Zürich heller enn Davos
Forum for velstand i verden
Kjære lesere,
Forrige uke fløy den globale eliten til Davos – ved hjelp av hundrevis av privatfly – for å delta på det årlige møtet i Verdens økonomiske forum (WEF). Etter tidligere slagord som «you will own nothing and you will be happy» [«eier du ingenting vil du bli lykkelig»,red] og «the great reset» [«Den store omstillingen», red] . Disse slagordene har Davos-konferansen i det stille nå fjernet fra WEFs nettsider. Årets slagord var betydelig mindre provoserende: A spirit of Dialogue [«I dialogens ånd», red].
Selvsagt var det ingen reell dialog med alternative synspunkter, slik som dem som deles av tusenvis av klimarealister rundt om i verden.
Heartland Institute gjorde det riktige ved å arrangere et svært interessant motarrangement i Zürich (Davos var fullbooket og ekstremt dyrt) med tittelen World Prosperity Forum. Både vår nye Clintel-president, professor Václav Klaus, og jeg ble invitert til å holde innlegg der. Det var en nettbasert konferanse, sendt daglig mellom kl. 15 og 18 sentraleuropeisk tid.
President Klaus’ innlegg kan ses her (starter på 35:00; skriftlig versjon tilgjengelig her), og mitt innlegg er tilgjengelig her (starter på 1:10:30). Et annet særlig interessant innlegg ble holdt av Marc Morano (her på 42:20) fra ClimateDepot.com. Han oppsummerte hvor dramatisk sammenbruddet i klimaagendaen har vært i USA under Trump.
I skarp kontrast til disse positive utviklingstrekkene i USA, måtte jeg i mitt innlegg konkludere med at Europa fordobler innsatsen på sine mislykkede klimapolitikker. Situasjonen i Tyskland og Nederland – preget av skyhøye energipriser og pågående avindustrialisering – er spesielt akutt. Trump tok opp flere helt gyldige poenger om dette i sin Davos-tale, selv om han også gjorde en betydelig feil da han hevdet at Kina ikke bygger vindparker selv.
Presidenttale
Clintels president, Václav Klaus, har skrevet en tankevekkende presidenttale som markerer starten på Clintels andre fase, og som bygger videre på grunnarbeidet til vår grunnlegger og første president, professor Guus Berkhout. [Den er lagt ut på norsk for Klimarealistene].
Klaus bekrefter Clintels kjerneposisjon: Det finnes ingen klimakrise. Han understreker at vi, Clintel-medlemmer, «ikke er negativister. Vi er produktivt og rasjonelt tenkende skeptikere». Han kritiserer FNs klimapanel (IPCC) for å fremme et «kunnskapsmonopol» som overdriver rollen til CO₂, samtidig som andre viktige klimafaktorer skyves til side.
Når han ser fremover, reiser Klaus grunnleggende spørsmål om menneskets ansvar for temperaturendringer og om effektiviteten av dagens klimatiltak. Han foreslår fem nøkkelområder som Clintel bør fokusere på:
-
Revurdering av klimadata og tolkninger
-
Utfordring av forestillingen om at «vitenskapen er avgjort»
-
Kritisk gjennomgang av begrensningene i dagens klimamodeller
-
Bruk av økonomisk analyse på grønn politikk og dens konsekvenser
-
Avsløring av klimaalarmisme som et ideologisk konstrukt snarere enn ren vitenskap
Vennligst les hele talen her, og ta gjerne kontakt med meg på dersom du føler deg utfordret til å ta opp ett av hans fem spørsmål.
Marcel Crok
direktør i Clintel
Dette er en viktig offensiv melding fra Clintel om behovet for å rehabilitere vitenskapskravene rundt klimaforskningen. De angitte fem nøkkelområdene er meget velvagte, og en grundig vitenskapelig oppfølging av dem vil trolig bli svært avslørende for rådende klimanarrativ og klimamakt.
Noen små kommentarer til de fem punktene:
1) Revurdering av klimadata og tolkninger
Her peker Clintel v/Klaus og Crok rett mot den voksende tvilen rundt både nye og gamle data der minimalt innsyn har vært et typisk forsvarsverk mot kritisk forskning. Jfr. bl.a. statistikeren Steve McIntyres mange avslåtte forsøk på å få ut data fra Michael Manns «hockeykølle»-påstander før han rett og slett selv klarte å arbeide seg baklengs inn kildematerialet med avslørende resultat: Han ble da «Mannen som knakk hockeykølla». Alle skandalene rundt dette og Climategate 1 & 2 forsterker selvsagt ytterligere behovet for mer innsyn i hele grunnlaget for det rådende klimanarrativ.
Velkjente mistanker om «juksteringer» rundt opprinnelige rådata er bl.a. at
a) den varme middelalder var på lave CO2-nivåer (rundt 280 ppm mot dagens ca. 440 ppm) og bryter dermed sterkt med forutsetningene for CO2-hypotesen. Mange har derfor reagert på at varm middelalder over flere tiår har blitt gjort gradvis kjøligere, verste eksempel er vel Michael Manns forsøk rundt 1998 på bortimot utradering av varm middelalder. Tilsvarende har
b) den lille istid blitt gjort varmere og i noen miljøer bortimot benektet, siden sterk temperaturnedgang i denne fasen ikke har tilsvarende fallende CO2-nivå som kan passe med CO2-hypotesen der heller.
Ut fra de samme «CO2-hypotesetruende» årsakene ser vi at
c) den varme mellomkrigstiden (på mye lavere CO2-nivåer enn i dag) har blitt gjort kjøligere og kjøligere, og
d) den kalde etterkrigstiden (på stigende CO2-nivåer) blitt gjort varmere av samme åpenbare grunn.
2) Utfordring av forestillingen om at «vitenskapen er avgjort»
Poppers vitenskapelige verifikasjons- og falsifikasjonsprinsipper er et grunnleggende krav til seriøs vitenskap, men tydeligvis ikke i rådende klimavitenskap: blokkeringspåstanden «vitenskapen er avgjort» brukes notorisk av den rådende klimamakt for å unngå å nettopp bli sett nærmere i kortene – slik man SKAL bli i ekte vitenskap!
3) Kritisk gjennomgang av begrensningene i dagens klimamodeller
Som dette punktet tilsier; det er en rekke mulige klimaregulerende faktorer som er uavklarte i modellene og som har ført til feilende klimaframskrivninger i flere tiår, bl.a. faktisk CO2-effekt; skyer; grad og form for naturlige variasjoner; osv. Disse usikkerhetsforholdene har avfødt et sett av scenarier fra lave klimaeffekter fra menneskelig påvirkning til rent klimaalarmistiske og uverifiserte krisescenarier. Noe som har blitt «gefundenes fressen» for både klikkåte medier, ulærde aktivister og til og med en del litt for PR- og bevilgningsjaktende klimaforskere.
4) Bruk av økonomisk analyse på grønn politikk og dens konsekvenser
Her har forskere som Bjørn Lomborg med harde data lenge prøvd å vise at bl.a. vind og sol som hovedløsningene i det grønne skiftet taper kostnads- og lønnsomhetsmessig mot tradisjonelle energiformer pga. dysfunksjonell driftsstabilitet såvel som å medføre en rekke utilsiktede miljøtekniske skadevirkninger. Det hadde vært fint om Clintel og andre faglig sterke klimarealistmiljøer kunne bygge opp ytterligere støtte til dette analysearbeidet. Alternativet er at våre politikere fortsetter å kaste svære milliardbeløp etter allerede steindøde «grønne» hester fordi de ikke tydelig nok har blitt forklart hvilken økonomisk og energiteknisk selvskading de driver fram.
5) Avsløring av klimaalarmisme som et ideologisk konstrukt snarere enn ren vitenskap
Dette er logisk nok selvforklarende: En ekte vitenskapelig gjennomgang av de fire punktene foran vil i seg selv bevise behovet for pkt. 5!