30 milliarder til CO2-fangst 

Motstemmer til dommedagsvarsler om det kommende klimaet og klimatiltak, er det ikke særlig mange av blant politikere og journalister. Om noen. Når de ytrer seg, må vi takke og spre det videre.

I lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv 07.12.2024 skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt gledelig kritisk om et prosjekt som ikke er annet enn totalt meningsløst. Nemlig om et prosjekt for fanging av CO2 som foreløpig hevdes å koste «bare» 30 milliarder. Bjerholts overskrift er «Langskipet står klart, men hvor er de betalende passasjerene?»

Økonomien endrer klimapolitikken
Bjerkholt analyserer dette langskipets politiske muligheter. EUs politikk skifter, og langskipet har sin opprinnelse i en politikk fra EU som ikke lenger gjelder. Bjerkholt skriver om det norske langskipet som var tenkt feie gjennom Europa «akkurat som de gamle vikingene. I stedet for sølv og gull, ville det ha med seg tilbake store mengder CO2 fra europeiske bedrifter som skulle lagres under havbunnen på norsk sokkel.» Han fortsetter:

Men det var i 2020. Den akutte bekymringen for politiske ledere i europeiske land er ikke lenger hvordan man skal begrense klimaendringer. Det er hvordan man skal greie å sørge for sikkerhet til egen befolkning, samtidig som man unngår å bli hevet ut av regjeringskontorene av velgere som er lut lei dyrtid og klimamas.

Bjerkholt viser til at mange regjeringer i Europa nå kastes, der klimapolitikkens kostnader er en viktig faktor for regjeringsavgangene. Blant flere — Nederland, Frankrike, Tyskland og Italia — er blant dem. Ap-regjeringas elektrifisering av Melkøya har ikke akkurat fått norske velgere til å flokke seg om regjeringa og partiet foran det kommende stortingsvalget.

Næringslivet ser at grønt er konkurs
Like viktig som regjeringer som faller er en ny næringspolitikk: «Norske bedrifter har skjønt hvor det bærer, og er i ferd med å justere budsjetter og strategier.» Bjerkholt viser til Yara-sjef Tore Holsethers linjeskift fra å være en skarp kritiker av manglende miljøambisjoner nå satser for fullt på bruk av olje gass fra norsk sokkel. Yara har ikke råd til å tape penger på de grønne prosjektene. 

Hva er «Langskipet»?
Det skal fanges CO2 i Norge, og det som samles inn, skal fraktes til Øygarden utafor Bergen og senkes i brønner under havbunnen. Og har andre land samlet inn CO2 de vil bli kvitt, skal Norge ta vare på dette også.

Det er bare industrielt produsert eller fossilt brukt CO2 som skal fanges inn. Ikke fra menneskelig utpust som stillesittende nordmenn puster ut hvert døgn, 400 liter CO2 i døgnet. Mye mer enn det vi puster inn av CO2. Menneskene er en CO2-produsent. Det vi puster inn omgjør 400 ganger mer CO2 enn det vi puster inn. Ekstra menneskeskapte CO2-mengder fra store idrettskonkurransener som Oslo-maraton, CO2 fra drivhus og all CO2-en fra mineralvann og øl, skal heller ikke samles inn. 

Klimafaren varierer etter politiske konjunkturer
Ethvert milliardsluk av påståtte klimatiltak sies alltid å være lønnsomme økonomisk. Erna Solberg la fram dette tiltaket i 2020, og sa den ville bli lønnsom for samfunnet sa hun, etter det Bjerkholt skriver. «Forutsetningen var at EU, i et desperat forsøk på å nå målene i Parisavtalen, ville stramme inn kvotemarkedet, slik at mange bedrifter ser seg tjent med å bygge renseanlegg fremfor å slippe ut CO2». Men sånn er ikke politikken i dag. Nå er det ikke lenger så aktuelt lenger å satse på alle de «smarte» tilkarringsmulighetene for det klimaindustrielle komplekset.

Øker galskapen
eller blir det konkurs?
Det er nå brukt 22 statlige milliarder av de 30 som er planlagt. Trengs det ikke mer? Og hvem vil betale for å få sendt sin CO2 opp hit for å tømmes i et hull under havbunnen? Det Bjerkholt kaller passasjerene. Uten kunder, hva skjer da med prosjektet? Konkurs? Blir pengene tilbakebetalt?

Framheva bilde:
Mongstad 2012
Foto: T. Hagen TCM

Kontaktinfo

Støtt oss ved å dele:

3 kommentarer

  1. Norskehavet med norskekysten utgjør 2,58 millioner km² (stadfestet av FN).

    Jfr. IPCC og Cicero forskning, så tar det arktiske hav opp ca. 25 tonn/km². Samlet opptak i norskehavet blir da 64, 5 millioner tonn Co2

    Skogen tar opp jfr. SSB ca. 19 millioner tonn i året. Skogen i Norge har vokst betydelig og fortsetter å vokse.

    Samlet netto utslipp i Norge er beregnet til ca. 47 millioner tonn i året.

    I lag med skogen gjør det Norge til et netto negativt utslippsland med ca. minus (–) 36,5 millioner tonn i året.

    Hvis Norge hadde solgt dette som CO2-kvoter til utlandet vil vi i 2025 og frem til 2030 hente inn drøye 37 milliarder kroner. Fra 2030 stiger denne inntekten til minst 73 milliarder kroner i året (EU har satt minimum kr 2000/tonn som mål).

    For perioden 2025-2029 kan det potensielt gi oss en ekstra inntekt til å fordele på f.eks. sykehus, eldreomsorg, skole, etc. med ca. 185 milliarder kroner. Deretter minst 730 milliarder kroner frem til 2040.

    Det vil også utløse en positiv bi-effekt da den den norske kronen vil som valuta brått få en mye høyere verdi. Det igjen vil gi oss andre positive bi-effekter som f.eks. lavere pris på diverse importerte varer og tjenester. Det blir som en snøball som bare vokser og vokser, og kronen sterkere og sterkere og blir et populært objekt å investere i pga den nye styrken.

    Man må jo spørre seg om hva Storting og Regjering holder på med når de velger å utelate skog og hav i klimaregnskapet som det eneste land i verden.

    Se på Danmark som nå har besluttet å plante 1 milliard trær frem til 2030, og som vil oppta ca 10% av landarealet deres. Fordi det vil gi dem positiv balanse i klimaregnskapet.

    Det er sannelig på tide med massivt med nye folk på tinget og i regjering. Dagens politikk ruinerer oss, gjør oss fattigere, og helt uforståelig for verden for øvrig.

    Der ute må de jo undre seg over at vi som eneste land utelater det alle andre land bevisst inkluderer, parallelt med at ens eget folk styres raskere og raskere ned i fattigdom.

    Norge er for lengst et nullutslipp land og det med svært god margin til parisavtalen!!!

    • Hei,
      Har lest gjennom resonnementet ditt, hvor du konkluderer:
      «Norge er for lengst et nullutslipp land og det med svært god margin til parisavtalen!!!»

      Det er i beste fall en tvilsom påstand. Hvorfor? Du forutsetter at Norskehavet, som du hevder totalt tar opp 64,5 Mtonn CO2 i året, som førsteprioritet absorberer resten av de norske utslippene. Dvs. de 28 Mtonn som ikke skogen klarer å ta opp. Videre skulle resten av kapasiteten fylles opp med øvrige lands bidrag. CO2 kjenner som kjent ingen opptegnede landegrenser. Og når vi erkjenner at Europa alene slipper ut over femti (!) ganger så mye CO2 som Norge, følger det som en konsekvens at det aller meste av de 65 Mtonn som Norskehavet absorberer har en fysisk kilde fra andre land enn Norge. Du kan selvsagt «beslaglegge» ledig kapasitet til Norge først, men det ville medfølge et meningsløst, urettferdig og urealistisk globalt regnestykke. Om ikke resonnementet fortsettes. Spesielt må umiddelbart flere forhold redegjøres for:

      Hvordan skal majoriteten av verdens land, med marginale havområder eller ingen kyst, gjøre denne beregningen?

      Hvordan håndterer vi CO2 fra eksportert fossil energi? For Norge utgjør dette MYE mer enn de 47 Mtonn som kommer direkte fra norsk sokkel og virksomhet på land, men heldig for oss, er dette «naboens» problem.

      Havene kjenner ingen grenser. Dersom vi booker alle våre utslipp i ledig havkapasitet i norske farvann, slik du foreslår, vil likevel strømmer transportere denne over i andre farvann, slik at disse forsures. Hvordan korrigerer vi for dette, og hvordan påvirker dette andre land med kyst sin kapasitet?

      Som du ser, medfører ditt forslag noen problemer med å løse et globalt problem. Dette belyser også grunnen til at også opptak i skogene ikke tas med i regnskapet med kvoter.

Kommentarer er stengt.