Dette er et innlegg som er hentet fra iNyheter 21.01.2025
I statsministerduellen på Debatten i forrige uke kom Jonas Gahr Støre med følgende påstand om CO2-kutt for å «redde planeten»: «De som vil kjøpe norsk gass i EU, kommer til å etterspørre gass uten CO2 så da må vi ta CO2 ut av gassen før den eksporteres.»
Et gammelt og velkjent tysk ordtak sier at «Den gud gir et embete, gir han også forstand», men Støres påstand viser at han, i likhet med mange (de fleste?) politikere mangler helt grunnleggende kunnskaper om naturgass og CO2.

Av Olav M. Kvalheim
Prof. emer. Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
Styreleder i Klimarealistene
Og dette er alvorlig når disse politikerne styrer og regulerer utviklingen av vår desidert viktigste næring som også er selve bærebjelken i den norske velferdsstaten.
Denne næringen dekker over 30% av EUs gassforbruk. Den norske naturgassen har lagt til rette for en storstilt overgang fra kullfyrte til gassfyrte kraftverk for el-produksjon i EU. Gasskraftverkene mer enn halverer CO2-utslippene, og Norge leverer dermed indirekte enorme CO2-kutt til EU.
Kuttet med å gå fra kull til naturgass skyldes at ca. 60% av energien som produseres fra naturgass kommer fra hydrogeninnholdet i gassen. Naturgass er nemlig nesten ren metan med den kjemiske formelen CH4. Oversatt til vanlig språk betyr dette at naturgass inneholder 4 deler hydrogen og kun en del karbon.
Når metan forbrennes omdannes hydrogen til vanndamp (H2O), mens karbonet danner CO2. Dette gjør at energiproduksjon fra naturgass har mye lavere CO2-utslipp enn alle andre fossile brensler. Naturgass er heller ikke forbundet med miljøskadelige utslipp slik som kull.
Når Støre snakker om å ta ut CO2 fra gassen kan dette tolkes på 2 måter: Enten at naturgassen skal reformeres til hydrogen og CO2 som separeres, slik at rent hydrogen (eventuelt i form av ammoniakk) eksporteres i rør til EU, mens CO2 fanges og deponeres.
Alternativt tror Støre at det er store mengder av CO2 i naturgassen som først skal skilles ut og reinjiseres før gassen transporteres i rør til EU. Denne prosessen utføres på Melkøya for produksjon og eksport av flytende naturgass (LNG) med skip, men en slik prosess har ingen relevans for eksporten av naturgass til EU i rør.
Så vi får kanskje anta at han viser til det første alternativet. Men produksjon av hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og lagring blir så energikrevende at det ikke er et marked for dette i EU. Nettopp på grunn av manglende marked for denne løsningen har Equinor lagt vekk planene om hydrogenrør til EU, mens markedet for ren naturgass er så godt at EU har bedt oss produsere alt det remmer og tøy kan holde. Naturgassen med sitt høye innhold av metan gir nemlig også store pluss i CO2-regnskapet sammenlignet med bruk av LNG som EU nå importerer i store mengder fra USA og Midtøsten.
Så mens Listhaug har skjønt at naturgass er både miljø- og klimavennlig, så bør Støre lese seg opp på grunnleggende naturfagkunnskaper før neste debatt. Støres utsagn illustrerer også at regjering og Storting bør være bekymret for det lave kunnskapsnivået i realfag i norsk skole.
Dette preger både debatten i det politiske miljøet som skal vedta klimapolitikk og journalistene som skal formidle kunnskap om klimapolitikk til allmennheten. Og liksom Støres visjoner for gasspolitikken og klimapolitikken lider av kunnskapshull, har den stemoderlige behandlingen av realfag og teknologi i skolen alvorlige langsiktige konsekvenser for Norges fremtid som industrinasjon.
Framhevet illustrasjon:
Av Pexels from Pixabay
Skremmende lavt nivå på basic realkunnskaper, ja. Det er nesten ikke til å tro det en hørte Støre si på Debatten nrk. Litt info: På Sleipner feltet har CO2 rensing av naturgass foregått siden 1996. Gassen fra Sleipner Vest. som har et CO2 innhold på rundt 9,5 mol% renses på Sleipner T plattformen med amin teknologi. Grunnen er at salgsavtalen mot Europa her et max innhold på 2,5% CO2. Aminteknologien klarer å rense CO2 innholdet ned til ca 3-3,5 %, og for å komme innenfor spec. så blandes gjerne den ferdig rensede gassen med Troll gass på Sleipnerfeltet,-en gass som har betydelig lavere CO2 innhold før den eksporteres til Europa gjennom Zeepipe og Statpie ledningene. CO2 som tas ut av gassen reinjiseres i Utsira formasjonen ved hjelp av en 4.trinns kompressor som drives av turbiner som går på fyrgass tatt fra den ordinære gasseksporten.
Stortinget må da være et eldorado for de som vil forske på Dunning-kruger-effekten
Litt mere utfyllende om CO2 fjerningen på Sleipnerfeltet: Teknologien som benyttes er egentlig utviklet av Total/ Elf Aquitaine. Den har i mange tiår blitt benyttet til å fjerne H2S fra naturgassen som produseres det store landbaserte naturgassfeltet Lacq i Frankrike. Den fjerner altså både H2S og CO2. Aminen som benytte er MDEA ( Metyldietanolamin). Aminen renner nedover 2 store absorbertårn i motstrøm med naturgassen.
Når aminen når bunnen av absorberen er den mettet med CO2, dvs. til en relativ metningsgrad som bla. avhenger av massebalansen mellom gasstrøm og aminstrøm, kontaktflate mellom amin og gass samt oppholdstid og kjemisk reaksjonshastighet.
Aminen som har et trykk på samme nivå med naturgassen føres da tilbake til en tank etter trykkreduksjon til ca atmosfæriske betingelser. Dette medfører at en stor del av CO2 flasher ut av aminen.
Denne trykkreduksjonen kan enten skje ved å kjøre væsken gjennom en trykkreduksjonsventil eller gjennom en Peltonturbin som produserer strøm. Videre så varmes aminen opp for å kunne løse siste rester av CO2. Den løste CO2 føres da — noe forenklet forklart til innløpet av injeksjonskompresoren og komprimeres til et utgangstrykk i siste kompresoortrinn opp til ca 84 barg. før den injiseres i en brønn som er tidligere gassprodsent omgjort til injeksjonsbrønn for CO2. Den regenrerte aminen sirkuleres så på ny mot toppen av absorbertårnet.
Ved aktuelt temp og trykk er CO2 i en «densfase», dvs. en mellomting mellom væske og gass.
Det som er viktig å være klar over ved innføring av en slik prosess er følgende: Det tok over 10 år å få dette anlegget til å fungere optimalt. 10 år med truobleshooting, analyser og forskning. Det er umulig å overføre denne teknologien fra en type naturgass til en annen uten å møte store nye utfordringer av kompleks kjemisk natur. Ingen slike anlegg i verden fungerer likt-alt avhenger av bla.naturgassens renhet mht. f.eks voks, andel av tyngre komponenter i område C6+ og mange andre forhold. Slike utfordringer har en støtt på overalt der slik teknologi har blitt forsøkt innført. Det finnes også et «breakeven punkt» der CO2 fjerning ikke lengre er lønnsomt hverken økonomisk eller miljømessig: Det er når antall kg. CO2 fjernet fra gassen er lik antall kg. CO2 som dannes ved forbrenning av fyrgass til å drive injeksjonskompressorene, såfrem de ikke drives av strøm da.
Noen olje og gass felt produserer gass men co2 innhold som er lavt nok til at den kan selges innenfor spec for mottak i Europa/UK. Andre, slik som Sleipner har for høyt CO2 innhold og den må strippes ut og reinjiseres. Ordene Støre brukte er nok korrekt.
Støres uttalelse falt i forbindelse med at han hevdet at for å ha et marked for vår naturgass i EU så måtte utslippene ned og CO2 tas ut av gassen. Det å ta ut CO2 fra naturgassen når innholdet er over spec har jo alltid vært gjort. Noen ganger blir den reinjisert som på Sleipner og Melkøya, men ellers ender dette som utslipp. Så jeg tror min tolkning om hasn utsagn er korrekt, dessverre.
Embete og forstand
«Den Gud giver et embede – give ham også forstand»
Originalt var altså dette et fromt ønske – et håp. Man visste godt, også i tidligere tider, hvor farlig mangel på forstand kunne være, når det ble kombinert med makt.
Det er en misforståelse som har utbredt seg blant våre dagers politikere – at det automatisk medfølger forstand når man blir tildelt et embete. Det er tvertimot fortsatt slik at forstand burde være på plass og dokumentert før man overhodet blir påtenkt gitt et embete.
Mye god informasjon som burde vært «allamanns eie».
Sokrates mente at skulle du være politikken bør du være over 50 år, og «hatt støvler på». Senatet i USA min 30 år. I Norge, ingen krav.