Trump ansetter ledende klimaforskere

Støtt oss ved å dele:

New York Times melder at Trump ansetter forskere som tviler på konsensus om klimaendringer.
Energidepartementet i USA har ansatt minst tre nye forskere etter at hundrevis av ansatte som hadde en alarmistisk holdning til klimaendringene er avskjediget.

Administrasjonen har også systematisk fjernet omtaler av klimaendringer fra myndighetenes nettsteder, samtidig som de har kuttet ned føderal finansiering til forskning på global oppvarming.

Av Petter Tuvnes

New York Times (NYT) melder at Trump ansetter tre forskere som tviler på konsensus om klimaendringer.

«Trump Hires Scientists Who Doubt the Consensus on Climate Change
The three scientists joined the administration after it dismissed hundreds of experts who were assessing how global warming is affecting the country.»

Energidepartementet i USA har altså ansatt minst tre nye forskere etter at  hundrevis av ansatte som hadde en alarmistisk holdning til klimaendringene er avskjediget.

De tre er professor Steven E. Koonin, en fysiker og forfatter av en bestselgende bok som kaller klimavitenskapen «Unsettled»; professor John Christy, en atmosfæreforsker som tviler på i hvilken grad menneskelig aktivitet har forårsaket global oppvarming; og dr. Roy Spencer, en meteorolog som mener at skyer har hatt større innflytelse på oppvarming enn mennesker har.

Boken ”Unsettled” av Koonin handler om klimavitenskapen og er utgitt på norsk av Document Forlag med tittelen «Usikker vitenskap».  Essensen i boken er at Koonin mener at forsøk på å begrense CO2 i luften for å hindre klimaendringer er fåfengt, og at vi i stedet må tilpasse oss klimaendringer.  Det vil alltid komme nye naturlige klimaendringer som før.  Koonin var også vitenskapsrådgiver under president Obama.  I Trumps første periode tok Koonin til orde for å få frem realistiske synspunkter på klima i tillegg til FNs klimapanel IPCC som har vært enerådende.

Klimajournalist Marc Morano kommenterer på bloggen sin ”climatedepot.com”:

Cheers! NYT: ‘Trump Hires Scientists Who Doubt the Consensus on Climate Change’ – John Christy, Roy Spencer & Steven E. Koonin.

Fra Morano:

Forskerne er oppført i energidepartementets interne e-postsystem som nåværende ansatte i byrået, viser registre.  Ansettelsen deres kommer etter at Trump-administrasjonen avskjediget hundrevis av forskere og eksperter som hadde samlet den føderale regjeringens flaggskiprapport om hvordan klimaendringer påvirker landet. Administrasjonen har også systematisk fjernet omtaler av klimaendringer fra myndighetenes nettsteder, samtidig som de har kuttet ned føderal finansiering til forskning på global oppvarming.

I tillegg har Trump-tjenestemenn rekruttert forskere for å hjelpe dem med å oppheve «trusselsfunnet» fra 2009, som slo fast at klimagasser utgjør en trussel mot folkehelse og velferd, og som nå ligger til grunn for mye av regjeringens juridiske myndighet til å bremse global oppvarming, ifølge to personer som er orientert om saken og som snakket under forutsetning av anonymitet fordi de ikke var autorisert til å kommentere offentlig.

Professor Koonin er også stipendiat ved Hoover Institution, en konservativ forskningsorganisasjon på Stanford Universitys campus.

Han jobbet tidligere som fysiker ved New York University, forsker for olje- og gasselskapet BP og viseminister i energidepartementet under Obama-administrasjonen.

I boken sin fra 2021, «Unsettled: What Climate Science Tells Us, What It Doesn’t and Why It Matters», argumenterte professor Koonin for at selv om planeten varmet opp og menneskelig aktivitet hadde spilt en rolle, var den vitenskapelige konsensusen ikke så sikker eller så dyster som den ofte ble fremstilt.

I et telefonintervju i november 2024 sa professor Koonin at boken hadde gjort inntrykk på Chris Wright, som drev olje- og gasselskapet Liberty Energy før han ble bekreftet som energiminister i februar.

«Han tok kontakt da jeg skrev boken og sa: ‘Dette er flott’», mintes professor Koonin. «Han ba meg komme og snakke med selskapet hans på et tidspunkt – det var for et par år siden – og vi ble kjent med hverandre.»

Han la til: «Chris og jeg har snakket ganske mye de siste par årene, og jeg tror han er godt på linje med det jeg skrev i boken

Dr. Spencer, en forsker ved University of Alabama i Huntsville, har også en forbindelse til Wright.

I en rapport publisert i 2024 av Liberty Energy, siterte Wright atmosfæriske temperaturmålinger som Dr. Spencer hadde samlet inn. Den overordnede rapporten, med tittelen «Bettering Human Lives», argumenterte for at fossilt brensel var «essensielt» for å løse global fattigdom, en påstand som noen eksperter har kalt misvisende.

I tillegg til sin rolle ved University of Alabama, er Dr. Spencer politisk rådgiver ved Heartland Institute, en konservativ gruppe som avviser vanlig klimavitenskap.

Han har tidligere jobbet som forsker ved NASA og som gjesteforsker ved Heritage Foundation, en høyreorientert gruppe som var ansvarlig for å lage Project 2025, en konservativ plan for den nye administrasjonen.

Dr. Spencer har hevdet at selv om menneskelig aktivitet har forårsaket noe oppvarming, har dens innflytelse vært mindre enn naturlige variasjoner i globalt skydekke.

Selv om noe av Dr. Spencers tidligere arbeid har blitt finansiert av regjeringen, har han anklaget føderale klimaforskere for å være partiske fordi de mottar skattepenger.

«Den populære oppfatningen om at statlig finansiert forskning er upartisk må anses som ganske naiv», skrev han i boken sin fra 2010, ”The Great Global Warming Blunder: How Mother Nature Fooled the World’s Top Climate Scientists”.

Professor Christy har jobbet tett med Dr. Spencer for å foreta atmosfæriske temperaturregistreringer ved University of Alabama, Hadfield (UAH).  Sammen utgir de temperaturdata fra satellitt, som vår hjemlige professor Ole Humlum mener er de mest pålitelige.

Christy står bak avsløringene om at klimamodeller overdriver fare for fremtidig ødeleggende global oppvarming.  Klimamodeller spår 3 ganger sterkere økning i global temperatur enn virkeligheten.

Ansettelsen av disse klimarealistiske forskerne gir oss andre klimarealister håp om at også klimapolitikken blir mer nøktern og realistisk med tilpassning til de alltids forekommende klimaendringene som målsetning, noe prof. Koonin er talsmann for i boken ”Usikker vitenskap”.

Framhevet bilde:
Rådgivere i diskusjon.
Foto: Drazen Zigic,iStock.

Innlegget ble oppdatert 20.07.2025 kl 17.25..



Støtt oss ved å dele:

5 kommentarer

  1. ‘….professor John Christy, en atmosfæreforsker som tviler på i hvilken grad menneskelig aktivitet har forårsaket global oppvarming; og dr. Roy Spencer, en meteorolog som mener at skyer har hatt større innflytelse på oppvarming enn mennesker har.’ Dette stemmer jo ikke i det hele tatt. Spencer har de senere år sagt at mesteparten av oppvarmingen skyldes CO2 fra fossile brensler. Dette skriver Roy Spencer: ‘I believe the climate system has warmed (we produce one of the global datasets that shows just that, which is widely used in the climate community), and that CO2 emissions from fossil fuel burning contributes to that warming. I’ve said this for many years.I believe future warming from a doubling of atmospheric CO2 would be somewhere in the range of 1.5 to 2 deg. C, which is actually within the range of expected warming the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) has advanced for 30 years now. (It could be less than this, but we simply don’t know).’ https://www.drroyspencer.com/2021/01/no-roy-spencer-is-not-a-climate-denier/

  2. «Han har tidligere jobbet som forsker ved NASA og som gjesteforsker ved Heritage Foundation, en høyreorientert gruppe som var ansvarlig for å lage Project 2025, en konservativ plan for den nye administrasjonen.»
    Mulig det er meg men project 2025 er vel strengt tatt ikke noe som gjør seg på cv’en? Vet ikke heller om at å sparke alle som er uenig med deg virker som en god løsning. Er ikke det det samme som klimareligionen har gjort? Ville ikke det beste være å få alle synspunkter, forskningsresultater og vitenskap på bordet for så å se hva konklusjonen ble? Synes kanskje ikke dette er en super artikkel….

  3. La meg få tilføye litt om de omtalte forskere. Koonin er spesielt interessant. Han har vært en særdeles vel ansett forsker innen bl.a. energi og modellering. Han foreleste i kompleks modellering i et par tiår ved Cal Tech, var leder av JASON en ekspertgruppe som rådgir myndighetene innen vitenskap og teknologi (det var også William Happer, mens Freeman Dyson bare var medlem). Han var også rådgiver for Obama innen energi. Han ble valgt som moderator da Am. Phys. Soc. (?) arrangerte en debatt der bl.a. Lindzen deltok (2014?). Etterhvert har han satt seg ytterligere inn i klimasaken. Da ender det gjerne med enda sterkere kritikk av ‘klima establishment’ som omtalt i hans bok som at ‘å tro man kan beregne klima frem i tid med særlig nøyaktighet er en illusjon’ (men det er det som er politikernes fundament).
    Christy er prisbelønnet professor ved UAH og ansvarlig for UAH satellitt temperaturmålinger der også R. Spencer arbeider. Han har påpekt en rekke feilaktige omtalere av temperaturforhold og er jevnlig ekspertkommentator for IPCC. Han mener det er bedre å være ‘innenfor’ enn å protestere fra utsiden. Hans kommentar om feil i modellering kom som appendiks i 2013-rapporten (?).
    Koonin, Lindzen, Happer og Christy er et meget sterkt team som ikke kan forbindes med manglende kompetanse, politiske holdninger osv. men hører til på den øverste vitenskapelige ‘hylle’. Heller ikke Oreske og ‘ryktesjarlataner’ har noe å fare med om dem.

    Vil gjerne se hvem som kan måle seg mot dem faglig sett.
    Men de kan jo som alle, kritiseres på rent faglig grunnlag

  4. De nevnte forskere er ikke ansatte som sådan, det er egentlig snakk om et US Department of Energy (DOE) utnevnt panel på 5 medlemmer som har blitt bedt om å foreta en kritisk gjennomgang av virkningene av klimagassutslipp på det amerikanske klimaet.
    Medlemmer av gruppen bak studien er:
    John Christy
    Judith Curry
    Steve Koonin
    Ross McKitrick
    Roy Spencer

    Blant de viktigste funnene konkluderer rapporten med at CO2-indusert oppvarming ser ut til å være mindre skadelig økonomisk enn vanlig antatt, og at aggressive avbøtende strategier kan være mer skadelige enn fordelaktige.

    Her et situasjonsbilde fra gruppens presentasjon av funnene for departementet, som tilstedeværende sidemann Michael Mann neppe vil stille seg bak:
    https://static.politico.com/41/40/f838c14b4e2191aeb1c289d61ce2/2676bf27cdd649969a70d4a33cbb7a71.jpeg

    Lenke til rapporten finner man her:
    https://www.energy.gov/sites/default/files/2025-07/DOE_Critical_Review_of_Impacts_of_GHG_Emissions_on_the_US_Climate_July_2025.pdf

    Judith Curry gir en nyttig intro på sin hjemmeside, her et oversatt utdrag:
    «Selv om hver CWG-forfatter har godkjent dette dokumentet linje for linje, er dette ikke et «konsensussøkende» dokument. Usikkerheter og uenighetsområder er tydelig beskrevet.

    CWG formulerte det generelle klimaendringsspørsmålet noe annerledes enn IPCC og US National Climate Assessments (NCA). Vår vurdering er veldig datadrevet og tar hensyn til naturlige klimavariasjoner så vel som menneskelige årsaker. Vi anser en rekke saker som vi anser som viktige, men som har fått kort tid (eller blitt fullstendig ignorert) i IPCC og Kirkens Nødhjelps rapporter. Noen eksempler:

    Kapittel 1 diskuterer den vitenskapelige begrunnelsen for å vurdere CO2 som et forurensende stoff (eller ikke)
    Del 2.1 undersøker «global grønngjøring», inkludert fordelene for landbruket
    Seksjon 2.2 gir en kortfattet vurdering av havets alkalitet og det såkalte havforsuringsproblemet, inkludert den nylige oppgangen av korallrev
    Kapittel 3.2 gir klare begrunnelser mot å bruke ekstreme utslippsscenarier i politikkrelevante analyser
    Kapittel 3.3 gir en helhetlig vurdering av den urbane varmeøyeffekten
    Kapittel 4 vurderer usikkerhetene knyttet til klimafølsomhet, med fremtredende diskusjon av Nic Lewis’ siste arbeid.
    Kapittel 5 utfordrer klimamodeller med observasjoner; Det er vanskelig å argumentere for at globale klimamodeller er egnet for noe politisk relevant formål
    Kapittel 6 gir en omfattende analyse av ekstremvær i USA, ved å bruke alle tilgjengelige data tilbake til 1900 (tidligere der det er mulig), med en kontekst av naturlig klimavariasjon
    Kapittel 7 utfordrer de ekstreme projeksjonene av havnivåstigning, og understreker betydningen av vertikal landbevegelse for lokale havnivåendringer
    Avsnitt 8.2 utfordrer konvensjonelle forestillinger om attribusjon av global oppvarming når det gjelder problemer med de statistiske analysemetodene og mangelfull vurdering av naturlig klimavariasjon
    Seksjon 8.4 fremhever den synkende planetariske albedoen og skydekket siden 2015, inkludert analyse av bidrag fra naturlig variasjon
    I kapittel 8.6 vurderes utfordringer og problemer med attribusjonsanalyser av enkeltstående ekstremhendelser
    Kapittel 9 om landbruket viser at økende CO2 og oppvarming forventes å være en nettofordel for amerikansk landbruk
    Avsnitt 10.3 tar for seg dødelighet som følge av ekstreme temperaturer (både varme og kulde), inkludert et avsnitt om dødelighetsrisiko og energikostnader
    Avsnitt 11.1 klargjør at global oppvarming ikke har betydning for økonomisk vekst
    Avsnitt 11.2 vurderer de dype usikkerhetene knyttet til estimater av de samfunnsmessige kostnadene ved karbon
    Kapittel 12 konkluderer med at amerikanske politiske tiltak forventes å ha upåviselig små direkte virkninger på det globale klimaet, og eventuelle effekter vil bare dukke opp med lange forsinkelser.

    Hvis du bare har tid til å lese noen få kapitler, er mine favoritter kapittel 6, 8 og 11. Men hvert kapittel er ganske interessant – du vil bli overrasket over hva du lærer av å lese dette! Mens en enkelt person tok ledelsen på hvert kapittel, hadde hvert kapittel minst 2-3 teammedlemmer som ga betydelige innspill. Jeg anser denne innsatsen som et tilfelle der helheten er vesentlig større enn summen av delene.»

  5. Det bør legges til et forhold til, for inngripende regjeringsaksjoner mot klimaindustrien er foretatt på flere plan enn 5-mannskomiteen som har røsket tak i og avkreftet de mest klimaalarmistiske offentlige føringene som har fått råde i amerikansk politikk under Biden:
    Environmental Protection Agency har besluttet å fjerne Carbon Dioxide Endangerment Finding som styringsparameter for amerikansk klima- og energipolitikk.

    Anthony Watts (mannen bak WUWT) ser sin mangeårige kamp omsider få uttelling, og skriver tydelig fornøyd:

    «Dagens beslutning fra Environmental Protection Agency om å fjerne Carbon Dioxide Endangerment Finding representerer et sentralt skifte i USAs tilnærming til klimapolitikk – en som er forankret i bevis, ikke ideologi. I årevis har dette «funnet» fungert som den juridiske begrunnelsen for en rekke kostbare, vidtrekkende forskrifter rettet mot alt fra nasjonens kraftverk til bilene vi kjører og energiregningene vi betaler. Fjerningen av den er et direkte svar på økende bevis for at grunnlaget for denne regelen alltid handlet mer om spekulativ modellering og politisk manøvrering enn sunn vitenskap.»

    Resonnementene bak fjerningen som det amerikanske miljødeptet vil gjennomføre kan ses her i denne videoen:
    https://youtu.be/sTMHqizIIJg

Legg igjen en kommentar til Tom Aage AarnesAvbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Innlegg skal være saklig argumenterende. Nedsettende personkarakteristikker av andre godtas ikke.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.