Solaktiviteten i august 2019

Støtt oss ved å dele:

Vi ser på solaktiviteten i august måned, med data fra Die Kalte Sonnenettstedet til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Måneden utmerket seg igjen med svært lav solaktivitet. Vi avslutter med to prognoser fra heftet Naturen styrer klima og viser hvordan solfysikerne skiller seg klart fra IPCC-leiren når det gjelder temperaturutvikling i dette århundret.

Særdeles svak sol

Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i august 0,7 som er 3 % av det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 129. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755.

Gjennomsnittet for de siste tre månedene har vært under 1. Ved forrige skifte skjedde dette først de siste tre månedene før ny syklus startet, men det er ingen tegn til noe snarlig skifte. Forfatterne regner med ett år til før neste syklus starter.

Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn øvrige del av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker.

Rød strek er aktiviteten i nåværende syklus 24, blå strek er gjennomsnittet for alle kjente sykluser.

Figuren over viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklusen som ligner mest på nåværende, nr 5 i sort – den fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye syklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.

Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.

Akkumulerte solflekkavvik

Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på figuren til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 129 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.

Anomaliene summerer seg til minus 4532

Valentina Zharkova

Solflekker er ikke den beste indikatoren på solaktivitet, men dette er lettere forståelig for flere lesere enn andre mer komplekse forhold.

Valentina Zharkova er en av svært få solfysikere som forutså hvor svak nåværende solsyklus ville bli. Hun holdt en større presentasjon for GWPF sent i fjor høst, hvor hun pekte på at vi står foran et moderne Grand Minimum som vil innledes i årene 2020-55.

Zharkova er klar på at endringer i gjennomsnittlig solinnstråling på toppen av atmosfæren (TSI) ikke er en god indikator siden variasjonen bare er 0,3 %. IPCC-leiren har attpå til en egen kvasivitenskapelig modell for TSI som bare varierer med 0,1 % og denne bruker de for å vise at sola ikke er en viktig klimadriver.
.
Her er en illustrasjon fra Zharkovas foredrag som viser at det er de kraftige variasjonene i ekstrem ultrafiolett stråling som har betydning. Det er denne strålingen som varmer havet.

Yndestad og Solheim

Fra heftet Naturen styrer klima (NSK) henter vi følgende tekst fra side 44:

For TSI og solflekkvariasjoner, finner Yndestad og Solheim 2017 stasjonære perioder knyttet til Jupiters 12 års perioder og Uranus 84 års perioder. Deterministisk modellering antyder et moderne maksimum fra 1940 til 2015. Modellen viser et nytt solflekk-minimum fra ca. 2025 til 2050 og et nytt Dalton-type TSI minimum fra ca. 2040 to 2065.

Solheim viser i NSK til den russiske solfysikeren Abdussamatovs prognose for et solflekkminimum i 2043 (+/- 11 år). Russerens prognose for global temperatur er gjengitt i lilla i siste figur (figur 2.2 fra NSK), hvor man kan sammenligne med IPCC-leirens mer useriøse projeksjoner for temperatur.

Støtt oss ved å dele:

8 kommentarer

  1. Noen som kan svare meg på om denne saken (https://www.sintef.no/siste-nytt/derfor-tar-klimaskeptikeren-feil/?fbclid=IwAR3sO1UPsfxXcYXpcLpqdB10yyzf5V2N2t5aLUxFx8bYyKF6ZQrIh_gLGGQ) er gjendrevet her på Klimarealistene? Den nevner en rekke momenter som ifølge Sintef da peker i retning av at «klimaskeptikere» tar feil når de hevder at om det foregår en oppvarming så er den ikke hovedsakelig menneskeskapt.

    (Moderator: et enkelt tekstsøk finner vår tilbakevisning her)
    https://www.klimarealistene.com/2017/01/11/oppspinn-fra-gemini-no/

  2. IPCC har tydeligvis bommet i sine prognoser om temperatur fra 2000 og frem til dags dato. Det er betenkelig at verdens fremste nasjoner og FN, skal bygge sitt skattesystem på IPCC og deres manglende realitetsoppfatning. CO2 er en av livets viktigste byggeklosser. Økningen av denne livgivende gass, er ca. 30 % fra rundt 1950. En økning som har vært avgjørende i verdens matvareproduksjon.
    Det er nettopp verdens ledere som har bidratt til denne utviklingen. Vi kan ikke få kontroll på noe, uten fødselskontroll. Vi er blitt for mange og verdens ledere spiller pyramidespill. Stadig flere, skal skape større verdier for de på topp!
    Rettferdig fordeling har tapt for fåtallets profitt!

  3. Kanskje noen kan fokusere litt på sammenhengen mellom levestandard og befolkningsvekst? Det viser seg jo at når levestandarden øker, går befolkningsveksten ned. Til dels så kraftig at befolkningsveksten blir negativ. Da vil det jo tegne seg en retning å gå for å bekjempe økt befolkning i de fattigste landene.

  4. Hei

    Jeg gikk inn på et stjerneprogram «Stellarium» som kan lastes ned gratis på Stellarium.org
    Jeg vet ikke hvor nøyaktig dette er, eller om jeg har gjort rett, men jeg prøver å se på avstand til sola da jeg mener vi er mye nærmere sola i dag enn for 14-15.000 år siden da det var istid.

    Jeg har prøvd tre årstall og samme dato 01.01 og kl 0.30, som er viktig for å sammenligne

    Den 01.01.2019 er avstand til sola 147,106 M km
    Den 01.01.-13900 er avstand til sola 150,811 M km
    Den 01.01.-22000 er avstand til sola 152,105 M km

    så avtar det igjen og jeg må helt til år – 42900 for å komme ned på tilnærmet 2019. da er avstand 147,094 M km, og sola er lengst borte ved ca år – 22000 (24019 år siden)

    I dag beveger vi oss bort fra sola

    Nå kan det hende at programmet er helt på bærtur, eller at jeg er det, men tanken er at dette har noe for seg om noen professjonelle bruker rett program… Avstand til sola i dag i forhold til Istid etc…

    Det går en jevn stigning/senkning med årene, men jeg ser skuddåret spiller inn, og fra år 1582 til 1583 blir det et lite hopp. Det skyldes at Pave Gregorius endret kalenderen i år 1582 og skrudde kalenderen 10 dager frem

    Skulle dette være rett så er vi adskillig nærmere sola enn i år – 13900 (3705 M Km)

    I tillegg har vi jo solsyklusene, sol minimum og maksimum, samt 11 års syklusen

  5. Geir Aaslid skriver under avsnittet om Valentina Zharkova: » IPCC-leiren har attpå til en egen kvasivitenskapelig modell for TSI som bare varierer med 0,1 % og denne bruker de for å vise at sola ikke er en viktig klimadriver.»

    Det kunne være interessant å vite hvor han har det fra. TSI fremkommer ikke ved hjelp av noen modellering, men fra direkte målinger med satellitter. Jeg har ikke sett noen som har reist tvil om disse. I det foredraget av Valentina Zharkova som Geir Aaslid viser til, sier også hun at variasjonen er på 0.1%. Det hun gjør er å peke på at det også er andre ting som varierer med TSI: ekstremt kortbølget ultrafiolett stråling og kosmisk stråling. Det er imidlertid noe helt annet og hun har heller har ikke kvantifisert hvor stor variasjonen av disse har på temperaturen på jorda.

    Det er ingen tvil om at solaktiviteten har sunket siden midten av 1950-tallet og at det har virket avkjølende på klimaet. Problemet er bare at temperaturen likevel har steget betydelig i samme periode så den avkjølende virkningen er dessverre ikke stor nok til å stabilisere temperaturen fordi effekten av økt innhold av klimagasser i atmosfæren er mye sterkere: https://drive.google.com/open?id=1HHV-wgwBjm2tIbtprpXpW_E5jNAlLBAn

    • Ingen tvil?

      Dette skrev Forskning.no i 2004

      SOLA MER AKTIV ENN PÅ 8 000 ÅR – De siste 70 åra har Sola hatt den lengste og mest intense perioden med solflekkaktivitet på 8 000 år. Hva har dette å si for klimaet?

      Det spør forskere som har rekonstruert Solas aktivitet over de siste 11 400 årene, altså tilbake til slutten av siste istid.

      Allerede i 2003 fant den samme forskergruppen ut at solflekkaktiviteten er større nå enn den har vært de siste 1 000 årene. Den gangen brukte de konsentrasjonen av beryllium-10 i iskjerner fra Grønland.

      400 år med observasjoner er imidlertid ikke nok til å dokumentere endringer i aktiviteten på tidsskalaer som er lengre enn de anerkjente syklusene på 11 og 88 år. Forskerne tror likevel at det finnes solsykluser over lengre tidsskalaer.

      I løpet av de siste 11 000 årene har klimaet på Jorda variert kraftig.

      Når solaktiviteten er høyere, skinner Sola litt sterkere. Om variasjonen i solaktivitet har gitt et signifikant bidrag til den oppvarmingen vi har sett på Jorda det siste hundreåret, er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål. https://forskning.no/stjerner-klima/sola-mer-aktiv-enn-pa-8-000-ar/1050037

      se forøvrig kommentaren min lenger nede

      eller denne fra NGU om forskyvning av årstider og hvordan vi nå befinner oss i sommerperioden av et astronomisk storår. https://www.ngu.no/emne/klimavariasjoner

      i tillegg er magnetfeltet som skal beskytte oss mot den sterke sola svekket med ti prosent siste 150 år, ikke så rart at det er noe varmere… for å si det mildt

    • Det er godt kjent i forskningskretser at solfysikere har en annen og betydelig mer seriøs metodikk enn den IPCC-leiren benytter, men innbyggerne i den alarmistiske trollfabrikken liker som kjent ikke at man gjør oppmerksom på dette.

      Dette har vi skrevet om før, men enkelte troller likevel videre.

      IPCC-leiren juksterer dataene i sin PMOD proxy modell slik at man får ned TSI-variasjonen til 0,1 % og kan dermed argumentere med at dette er så lite at den antropogene påvirkningen må være sterkest. Dette er uforenlig med vitenskapelig metode, som det klart fremgår i dette brevet fra Willson til Scafetta, fra 2008. Hele brevet kan leses her:

      https://www.klimarealistene.com/wp-admin/upload.php?item=7217

  6. Figuren over akkumulert solavvik «…. viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.» Det vil si at inneværende solsyklus er den svakeste siden Dalton minimum tidlig på 1800-tallet. Da er det interessant å sammenligne temperaturprognosen fra KR fra heftet i 2012 med den som er presentert i denne artikkelen.. https://docs.google.com/presentation/d/1zSAvei0FY4PfHfbQrkoibPAvY7w6wuPLdle9fd_xyAA/edit#slide=id.p
    Den første viser en temperaturtopp ca. år 2005, mens den ander viser toppen ca 2020. Det betyr at temperaturprognosen for 2020+ er økt med over 0.5 oC sammenlignet med prognosen fra 2012. Det vil være interessant å høre fra Aaslid eller andre hva som er årsak til enne store endringen.

Kommentarer er stengt.