Hvorfor unormal varmetopp 2024?
Fundamentet for klimaalarmismen er at menneskenes sivilisasjon vil falle sammen innen neste årtusenskifte på grunn av menneskeprodusert utslipp av CO2. Temperaturen forutsettes å stige og følge utslippet. Logisk nok når det påstås å være en sammenheng mellom utslipp av CO2 og temperaturen på jordkloden.
Men hva når påstanden om sammenhengen ikke stemmer med virkeligheten? Vi vet at i hele jordklodens eksistens så er det overhodet ingen sammenheng mellom mellom innholdet av CO2 i atmosfæren og temperaturen på jordkloden.
I 2023/24 steg temperaturene på jorda veldig sterkt. Dette ble raskt av medier og politikk tatt til inntekt for påstandene om den forestående klimakatastrofen på grunn av våre CO2-utslipp. Og NRK fremmet denne fortellingen med stor iver. Men temperaturfallet gjennom 2025 har knapt blitt nevnt med et ord. Det har vært fremmet ulike årsaksforklaringer på varmetoppen de siste par årene. Arild Fridstrøm, styremedlem i Klimarealisten ser nærmere på dette.
Arild Fridstrøm:
Den spesielle varmeperioden 2023 til 2025.
Hva kan være årssaken(e)?
I 2023 skjedde en rask og kraftig global temperaturstigning som hadde sin topp i 2024 og siden har gått tilbake. Per desember 2025 viste satellittmålingene (UAH) for den nedre troposfæren 0.3 gr C over gjennomsnittet for perioden 1991 til 2020. Vi er altså tilbake til mer normal temperatur. Dette vises i dette diagrammet:
I figuren nedenfor med årlige gjennomsnittstemperaturer i satelittperioden fremgår det også tydelig hvor spesiell den siste treårsperioden har vært. Begge illustrasjoner fra drroyspencer.com
Problemet med denne varmetoppen er at den var så langvarig, drøftet her av professor em. Jan Erik Solheim 13.desember. Han viser til de kraftige temperaturøkningene i 1998,2010 og 2016 som skyldtes El Nino, men at slike El Nino drevne temperaturtopper går raskt tilbake, mens denne siste har vært mer langvarig og derfor må ha en annen årsak. Den kan heller ikke forklares med CO2 oppvarming slik mediene og FN organer har fortalt oss, da slik evt. oppvarming ikke kan forklare raske temperaturøkninger. Dette ble også erkjent av ledende alarmister på IPCC siden. 19.mars 2024 skrev Gavin Schmidt en artikkel i Nature med tittelen “Climate models can’t explain 2023´s huge heat anomaly – we could be in uncharted territory.” Med andre ord, han hadde ikke noen klar forståelse av fenomenets årsaker.
Så hva kan være årsaken(e) til denne varmeperioden?
Solheim knytter varmeperioden til det undersjøiske vulkanutbruddet Hunga Tunga i Stillehavet i 2022 og peker på de 146 millioner tonn vanndamp pluss hydrogenklorid og svoveldioksid spredt i stratosfæren som årsaker. Og Hunga Tunga har vært pekt på i flere forskningsrapporter som en mulig årsak, men uten at det er enighet om virkningsmekanismene.
I en lengre artikkel på Climate etc 29.12 drøfter også Javier Vinos årsaker til varmeperioden og peker på Hunga Tunga og den kraftige reduksjonen av skydekke og derav redusert albedo..
Vinos karakteriserer 2023/24 som den største klimahendelsen siden starten på globale satelittregisteringer, og kanskje den største hendelsen siden Tamboravulkanutbruddet i 1815. I tillegg til temperaturøkningen lister han opp en rekke svært unormale værhendelser i perioden 2023 og 2024: Ekstraordinær havoppvarming, rekordartet tørkeperiode i Amasonas, uvanlig mye regn i Sahara, den største reduksjonen av lavt skydekke som er registrert for å nevne noen.
Han argumenterer for at en slik serie med ekstraordinære værhendelser som fant sted i 2023/24 indikerer at en ekstern faktor i stor grad har påvirket atmosfærisk sirkulasjon. I søkningen etter årsaker mener han at klimaforskningen har kommet kraftig til kort ved ikke å være i stand til å søke forklaringer utenfor allerede kjente faktorer. Han finner det også påfallende at det er stille både i forskning og medier når temperaturene faller tilbake til tidligere nivå. Et eksempel er de ekstraordinære havtemperaturene i 2023/2024 som nå er tilbake til utgangspunktet, men som knapt har blitt omtalt. Javier Vinos tekst med tittelen «The 2023 climate event revealed the greatest failure of climate science» anbefales sterkt og kan leses her.
Solheims beskrivelse av undersjøisk vulkanutbrudd er til å tro på. Men det dreier seg ikke bare om damp, partikler, etc, men rett og slett årsaken til en sterk El Nino!?. Og hva er årsaken til vulkanutbrudd? På samme måte som månen styrer flo og fjære, kan store/nære planeter påvirke jordskorpens bevegelser og forårsake utbrudd.
Det er utgitt en omfattende rapport om Hunga Tonga:
APARC Report No. 11 (2025) The Hunga Volcanic Eruption Atmospheric Impacts Report
https://aparc-climate.org/publications/aparc-report-no-11/
Over 100 forfattere, 382 sider. Essensen I rapporten er:
Hunga tilførte atmosfæren 146 millioner tonn vanndamp til atmosfæren. Det tilsvarer + 10 % av det som ansees å stå for ca. 97 % av den såkalte ”drivhuseffekten”. CO2 står for for mindre enn 3 % og utslipp pga fossil energi bare ca. 0,3 %.
APARC-rapporten hevder at Hungas effekter stort sett var «små» på overflateklimaet, til tross for den massive vanninjeksjonen.
Men her er poenget: Hvis en umiddelbar økning på 10 % i den sterkeste klimagassmengden har ubetydelig oppvarmingseffekt, da er det ingen grunn til å ha noe hysteri angående CO2s sakte økning på omtrent 0,5 % per år (ca. 2 ppm/år) av den gassen som bare står for 3 % av ”drivhuseffekten. 0,5 % av 3 % blir 0,015 % av total ”drivhuseffekt”. Dette er ikke målbart, og forsvinner i usikkerhet. Glem utslipp av CO2. Iverksett heller forholdstiltak mot de tilfeldige og skiftende naturlige klimaendringer og naturkatastrofer.
jeg har et spørsmål som jeg ikke ser å være belyst i noen nevneverdig grad. Dere skriver om effekten av utbruddet ti Vulkanen Hunga Tunga. Da tenker jeg på et annet utslipp som jeg tror kanskje er større og som er økende og som ikke vil endre seg om vi går over til ren elektrisitet; Det er de menneskelige utslippene av oppvarmet vann og luft som går ut i vassdragene og ut i havet.
Hver morgen står kanskje 1000 000 000 mennesker rundt Atlanterhavet opp for å begynne dagen og etter toaletter, dusj, oppvask etc. slippes det ut enorme mengder oppvarmet vann. I India og Kina snakker vi om kanskje nærmere 3000 000 000 mennesker som er på veg mot vår livsstil.
I tillegg til dette kommer alle varmepumpene som suger varmen ut av hjem og kontorer og slipper dette ut i atmosfæren i den varme årstiden og i tillegg oppvarmingen i den kalde sesongen. Er det noen som har noe kunnskap om dette vil det være interessant.
Roy Spencers UAH-data for 2025 viser at tross fall på slutten av 2025 så var 2025 var det nest varmeste året (dog langt bak El Niño-toppede 2024) i 47-års oversikten mens 2024 virkelig var et uvanlig varmt år, der Spencer har denne interessante kommentaren: «mer enn det som kan tilskrives El Niño alene». Men denne varmetoppen er nå etterfulgt av et tilsvarende bratt fall.
Lenke: https://wattsupwiththat.com/uah-version-6/
Her introduseres vi dermed til to vitenskapelige utfordringer:
1) Hvilke forhold UTOVER EL NINO bidro til varmetoppen i 2024?
2) Hvilke forhold, i brudd med CO2-hypotesen, har bidratt til det signifikante temperaturfallet nå?
Her er det lansert flere forklaringer, særlig avhengig av hvor mye man vektlegger CO2-hypotesen. Fridstrøms innlegg bidrar her til å vise at mainstream klimavitenskap sliter med å få observerte temperaturendringer til å henge sammen med CO2-hypotesen. Fridstrøm viser her til Vinos’ artikkel hos Judith Curry som sier at:
a) Klimaforskningens (les: den ensidige vekten på CO2-hypotesen) grunnleggende premiss for klimaendringer har kommet kraftig til kort ved ikke å være i stand til å søke forklaringer utenfor allerede kjente faktorer, samt
b) det påfallende i at «det er stille både i forskning og medier når temperaturene faller tilbake til tidligere nivå» (les: uten et tilsvarende fall i CO2-nivå). Underforstått: Brudd med de rådende premisser bak IPCCs klimamodeller/CO2-hypotesen.
Dersom fallet i global temperatur fortsetter i månedene framover vil vi få enda mer tydeliggjort svikten i premissene bak mainstream klimaforskning som omtrent utelukkende baserer sine modeller på CO2-hypotesen.
CERES data viser at i 2024 så var det økt absorbsjon av kortbølget (SW) solinnstråling til jordoverflaten som ga den høye temperaturen det året. Redusert albedo, hovedsaklig redusert skydekke, ga økt solinnstråling, se fig. 7 i denne:
Nikolov & Zeller (2024)
Roles of Earth’s Albedo Variations and Top-of-the-Atmosphere Energy Imbalance in Recent Warming: New Insights from Satellite and Surface Observations
https://www.mdpi.com/2673-7418/4/3/17
«Our analysis revealed that the observed decrease of planetary albedo along with reported variations of the Total Solar Irradiance (TSI) explain 100% of the global warming trend and 83% of the GSAT interannual variability as documented by six satellite- and ground-based monitoring systems over the past 24 years.»
Petter,
ja, det er vel det samme Roy Spencer konkluderer med i en interessant artikkel hos WUWT idag, når han skriver at «det uvanlig varme året 2024 skiller seg sannsynligvis ut på grunn av mindre skydekke som slipper inn mer sollys».
Spencers artikkel «Tropical Tropospheric Temperature Trends, 1979-2025: The Epic Climate Model Failure Continues» er en høyst aktuell oppdatering rundt disse forholdene:
«As a follow-on to my recent post regarding global surface air temperature trends (1979-2025) and how they compare to climate models, this is an update on a similar comparison for tropical tropospheric temperature trends, courtesy of tabulations made by John Christy. It also represents an update to my popular “epic fail” blog post from 2013».
Lenke:
https://wattsupwiththat.com/2026/01/14/tropical-tropospheric-temperature-trends-1979-2025-the-epic-climate-model-failure-continues/
Fridstrøms artikkel viser at de senere års hurtige stigning og deretter fall i global temperatur er gode eksempler på at CO2 ikke er en sentral klimadriver. Enda tydeligere blir dette om vi ser på studier som sammenholder CO2-nivåer mot globale temperaturer i minst et hundreårs perspektiv:
En ny studie som gjør nettopp dette er Bhatta 2025
( https://pure.qub.ac.uk/en/publications/revisiting-co2-emissions-and-global-warming-implications-for-soci/ ) som viser at rask global oppvarming var betydelig mer uttalt på tidlig 1900-tall fram til 1940 – på betydelig lavere CO2-nivåer enn under oppvarmingen etter 1979! Dette utfordrer da selvsagt den stadig gjentatte påstanden i alarmistmiljøer om at oppvarmingen etter 1979 er «historisk enestående». Forøvrig de samme miljøene som vil snakke minst mulig om den ca. 30-årige kalde etterkrigsperioden fram til 1979 på STIGENDE CO2-nivåer.
Påstandene om den «historisk enestående» CO2-drevne oppvarmingen etter 1979 er altså ikke observasjonsteknisk konsistente iht. Bhattas omfattende analyse som inkluderer også forrige varmeperiode, dvs. før oppvarmingen etter 1980. Det mest interessante er at studien viser at under den raske oppvarmingsfasen fram til 1940 var CO2-utslippene 8,6 ganger lavere enn fra 1983 til 2024!
Dette er selvsagt helt ødeleggende for tilliten til at endringer i CO2-nivåer er en sentral klimadriver.
Her er studiens harde data:
Global oppvarming med 0,022°C/år fra 1899 til 1940
Studien er basert på 60 millioner daglige maksimums-/minimumstemperaturer fra 1600 globale værstasjoner i 29 land. Dataene viser at kloden ble varmet opp med 0,022°C/år fra 1899 til 1940, en 42-årsperiode hvor kumulative CO2-utslipp bare utgjorde 139,6 GtC.
Global nedkjøling med -0,011°C/år de neste 42 årene (1941-1982)
Deretter, i løpet av de neste 42 årene (1941–1982), sank de globale temperaturene med -0,011°C/år, selv om de samlede CO2-utslippene økte til 460,0 GtC. Med andre ord mer enn tredoblet CO2-utslippsratene seg fra 1940- til 1980-tallet etter hvert som de globale temperaturene sank.
Er CO2-hypotesen da en troverdig forklaring på at global oppvarming kom tilbake på 1980-tallet?
Svaret hos Bhatta er et klart NEI:
I løpet av de neste 42 årene (1983–2024) var oppvarmingsraten, 0,017°C/år faktisk ikke like sterk som tidlig på 1900-tallet. Denne langsommere oppvarmingen er helt sentralt å få synliggjort fordi de samlede CO2-utslippene var 1 209,8 GtC i denne siste perioden, et nivå som er 8,6 ganger høyere enn fra 1899 til 1940. Dermed rakner CO2-hypotesen like mye på denne perioden som den «står seg» på oppvarmingsperioden etter 1980.
Med stigende temperaturtrend på både lave og høye CO2-nivåer kan ikke CO2-hypotesen fortsatt bli hevdet å være en sentral forklaring på klimaendringer, for det vi ser er det motsatte:
I løpet av de siste 125 årene med «global oppvarming» har det aldri vært en konsistent periode med oppvarming (eller nedkjøling) tett knyttet til de varierende ratene av menneskeskapte CO2-utslipp:
– i perioden 1899-1940 STIGER temperaturen signifikant på lavere CO2-nivåer
– i bare en periode de siste 125 år (1980-90-tallet) har CO2-nivå og temperatur hatt tydelig samvarians
Denne studien er dermed enda et eksempel på hvor lite CO2-hypotesen tåler å bli testet mot lengre tidsperioder enn de to oppvarmende tiårene etter 1979 der det er samvarians mellom stigende CO2 og stigende temperaturer. For denne nye studien falsifiserer CO2-hypotesen ved å dokumentere en 30-40 års periode der global temperatur like godt stiger på lave CO2-nivåer. Dette står selvsagt da i sterk motstrid med det rådende klimanarrativ om at det nesten helt alene er CO2 som er dominant klimadriver.
Studien oppsummerer ikke uventet en klar kritikk/falsifisering av CO2-hypotesen:
«These findings challenge the conventional assumption that human-induced CO2 is the primary driver of global warming.»