Var 2025 året da klimasaken snudde?
Observasjoner viser at varmetoppen er forbi, det er ingen økende tendens til ekstremvær, og vi får en grønnere klode og rekordavlinger. Mye tyder på at det nå kan gå mot kaldere tider. Oppslutning om klimatiltak svekkes betydelig. Er holdningen til Verdens økonomiske forum i representativ, er klimatrusselen nå oversolgt. I dette innlegget oppsummerer Ole Henrik Ellestad avgjørende og retningsgivende globale vedtak om klimapolitikken og viktige klimaforhold.
En nesten lik artikkel ble publisert i iNyheter 21.02.2026.
Av Ole Henrik Ellestad
Leder av Klimarealistenes vitenskapelige råd.
Donald Trump har dominert mediene, i Norge fremstilt i sterkt fordømmende ordlag og ofte med rette. Også i klimasaken vekker medieeksponeringen reaksjoner, men flere av hans tiltak har bred støtte i den internasjonale vitenskapen. FNs omfattende sammenblanding av vitenskap og politikk har gjort det lett for Trump å «score noen enkle mål».
Trump mot FNs klimavitenskap
I en tale i Genéve i juli 2023 uttalte FNs generalsekretær António Guterres: «Klimaendringer er her, det er skremmende. Og det er bare begynnelsen. Tiden for global oppvarming er over. Tiden for global koking har kommet.» I 2025, som i sin første periode, har president Donald Trump uttalt: «FNs klimatrussel er en bløff/lureri («hoax»)».
Temperaturøkning om nettene
Mange vil si at det hører med til sjeldenhetene at Trumps verbale utspill er nærmest sannheten, men i dette tilfelle vinner han med klar margin. For av vel én grad Celsius økning i klodens middeltemperatur er hele 80 % om netter og i kaldere tider ifølge satellittmålinger. Guterres bløffer. Klimapanelets mangelfulle vitenskap er tidligere avslørt i «Climategate» skandalen i 2009, den påfølgende evalueringen av IPCC i august 2010 og den famøse Hockeykølle-kurven som fjernet varmeperioden i Middelalderen, for å nevne noen.
Trump øker til 2-0 når han uttaler at vitenskapens «gullstandard» skal ligge til grunn for myndighetenes klimapolitikk. Hypoteser må formuleres så de kan falsifiseres eller bekreftes, og modellberegningene må stemme med observasjoner. Hvis ikke er modellene gale. Department of Energy i USA oppnevnte en ny komité med svært meritterte forskere innen sentrale fagområder. Rapporten fulgte «gullstandarden» med vekt på observasjoner av naturen og konkluderte med at klimamodellene har store mangler og reproduserer ikke observasjoner hverken historisk eller i moderne tid basert på vitenskapelig kriterier. Naturlige variasjoner må tillegges mye større vekt. 3-0 til Trump. Ordet klimakrise brukes ikke i IPCCs fagrapporter.
Kun i et helt urealistisk CO2-utslippsscenario (RCP8.5) hevder IPCC at det globalt er økte tendenser til ekstremvær. Heller ikke i Norge ifølge nasjonal statistikk. Stortinget vedtok i 2012 utslippsscenario RCP8.5 for CO2 som standard for norsk politikk, men måtte i 2025 gå bort fra det. 13 år med manipulert utgangspunkt er snudd. I tillegg viser det seg at ekstremværet i Norge kommer primært senhøstes og vinter – i de kaldere årstider. 4-0 til Trump.
Mange endringer i politikk og næringsliv
Den allestedsværende klimaaktivist, Greta Tunberg, har funnet andre «jaktmarker». En svak drivhusgass (CO2) med minimale følgeeffekter gir ikke grunnlag for aktivisme. Om klimaendringene er menneskeskapte og alvorlige måtte hele verden samles om reduksjon av CO2-utslipp, ikke bare I-land. Norge «snudde» og nedla kortreist kullproduksjon på Svalbard, erstattet kullkraft med diesel og importerer årlig en million tonn kull fra Columbia til industriformål. Kanskje det bare er vikarierende argumenter for en villet politikk med Parisavtalen som innpakningspapir’?
International Energy Association (IEA) rapporterer at det aldri er produsert så mye kull som i 2025. USA øker også med Trumps velsignelse. Kullkraftverk bygges i stort tempo i bl.a. Kina. Ifølge IEA produserer «fornybar energi» bare vel 5 % av verdens energiforbruk, opp fra 2-3 % – på 30 år. Ofte omtales installert kapasitet for vindmøller. I Sverige er reell produksjon bare 27 % av dette.
Energitilgang må gi rom for fossile brensler inntil fungerende alternativer som sikrer nok energi og et stabilt, trygt nett, foreligger. Canadas statsminister Mark Carney har reversert Trudeau-regjeringens tidligere politikk og satser på utvidelse av oljeutvinning, spesielt i Albertaregionen. CO2-skatt fjernes, og støtten til el-biler avvikles (delvis også i Norge). EUs ambisiøse modus er mer lunken delvis preget av utsettelser av mål. I EU har det tidvis vært kraftig opposisjon i bl.a. Frankrike (gule vester) og Nederland.
Afrikas organisasjon for energi- og industriutvikling (ACE) vil fjerne seg fra ideologi og prioritere energi-utnyttelse og -sikkerhet basert på Afrikas energiressurser inklusive fossile former, og sendte et krav til G-20 møte sist høst.
For Microsoft gründer og filantrop Bill Gates har klima fått alt for stor plass i forhold til andre globale utfordringer som fattigdom og helse (og overbefolkning) – en fundamental betraktning. Politikkens ensidige oppmerksomhet på klima-/miljøaspektet er skremmende, spesielt hos «sektpartiet» MDG som foreslo 65 milliarder årlig av oljefondet til internasjonale klimatiltak (sic).
USA har meldt seg ut av Parisavtalen som ikke er ratifisert av Kongressen. Trump kan fjerne nasjonale føringer, men delstatene står delvis fritt. Trump truet og fikk utsatt forslaget om restriksjoner/avgifter for skipsfarten. USA avvikler/reduserer sitt klima-engasjement ved FN (UNFCCC, IPCC, bevilgninger og personell). Flere forskningsmiljøer har fått reduserte bevilgninger. Det er å håpe at innsamling av offentlige data om kloden, som kostbare satellittprosjekter, havbøyer (Argo) osv., fortsetter. Slike data er sentrale for kjennskap til naturens variasjoner og meteorologi.
Tidlig i 2025 fjernet Black Rock prioriteringer av «det grønne skiftet» som de tidligere har stilt seg bak i WEF, Davos. Mange mener klimatrusselen er internasjonalt oversolgt. Klimatiltakene er svært kostbare og har også negative sider. Mange prosjekter er lite realistiske med sviktende teknologiske forutsetninger og markeder med svak lønnsomhet. Når subsidier og politisk støtte svikter svekkes næringslivets engasjement.
I Norge gikk milliarder tapt i optimistiske batterisatsinger (Frey, Morrow, Northvolt i Sverige, TECO 230 konkurs med brenselceller). Hydrogensatsingen har nedtur med sviktende markeder og for dårlige rammebetingelser (Equinor, Nel Hydrogen, Shell Blue i Norge). Flere vindmølle-/havvind-prosjekter har mangelfull satsing. Gunhild Stordalen legger ned EAT fordi inntekter svikter.
Klima fra varm til kald fase
Under varmetoppen 2023-25 har jordrotasjonen, en viktig klimapådriver uavhengig av CO2, vært eksepsjonelt høy, men ser nå ut til å reduseres. Det kan, som FNs FAO rapporterte i 2001, være indikasjon på at kloden går fra varm til kald fase slik også ledende solforskere hevder. Professor Harald Yndestad, en ekspert på analyse av datasett med sykliske variasjoner, fant at klimasyklusen snudde rundt 2025 mot kaldere naturlige periode. Barentshavet er 1,5 grad Celsius kaldere de siste to år. Iskanten og fisken vandrer sydover.
Er vår kalde januar og februar i 2026 også et varsel?
Jordens ‘angular velocity’ har trendmässigt ‘i vågor’ varit ökande sedan början av 1970 talet, i paritet med ‘global surface air temperature’, och en korrelerad minskning av ‘dagens längd’. Detta gäller fram t.o.m. 2020. Sedan dess minskar globaltemeraturen, medan jordens angulära hastighet fortsatt ökar medan den korrelerande ‘dagens längd’ minskar. Således gäller inte över tid entydigt de faktorer som anges i inlägget.
Anomalin 2022-2025 vad gäller globaltemperatur är funktionellt beroende av effekter av Hunga Tonga utbrottet, speciellt vad gäller ozonskiktets I Stratosfären tjocklek. Denna avtar nu och temperaturen återgår trendmässigt till det som kunnat observeras fr.o.m. 2016. Det finns flera påverkande faktorer. Koldioxihalt är ingen sådan. Måncykler; ja. Solinstrålningsvariationer m.a.p. energirika solar flares & CMEs samt tillhörande solvindspenetration; ja. Det senare med särskild effekt på långsiktig uppvärmning av oceanerna. Det behövs klarifieringar.
Gode poeng. Det er mye som skjer nå med grunnleggende parametre. I tillegg til de nevnte vil jeg peke på at Atlanterhavet fra vår 2023 var spesielt varmt i overflaten fra England til Guineabukta utenfor Afrika og med spredning vestover med passaten. Samtidig inntraff en ekstremt negativ NAO som blåste vinder over området og innover Sør-Europa og videre østover. Vi må følge med på innflytelsen dette har for videre NAO-indekser og eventuell påvirkning av Golfstrømmens pulser i den nordlige gren forbi Norges kyster og inn i Arktis.
Det er mer som snur
Stortinget vedtok i dag, 26.8.2026 å oppheve klimanøytralitetsmålet, som hadde som mål å oppnå null klimagassutslipp i 2030. Flertallet besto av Frp, Høyre, Rødt, KrF og Senterpartiet. Begrunnelsen var at i ti år har vi hatt et særnorsk klimanøytralitetsmål som verken Storting eller regjering vet hva innebærer, koster eller hvordan skal nås. Slik kan vi ikke fortsette. Og det er mye annet som ikke kan fortsette, så mer vil nok dukke opp. En kandidat er å regne skogen med trelast inn i regnskapet og kanskje mere til.
Stortinget vedtok 26.02.2026: «Stortinget ber regjeringen leggje til grunn at bruk av metanreduserende fôrråvare ikkje skal være eit krav for å motta husdyrtilskot, slik det er varsla i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025.». Forslaget ble fremmet av Senterpartiet, FrP, KrF, SV og Rødt, fikk tilslutning fra MDG og deretter Ap og Høyre. Bare Venstre (sic) var imot. Dermed stanser også Tine videre utprøving av stoffet. Aftenposten uttrykker skuffelse over vedtaket: ‘som er et av de viktigste innen jordbruket’.
Det vil redusere 5 % av metanutslippet som årlig er på 0.007ppm (NOAA) – ned 0.0004 ppm. Atmosfærens konsentrasjon er mikroskopiske 1.8 ppm, neppe målbare om 75 år. Aftenposten beklager vedtaket ( https://klimarealistene.com/metanutslipp-fra-husdyr-er-et-ikke-problem/) . For å få et stort tall angir de i tonn over flere år i stedet for å se hvor mye det utgjør som andel av atmosfæren (knyttet til virkningsgraden Masse styr for marginal effekt, kun symbolpolitikk.
Tidligere i februar ble forslaget om å fortsette drift av Melkøya-anlegget med gasskraft (allerede etablert fra starten) nedstemt. SV skiftet side i sluttfasen og sluttet seg også til mye tvilsom argumentasjon fra flertallssiden. Da ble det bare nesten en snuoperasjon, men dog et initiativ i riktig retning. ‘Tampen brenner’.
Fra Tyskland rapporteres at det legges betydelig press på grønn omstilling.
Ifølge oppslag i TU har Italia har startet et angrep på EUs kvotesystem. De ønsker å gjøre Italia til et ‘nav’ for gassimport til Europa og vil lempe på EUs kvotesystem som er gjort dyrere ettersom mange CO2-kutt er gjennomført.
Jeg er blitt gjort oppmerksom på flere forhold. Mindre satsing i Statsbudsjettet for 2026 på offensive klimatiltak og liten stimulans til endringer ifølge Miljøorganisasjoner (egentlig den vanlige kritikken uansett), Gartnerforbundet er misfornøyd selv om ‘spis grønt’ er en av kostanbefalingene. Krig og uro tar oppmerksomhet og budsjett fra klima til andre områder.
Det som ikke snudde var antall deltagere på COP-møtet i Belém, Brasil 2025. Det har økt fra 30 000 til nå 50 000 deltagere hvorav 60 stats/regjeringssjefer. Likevel har det kanskje snudd for det var bare halvparten av antallet i Dubai 2023 med 100 000 deltagere hvorav 160 stats- og regjeringssjefer. Brasil måtte bygge 10 mil vei gjennom utkanten av jungelen. Ingen av delene spesielt i favør av klima.
I dagens nyheter meldes mer om Hydrogenfergene. Strekningen Bodø-Lofoten har problemer. Forsinkelser av ferge er et mer tradisjonelt problem. Men nå meldes det at selve hydrogenteknologien, brenselcellene, ikke er godt nok utviklet med levetid på ett år mens det var forespeilet 7-8 år. Slik er det når optimismen for å ‘redde verden’ og fristelser fra statssubsidier fra litt høyere nattetemperatur svekker den realistiske sans. Ikke rart man trenger mer eiendomsskatt – ifølge myndighetene.
I Tyskland var det nylig 53 % av befolkningen som var for å utsette klimamålene lagt for 2050.
Fin og viktig artikkel, Ole Henrik!
Artikkelens spørsmål 2025 var året da klimasaken snudde bekreftes nå fortløpende på stadig flere områder.
EU er et godt eksempel, som nå innrømmer at nedlegging av kjernekraften var uklokt i takt med at verken vind eller sol leverer den energimengde, stabilitet eller lønnsomhet som rundtlurte politikere tydeligvis har trodd gjennom å høre på pengemotiverte investorer, kyniske lobbyister og uskolerte klimaaktivister og deres pressgrupper.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen innrømmet i går at det var en strategisk tabbe av EU å satse mindre på kjernekraft og varsler kursendring: EU bommer ved ikke å satse mer på kjernekraft, sier hun nå.
I takt med det grønne skiftets halsløse nedbryting av europeiske nasjonaløkonomier og gjentatte energikriser er det nå bare å vente på den endelige innrømmelsen:
– Det foreligger pr. dato – og heller ikke i forutsigbar framtid – ikke noen stabile, kostnadseffektive og funksjonelle storskala energiløsninger utover fossilkraft og kjernekraft.
Lenke: https://www.nettavisen.no/nyheter/von-der-leyen-strategisk-tabbe-av-eu-a-satse-mindre-pa-kjernekraft/s/5-95-2924464
Nedlegging av den tyske kjernekraften er et mysterium. Tyskland vvar kanskje den nasjon med best driftssikkerhet og var blant dem i tet i utviklingen. De ble tapt som pådrivere i det globale kjernekraftmiljøet i en tid da mnge pekte på kjernekraft som redningen.
Ustabiliteten i el-nettet var godt kjent. Jeg var på en konferanse i Munchen i 2012 der den velkjente problemstillingen om innfasingav variabble krafttilførsler ble eksponert. Proffesorene nærmest gråt av fortvilelse over de politiske beslutningene.
Den mest plausible forklaring er at nedbygging av Tysklands industrielle styrke basert på driftssikkerhet og moderate energipriser, må ha vært villet. Den enkelte får svare på hvorfor?
Her supplerer jeg med yttrligere info og argumenter for at det snur.
Redusert satsing på deler av miløfeltet i Canada:
https://wattsupwiththat.com/2026/03/09/even-canada-is-walking-back-environmental-funding
Bill Gates Breakthrough energy stopper finansiering:
Clean Tech’s “Huge Blow”: Catalyst Fund (Gates’s Breakthrough Energy) Terminated – Watts Up With That?
EU må bøte på manglende gjennomslag og finansiere lobbyvirksomhet fra etter min mening tvilsomt hold:
Welt: EU-kommisjonen betalte aktivister for lobbyvirksomhet om klimaspørsmål | steigan.no
De fleste land blåser i sine klimaløfter. Fordi de er klar over hvor liten betydning økt CO2 har, og fordi det er har manglende vitenskapelig støtte:
Flertallet av verdens land blåser i sine klimaløfter | steigan.no
Her er en utdyping av Bill Gates argumentasjon for å nedtone klimasatsingen:
Bill Gates gjør helomvending om klima | steigan.no
Varmerekorder knuses i USA
Vestlige deler av USA koker etter at en ekstrem hetebølge har ført til flere titalls varmerekorder.
Fredag ble det målt 44,4 grader i fire forskjellige steder i delstatene Arizona og California.
Aldri før er det mål så høye temperaturer i mars noe sted i USA noen gang.
Den tidligere varmerekorden for mars var på 42,2 grader og ble satt i Rio Grande City, Texas, i 1954. Det skriver CNN basert på en database med værrekorder fra den nasjonale værtjenesten og andre nettsteder.
Dermed er den tidligere værrekorden for USA i mars slått med 2,2 grader.
Varmebølgen i det sørvestre USA har vart i over en uke. Så langt i mars er det satt varmerekorder i minst 65 byer, skriver The Weather Channel.
https://www.nrk.no/klima/varmerekorder-knuses-i-usa-1.17819032
Her kommer ennå flere retretter. Denne gang om kansellering av elektrifisering på Herøya knyttet til Yara m.fl. Industrigiganter dropper klimaprosjekter – frykter 10.000 jobber kan ryke | Tu.no
https://www.tu.no/artikler/industrigiganter-dropper-klimaprosjekter-frykter-10-000-jobber-kan-ryke/570110?utm_source=newsletter-tudaily&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter-2026-03-26
At prosjektet med hydrogendrevne ferger «faller i fisk», skal vi ikke gråte over. Det gjelder bare å få stanset videre arbeid med det, ikke sløse mer penger vekk, bruk dem heller på å vedlikeholde de «gamle» fergene, som vi vet fungerer. Hydrogen som drivstoff er IKKE utslippsfritt. Når hydrogen brennes, utledes det store mengder vanndamp. De som synes CO2 er problematisk, kan trøstes med at vanndamp er langt mer effektivt, hvis formålet er å påvirke klimaet med oppvarming.
Hei,
Likevekt av vanndamp styres av trykk og temperatur innenfor atmosfæriske betegnelser. CO2 er ikke-kondensebart ved atmosfæriske betingelser. Det er forskjellen.
Lackner. Så lenge vannmolekylene foreligger som damp skal de ifølge IPCC gi en markant forsterkningseffekt og bidra umiddelbart til økt relativ fuktighet og økt TCR. Uten den ville CO2 effekten ifølge dem dem selv være liten – rundt 1 c ve dobling av CO2. Men i løpet av 10 dager faller vannet ned som nedbør ifølge den hydrologiske syklus, så oppholdstiden er liten. Men med stadig påfyll fra hydrogen-kjørende biler skal det ifølge IPCC bli effekt.
Ellestad,
Imøteser gjerne referanse til at IPCC har dokumentert påstanden i din siste setning.
Lackner. Her er det åpenbart en misforståelse. IPCC har gjennom snart 40 år basert seg på modeller der vanndampforsterkning hele tiden har vært fenomenet som har bragt den svake drivhusgass-effekten fra CO2 til noe bekymringsfullt. Du trenger vel ingen referanse for det. Det står i alle rapporter og publikasjoner. Såldes er det et paradoks at når ‘eksosen’ i hydrogenbiler er ren vanndamp skal det ikke ha noen effekt fordi oppholdstiden er kort. Vanndamp virker fra første sekund det slippes ut til det regner ut som nedbør, og det virker fra bakkenivå. Med stadig påfyll skulle det ha en effekt og gi ytterligere vanndampforsterkning slik CO2 gjør.
At vanndamp er et tilnærmet mettet fenomen for meg er en ting, men det blir lettvint for IPCC å avfeie det med begrunnelsen om kort oppholdstid. Hva vanndamp fra bil betyr rent kvantitativt er jo noe de kunne regne og formidle. Formodentlig mer enn metan fra kveg der hysteriet er aktivert.
Med dette avsluttes diskusjonen her mellom Lackner og Ellestad om vanndampspørsmålet.