Utslippsmålet kan ikke nås

I dette innlegget tar Rögnvaldur Hannesson for seg hvor lite klimautslippene i Norge ble i 2025. CO₂-utslipp ble redusert med 0,1 promille, mens alle klimagassutslipp ble redusert med 1,2 prosent. I gjennomsnitt er den årlige reduksjonen siden 2018 2,6 prosent. Det vil si at det vil ta over 50 år å redusere utslippene med 75 prosent fra nivået i referanseåret 1990. I fjor vår vedtok Stortinget at i 2035 skulle de norske utslippene være redusert med 70 – 75 prosent av hva de var i 1990. Realistisk? Bare mulig med å kjøpe klimakvoter.

Norges utslipp og klimamål

Av Rögnvaldur Hannesson
professor em. Norges Handelshøyskole
styremedlem Klimarealistene

For noen dager siden ble det kunngjort at de kvotepliktige norske utslippene av kulldioksid ble redusert med 0,1 promille i 2025. Det ble viet behørig oppmerksomhet i disse spalter (Urealistiske klimamål:1 promille kuttet i industriens CO₂-utslipp både i 2024 og 2025 – Klimarealistene).

Nu er fasit for alle klimagassutslipp offentliggjort av Statistisk sentralbyrå (se diagram). Ifølge den ble disse utslippene redusert med 1,2 prosent i 2025. I de fleste sektorer økte utslippene noe. Den største reduksjonen fant sted i veitrafikken, 8,2 prosent. Det er ikke overraskende, gitt satsingen på elbilene. Men der kommer man med tiden til veis ende.

Diagrammet ovenfor viser hvordan det har gått med utslippene siden referanseåret 1990. Det Norge har fått til er lite imponerende, sett med klimaaktivisters øyne.

Det er først siden 2018 at utslippene av klimagasser har begynt å falle, og da ikke minst takket være alle elbilene som med statens avgiftspolitikk har funnet frem til norske veier. Det har gått litt i rykk og napp.

Den gjennomsnittlige årlige reduksjon i utslipp siden 2018 er 2,6 prosent. Med den takten ville det ta over 50 år å redusere utslippene med 75 prosent fra nivået i referanseåret 1990. På vårkanten i fjor vedtok Stortinget at i 2035 skulle de norske utslippene være redusert med 70 – 75 prosent av hva de var i 1990. Det synes i overkant ambisiøst, for å si det forsiktig.

Udokumenterte kvotekjøp
Men likevel. Alt er ikke som det synes i klimapolitikken. I Kyotoprotokollens periode ble en del av Norges forpliktelser innfridd med kjøp av utslippskvoter fra andre land. Det legges også opp til slike kjøp for å innfri Norges utslippsløfter i hht. Parisavtalen. Dessverre er offentlig dokumentasjon på hva disse utslippskvotene er for noe, hva de koster, og hvor de ble kjøpt ytterst ufullstendig. Her er det et enormt forbedringspotensial for Miljødirektoratet. Det publiseres nu årlig en såkalt Grønn bok, er særskilt vedlegg til Statsbudsjettet som omhandler klimapolitikken. Det er et egnet forum for slike opplysninger. Skattebetalerne har krav på å få vite hva deres penger går til, og klimaaktivistene har krav på å få vite om Norges klimamål er reelle eller bare løfter uten innhold.