Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Klimakonferansen på Gardermoen 30.-31. august ble en vellykket konferanse med mange deltakere og med svært kunnskapsrike innledere med Nobelprisvinner i fysikk 2022 som kom helt fra California. Hovedstrømsmediene, godt informert om konferansen og dens innhold, glimret stolt med sitt fravær i håp om ha holdt innledernes budskap skjult, i samsvar med regjeringens kampanje om å hindre «desinformasjon».
Det var Klimarealistenes styreleder som holdt innledningsforedraget. Her kommer den delen av foredraget hvor han omtaler Teknisk Ukeblad sitt nitide arbeid for å hindre den minste motforestilling mot det politisk vedtatte narrativet om årsak og tiltak mot klima.
Teknisk Ukeblad, TU, eies likt av fagforeningen NITO og Tekna. NITO har over 112 000 medlemmer med fokus på teknologi, innovasjon, energi, maritim og bygg og energi. Formålet til TU er å være motvekt mot tabloider og drive innovasjon via nyheter og analyser for ingeniører.
Red. Klimarealistene.com
Av Olav Martin Kvalheim
Institutt for kjemi, Universitetet i Bergen
Leder i Klimarealistene
Statlig sensur har også blitt krevd av bidragsytere til magasinet Teknisk Ukeblad (TU), som historisk har vært en viktig informasjonskilde for ingeniører og forskere i Norge. TU har allerede gjennomført knallhard sensur i over et tiår ved å avvise alle bidrag som utfordrer IPCC-narrativet og realismen i regjeringens klimapolitikk, som typisk fokuserer på svært kostbare tiltak som karbonfangst og lagring (CCS). TU har til og med installert algoritmer for å sensurere vekk motstridende kommentarer til deres publiserte artikler. Nylig publiserte de en artikkel om den første lagringen av CO2 fanget ved produksjonsstedet for sement i Brevik, som ligger i Sørøst-Norge. CO2-lagringsreservoaret er i Øygarden, like utenfor Bergen i Vest-Norge. Det var ingen informasjon om kostnaden per tonn CO2 for dette oppdraget i TU-artikkelen, så jeg skrev følgende kommentar:
«Hva er kostnaden per tonn lagret CO2? Som inkluder kostnaden ved fangst, mellomlagring i Brevik, transport til Øygarden og mellomlagring der og så pumping til reservoar. Våger noen å publisere det regnestykket?»
Jeg fikk umiddelbart følgende svar skrevet i rødt:
«Advarsel! Vår tekstanalyse tror din kommentar kan oppfattes feilaktig, for eksempel nedsettende, hatefull eller krenkende. Publiseres kommentaren i sin nåværende form kommer den til å bli flagget for moderering. Er kommentaren da for eksempel nedlatende, hatefull eller krenkende kommer den til å bli slettet.
Tenk gjerne over dine formuleringer, for å sikre at dette ikke er tilfellet, før du publiserer kommentaren.»
Hvor er det hatefulle eller støtende innholdet i denne kommentaren? Er det ordet «våger»? Kanskje det velkjente uttrykket «Hvordan våger du?» hadde passert algoritmen?
Det er skremmende at at selv et teknisk magasin har beveget seg så langt på veien til sensur og politisering av klimadebatten at selv et åpenbart spørsmål om kostnadene ved en svært dyr teknologi for å kutte CO2-utslipp automatisk klassifiseres som potensiell desinformasjon, hatefull eller støtende.
Jeg diskuterte dette problemet med en av deres sjefredaktører, Tormod Haugstad, men, for å bruke et annet velkjent bibelsk uttrykk, han vasket sine hender, argumenterte for at han ikke var ansvarlig for moderering, og pekte i stedet på selskapet som utviklet algoritmen.
Min konklusjon er at TU har definert sin rolle til å være et mikrofonstativ for IPCC og deres tilhengere i klimadebatten. For dem representerer ytringsfrihet i klimadiskursen en trussel som må elimineres for ikke å forvirre leserne med avvikende synspunkter. Utelukkelse av motargumenter fra deres lesere virker å være et akseptert verktøy for å oppnå dette målet.
Derfor må vår kamp for å spre sannferdig informasjon om en klimapolitikk som fører til de-industrialisering og betydelig velferdstap for befolkningen i Europa spres på andre plattformer.
Det er nødvendig for oss å vinne denne informasjonskrigen for å redde europeiske land fra økonomisk ruin. Det er også tydelig at, bortsett fra noen få andre vestlig orienterte land som Canada og Australia, er de europeiske landene de eneste som styres av politikere som er villige til å ødelegge sine egne samfunn for å «redde klimaet».
De gjør dette frivillig ved å forplikte seg til Parisavtalen og stadig øke sine lands CO2-ambisjoner. Det er et paradoks at vestlig orienterte samfunn, med mindre enn 15 % av verdens totale CO2-utslipp, er de eneste landene som har meldt inn bindende forpliktelser til å kutte CO2-utslipp. Men med jevn økning i bruk av kull og tilhørende økning i CO2-utslipp i Kina, India og andre såkalte utviklingsland, vil de globale utslippene fortsette å øke, mens Europas relative andel av globale CO2-utslipp synker, og dermed også effekten av Europas CO2-kutt.
Fra jeg som liten gutt satt på min Farfars fang, og lærte om vær og klima, så har jeg egentlig viet mitt liv for klimasaken. Enøk og annet. Farfar var overingeniør i Sjøfarts direktoratet, og etterforsket bla skipsforlis etc. Været var ofte en viktig årsak den gangen. Men fordi jeg følger mye med på været og klima og endringer (mer enn andre), oppdaget jeg etter hvert at det var mye som ikke stemte. Feks så er det i år nesten ikke noen Hurricanes. Hurricanes skulle det bli mange flere av, og de skulle også bli mye kraftigere. Det stemmer ikke. Så satte jeg meg ned og regnet på hva CO2 utgjør av klimapåvirkning, at langbølget varme stråles tilbake til jorden via CO2 i atmosfæren. Via 4 ulike kalkulasjoner, hvorav den ene helt konkret med Prandtl’s nummer, kom jeg til at økningen i CO2 varme refleksjon fra ca 320 til nå ca 420 ppm utgjør en økning (påvirkning) på 0.5% eller 5 promille. Fem promille. Vanndamp utgjør veldig mye mer, så CO2 er helt klart en størrelse like uklar som andre religiøse skikkelser. CO2 er som en ny religion. Solflekkene er nok en viktig pådriver, for dette påvirker hvordan skyer dannes eller ikke. Via Windy App’en ser jeg ganske godt hvordan solflekk aktiviteten samhandler med skydannelser – og dermed vind mønstre og også til og med Hurrican’s. Sammenhengen klima og solflekker bør det forskes mer på, da det ser ut som om dette korrelerer veldig godt. At Teknisk Ukeblad ikke lenger er åpen for å vurdere tekniske forhold som påvirker oss mennesker, er jo veldig skuffende. Jeg deler også tankene om at det er noen som virkelig ønsker å ta rotta på det som vi kaller den Vestlige verden. Det har de snart klart. Hvem ligger bak, og hva som er formålet – det er for meg fortsatt uklart. De som går med på dette (politikere&byrokrater), ødelegger for alle oss andre, men også for sine egne – barn og familie.
det er ikke overraskende men likevel rystende knebling av både kunnskap og oppfatninger. Vi er på få år kommet i en samfunns-tilstand med bannlysing og sensur av «avvikende» synspkt / resultater, som ville gjort Stalin og Goebbels imponert. Og i tillegg: at CO2 -psykosen i det hele tatt er blitt et seriøst «tema», i en ikke eksisterende «klimakrise» er et totalt havari av realitetsbasert politikk. Fullstendig historieløst. «Vitenskap» er i seinere ca 30 år blitt et område med politisk styring av finansiering og publisering. Men som Goebbels oppsummerte; når store løgner repeteres ofte nok blir det definert som en «sannhet» blant folk flest. Inkvisisjonen hadde ikke internett.
Hei.
Keep up the good work.
Ivar
Denne meldingen ble i dag sendt til TEKNA:
Hei,
Det vises til innlegg hos Klimarealistene, av Klimarealistenes formann Olav Martin Kvalheim, i linken nedenfor.
Hva vil Tekna, som en av to eiere av TU, gjøre for at Teknisk Ukeblad igjen blir et troverdig magasin.
https://klimarealistene.com/teknisk-ukeblad-i-front-for-sensur-og-desinformasjon/
mvh
Ivar Sætre
Stavanger
Det er prisverdig av Kvalheim å adressere TUs sørgelige utvikling mot sensur og desinformasjon i klimasaker. Men dette blir likevel bare en nasjonal pinlighet.
Det er av langt større alvorlighet hva den overnasjonale klimamaktbasen FN og tilhørende store støttespillere har degenert til mht. å hindre motsigelser og styrke eget klimanarrativ. For her er det virkelig skremmende forhold som avsløres. Jeg skal gi et talende eksempel:
FNs globale kommunikasjonsrepresentant (intet mindre!!), Melissa Fleming, angrep for tre år siden foraktelige «klimafornektere» under en WEF-seanse om nettopp desinformasjon (!!):
– Etter først stolt å ha fortalt at FN har samarbeidet med Google om å få nedgradert alle FN-motstridende utsagn om klima og istedet la FNs hovednarrativ komme først på alle søk, kunne hun stolt forkynne:
– «We own the science, and we think that the world should know it, and the platforms themselves also do»
Lenke til videobevis: https://www.youtube.com/watch?v=-rnhB29xCz4
PS: Det er ufattelig at det rådende klimaregime og dens pengesekk råder så mye over media at dette ikke straks ble slått opp som en maktpolitisk og forskningsetisk skandale av enorme dimensjoner. Norske medier? Norske medier bedriver stort sett bare avskrivning av preprogrammerte meldinger fra internasjonale nyhetsbyråer med korrekt FN-narrativ, og slikt som dette går dem trolig hus forbi. Men om de «by pure accident» skulle dumpe borti, og må ta stilling til, slik dokumentert råtten klimamakt ser vi dessverre alltid en automatisert og feig unnaluring fra å gjøre sin jobb som den fjerde statsmakt. Jfr. Kvalheims utmerkede tirade mot TU her som et godt eksempel.
Jeg har en tidligere erfaring med en artikkel til TU, hvor det plutselig ble publiseringsstopp etter siste korrekturlesing. For da hadde TU oppdaget at jeg var tilknyttet Klimarealistene.