Når du ser skremsler om global oppvarming, døende pingviner, isbjørn som må reddes, jeremiader om snøfrie vintre, stigende havnivå, havforsuring; eller annen intellektuell uredelighet fra journalister – da er det klimakriseindustrien som er på ferde, enten direkte eller via nyttige idioter i media. Det du ikke får høre noe om er klimakriseindustriens årlige omsetning som i USA alene nå er på 1500 000 000 000 US Dollar. Her følger en kort analyse, med takk til Washington Times og Don Jergler.
«Interessen for klimaendringer blir en stadig kraftigere økonomisk drivkraft, dette har gitt oss en industri der veksten i seg selv er drevet av politikken som føres»
Don Jergler, analytiker for Insurance Journal.
Klimakrisebransjen i USA vokste med mellom 17 og 24% årlig fra 2005 til 2008, derpå med 4 til 6% årlig med unntak av 2011 med uforklarlige 15% vekst, ifølge Climate Change Business Journal, «skriver han. Det fremgår ikke av analysen hvorvidt Jergler er klar over at de menneskeskapte klimaendringene som en følge av våre CO2-utslipp til nå ikke har manifestert seg noe som helst sted ute i den virkelige verden.
Denne journalen fra San Diego, California definerer denne industrien som et konglomerat med sammenfallende interesser med tilsammen 9 segmenter og 38 undersegmenter. Dette omfatter sektorer som fornybar energi, alt som er grønt og hybridbiler. Så har du konsulentbransjen, som spenner fra kampanjejournalistikk til klimapsykologi. Det siste tiltrekker seg også tradisjonelle aktører som BI, som her i 2012 tilbød det muligens sprøeste seminar noensinne avholdt i Norge. Ihvertfall mener redaktøren at kombinasjonen Stoknes, Randers, Stordalen og Kalvig er nærmest uslåelig – når det gjelder tragikomisk underholdning.
«Klimakonsulentmarkedet anslås i en fersk rapport fra tidsskriftet på $ 1.9 milliarder på verdensbasis og $ 890 millioner i USA», sier Mr. Jergler.
Heller ikke det er lite penger.
Denne industrien får enda mer for disse pengene når aktivistene flytter seg fra de grønne NGOene til redaksjonene, eller når de som sprer møkk er statlig ansatte som får herje helt uten kontroll eller oppsyn fra ledelse eller eiere.
I Norge har aktører som Cicero og Bjerknessenteret sugd til seg rundt milliarden
fra Forskningsrådet, penger som kunne gått til mer interessant forskning. Begge disse institusjonene er storprodusenter av klimapropaganda, men innimellom produseres det noe forskning. Det hender den er ganske pinlig, som her hvor de på Bjerknessenteret får noe voksenopplæring etter at de har brettet ut sin uviten om havnivå og gravitasjonseffekten.
Det er penger som skulle vært brukt til fornuftige formål, figuren til venstre fra JOSH gir noen små hint.
Skal det ikke være Triliarder med»T»?