodellørene kommer selvsagt ikke på banen med et slikt budskap, siden det vil være å nedlegge sin egen arbeidsplass for det store flertallet av modellører. Iniativet må derfor komme fra andre akademiske miljøer, og til tross for at det til nå har vært lite vanlig å kritisere andre fagmiljøer.