Skogbrannene
— ikke av menneskeskapt CO2
— men av menneskeskapt tilrettelegging

Det er nesten som en skulle tro at VG har fått heteslag. For i gårsdagen utgave av vg.no sies det at skogbrannene ikke skyldes klimaet som er blitt varmere av menneskelig CO2-utslipp, men av menneskelig tilrettelegging.

Brannøkolog Henrik Espedal:
«Mange snakker om klimakrise når disse brannene oppstår. Men dette handler mest om lav kompetanse om hvordan branner oppstår og sprer seg, sier han og peker på hvordan turismen har endret landene rundt Middelhavet.»
Vg.no

Dette er ganske oppsiktsvekkende og oppmuntrende informasjoner fra et av landets største medium.  VG-journalisten, Håkon F. Høydal, legger fram synspunktene til brannøkolog Henrik Espedal om at det er gjengroing av landskapet som bidrar til skogbrannene i Kroatia og ellers rundt Middelhavet. Vegetasjonen «rundt Middelhavet har [..] endret seg ekstremt mye på grunn av turisme», sier brannøkolog Henrik Espedal i Ecoservices og Haugesund kommune. Det samme skjer i Norge», hevder Espedal.

Virkemiddelet mot flere store branner er ikke mindre bilkjøring og mindre kjøttspising, men rett og slett skogskjøtsel for å hindre brann.

Av redaksjonen

Brannøkolog Espedal mener at brannen i Kroatia og flere andre branner omkring Middelhavet kunne ha vært unngått.

– Mange snakker om klimakrise når disse brannene oppstår. Men dette handler mest om lav kompetanse om hvordan branner oppstår og sprer seg, sier han og peker på hvordan turismen har endret landene rundt Middelhavet.

– Turistnæringen betaler bedre enn landbruket. [Uthevet av Klimarealistene]. Middelhavsfolk har tradisjonelt sanket brensel i skog og holdt geiter. Denne driften, som skapte et lappeteppe av fuktigere skog og mer saftige løvtrær, har vært i kraftig tilbakegang i mange tiår, sier han.

De massive skogbrannene i Split i Kroatia i 2017 skjedde fordi tidligere åker- og beitemark hadde blitt gjengrodd. Gjengroingen fører til det Espedal kaller «skogbrannskog». Særlig ung fururskog. Ingenting brenner som den, særlig når den ligger i hellende terreng.

Brannene i Bordeaux i år er godt kjent. Medier skrev om at brannene kunne svi av vinmarkene. Men vinmarkene i Bordeaux brant ikke, uten at mediene skrev om det. Om brannen i Bordeaux, sier Espedal til vg.no:

– Området som brant var opprinnelig lynghei, men Frankrike erstattet dette økosystemet med en monokultur av svært brennbar strandfuru. Det senket grunnvannet og tørket ut luften.
Storbrannene som Middelhavet har opplevd den siste tiden, skaper dessuten et tørrere klima.
– Brannene undertrykker nedbør og forsterker tørkespiralen, sier han.

Espedal mener at det samme vil skje igjen med den skadelige skogskjøtselen. Espedal mener også at vi kan få branner i Norge som på samme måte kan true både bebyggelse og byer.

Altså: Virkemiddelet mot flere store branner er ikke mindre bilkjøring og mindre kjøttspising, men rett og slett skogskjøtsel for å hindre brann.