Rasering av næringsliv og velferdsstat med klimapolitikk – 1

Klimanytt nr. 353 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

«Galskap satt i system» sa Ola Borten Moe om klimapolitikken i Debatten, NRK. Hvorfor ikke gjøre tiltakene skikkelig når det er nok tid? For politikerne lar kullkraft ekspandere i stort tempo. Norske klimautslipp er globalt ubetydelige, og kvotekjøp ville gitt gode løsninger på vei mot fremtidens samfunn.

Korrekte selvfølgeligheter fra Borten Moe

Ola Borten Moe avsa noen selvfølgeligheter om norsk klimapolitikk på Debatten, NRK 15. februar. Likevel vekker det oppsikt og virker absurd at en oppsummering av veletablerte fakta kan være å tale regjeringen midt imot. Konklusjonen hans om norsk klimapolitikk fremstår jo dramatisk: «Galskap satt i system», men den er jo sannferdig.

Han oppsummerte med tall om ulike tiltak nasjonalt og internasjonalt basert på aksepterte analyser av samfunn, behov, teknologiutvikling og kostnader – og vi har tid. Klimatiltakene må gjøres på en ordentlig måte med god teknologi, effekt og kostnadseffektivitet. Dessverre er dette langt på vei fraværende. Kjernekraft vil spare mye natur og burde være et viktig virkemiddel for å dekke underskuddet i fremtidig kraftforsyning enten produksjonen er i Norge eller i samarbeid med svenskene som kan drifte slike anlegg. I stedet raserer vindmøller naturen i klimaentusiastenes kamp for å ‘redde kloden’. Klima og miljøministeren avkreftet satsing på kjernekraft, men var ellers svært så generell. Det eksemplifiserte mye av klimadebattens retorikk og hemmelighold for å skjule realitetene for velgerne.

Jeg kan legge til at i Norge har vi faktisk ekstra god tid med primært fordeler av mer CO2 og økte temperaturer. Fra 1935 da temperaturøkningen ble omtalt som klimaforbedring og antropogen CO2 ikke hadde nevneverdig betydning, har temperaturen økt ca. 0.6 C som svarer til en høydeforskjell på 100 m. I tillegg dominerer nattetemperaturene økningen. Det gir ikke ‘het klode’ og ‘tipping point’, snarere får man lengre vekstsesong ved at nattekulde vår og høst i mindre grad skader avlinger. Endringen er faktisk fordelaktig. ‘Klimakrise’ er bare et yndet verbalt skremsel. Som bonde vet Borten Moe mye om dette.

Mye ‘breking’ og lite ull om klimamål

Internasjonal klimapolitikk er preget av mange tiltak. Innflytelse på atmosfærens CO2-innhold er minimalt. I bildet er tegnet inn målinger fra Hawaii med rød/sort linje med inntegning av de årlige IPCC-møtene som ikke har særlig effekt. Kurven viser at klimapolitikken er helt forfeilet selv om det ikke betyr noe for klima. Flere prosentpoengs reduksjon av CO2-utslipp under COVID-pandemien 2020-2022 ga ingen utslag, mens Pinatubos vulkanutbrudd på Filippinene i 1991 markerte seg med avkjøling og CO2-reduksjon. Kanskje Borten Moe har fått med seg at den mest sannsynlige forklaringen er at temperaturvekslinger i havet i hovedsak bestemmer atmosfærens CO2-innhold i henhold til Henrys lov – ikke menneskenes utslipp.

Borten Moe påpekte at norsk klimapolitikk også er preget av grandiose klimaambisjoner og tilhørende retorikk, men lite realisme. Reduksjon av norske CO2-utslipp fra 1990 til 2024 skulle være på 55 %, men har resultert i bare 4.6 %. Det er litt mer enn mengden CO2 som norske borgere puster ut hver dag gjennom ett år (1 kg per dag per person). Kvotekjøp ville gitt mye bedre reduksjon og flere positive tilleggseffekter i Norge og globalt. Det er politiske vedtak som hindrer det.

Store kostnader eksponeres ikke

Klimatiltakenes ‘goder’ roses opp i sky der statsministre skryter av installert vindmøllekapasitet, mens reell effekt bare er ca. 30 % av installert kapasitet. Kostnadene er like høye. Havvind skal være det norske vidunder, men ikke fordi det er regningssvarende. Flytende havvind er så dyrt at selskaper nå trekker seg ut, men ikke Equinor. Med sin enorme inntjening skjuler Equinor de store kostnadene for offentligheten.

Det liker politikerne som vil eksponere bare oppsiden. Men 3.5 kr/kWh er langt unna det politikerne snakker om som fremtidige strømpriser. Da blir resten subsidier om velgerne får lagt tilstrekkelig press på politikerne. De store tapene rammer samfunnet som kunne brukt pengene på bedre formål.

Det samme gjelder nærmere 100 milliarder kroner som kastes bort på elektrifiseringsprosjektene på sokkelen (som Borten Moe aksepterte) – uten klimaeffekt, men som dekkes av oljeselskapene. Grønn energi er avhengig av subsidier som staten raust deler ut – men ikke forteller hvor mye. Det er derfor grønn energi over 40 år bare har økt sin andel av energimiksen med et par prosentpoeng til 5 %.

Solkraft er ikke mer lønnsomt enn at noen av de største internasjonale selskapene har gått konkurs. Subsidiene er ikke store nok. ‘Hjemmesnekrede’ takløsninger heies på av NGOene. Nettleie og moms er blitt så stor andel av kostnadene at det kan bli lønnsomt når disse unngås. Men etter hvert gjelder det ikke privat salg av strøm som opprinnelig var viktig i totalregnskapet. Staten driver kostnadene for borgerne i været gjennom pris og avgiftspolitikk som ofte utgjør så stor andel at de blir utslagsgivende for lekfolks valg. Oversikt over slike kostnader i en samfunnssammenheng er ofte mangelfull. Ingen får se de samlede kostnader fra klimatiltakene.

‘Vi kan jo ofre en 1000-lapp for en god sak’ sa lederen av Lavutslippsutvalget for noen år siden. Klima får i Statsbudsjettet rundt 40 milliarder som gjennomsnittlig utgjør ca. 20 000 kr. per husstand per år. I tillegg er det en rekke tiltak som er kostnadsdrivende, eksempelvis elektrifisering av kjøretøy i offentlig og privat sektor. En 200 m lang veistubb ved Nasjonalteateret i Oslo kostet flere millioner kroner ekstra grunnet elektrisk maskinpark. MDG så på det som en seier i klimakampen. At el-busser ikke fungerer om vinteren kommer i tillegg.

Konklusjon

Borten Moe har rett. Klimapolitikken er galskap satt i system. Det burde vært en selvfølge at jakten på de beste og mest kosteffektive løsninger ble fattet i full åpenhet. I stedet holdes kostnader og en rekke forhold skjult fordi sannheten ikke tåler eksponering mens arbeidsplasser, velstand og velferd nedlegges. Med urealistiske klimamål burde kjøp av CO2-kvoter lenge vært en naturlig løsning.

Støtt oss ved å dele:

9 kommentarer

  1. Nei, kjøp av CO2-kvoter er helt UNØDVENDIG! Det er bortkastede penger, fordi utslipp av CO2 har ingen målbar effekt på verken global temperatur eller klima.
    Prof. R. Lindzen har påpekt at CO2 ikke er «control knob» for global temperatur.
    CO2s rolle:
    Totalt CO2 i luften er p.t. ca. 420 ppm (= 0,042 % eller 0,00042 andeler).
    CO2 utgjør mindre enn 5 % av ”drivhuseffekten”. Vann H2O(g) > 95 %.
    (https://globalchange.mit.edu/news-media/in-the-news/greenhouse-gases-water-vapor-and-you )
    Menneskeskapte utslipp er ca. 30 ppm målt med isotop, altså bare 7 % av totalt CO2. (forskerne Harde, Salby, Barry, Muller, Ollila i SCC)
    30 ppm CO2 ”fossil” = 0,000030 andeler av den totale (!) atmosfæren.
    Utslipp av CO2 utgør da bare 7 % av < 5 % av drivhuseffekten.
    Det blir bare < 0,35 % av den totale drivhuseffekten (inkl. H2O).
    Endring i utslipp har ingen målbar effekt på verken global temperatur eller klima. Forsvinner i målingers usikkerhet og variasjoner.
    Covid-19 førte til redusert utslipp av CO2 pga redusert virksomhet i industri og forbruk av fossil energi, men det var ikke målbart for total CO2 i luften.
    Glem CO2.
    CO2 er en livsviktig plantenæring som det bør bli mer av i luften.
    Her er Global temperatur og klimaendringer forklart.
    https://klimarealistene.com/global-temperatur-og-klimaendringer-forklart/

    • Enligt norske forskaren T.V. Segalstad är all organiskt härledd andel endast 4% av atmosfärens koldioxidmängd i enlighet med masspektografisk analys. Hans analys härrör från 2009. Den borde fortsatt gälla?

      ‘Vatten’ i atmosfären har endast kylande effekt på jordens temperatur, dvs. utan vattenavdunstning hade jordytan haft högre medeltemperatur. Följande enkla analys anger detta:
      • Lapse Rate anges generaliserat till 6,5 K/km höjd. Basen är luftens specifika värmekapacitet inkl. vatten. Torr lufts Lapse Rate är 9,8 K/km höjd, där basen är luftens specifika värmekapacitet utan vatten.
      • Lapse Rate är förankrad I atmosfärens masscentrum, dvs där massan såväl över som under centrum är lika stora. Det måste vara så fysikaliskt m.h.t. att gravitationen omfördelar den kinetiska energin under iakttagande av energikonservering; temodynamikens första lag. Masscentrum ligger på ca 5-5,1 km höjd.
      • Utgående från jordytans medeltemperatur ca 288 K (+14,85° C) blir masscentrums temperatur 288-6,5×5,1= ca 255 K=ca -18° C.
      • Vi tar bort allt vatten från atmosfären och ersätter det med lika många mol kväve. Det ger en ungefärligen oförändrad massa i atmosfären och oförändrat läge för dess centrum. Lapse Rate är 9,8 K/km höjd.
      • Vi kan nu beräkna effekten av vatten i atmosfären som, utgående från masscentrums 255 K. Yttemperaturen blir nu 255+5,1×9,8= ca 305 K. Det motsvarar knappt 32 ° C.
      • Estimerat blir vattnets i atmosfären avkylning ca 32-15=17° C på jordytan.

      • Jeg forholder meg til nyere forskning, målinger og utredninger etter 2020.
        Skrable et al. 2022 målte 48 ppm CO2 fra fossile kilder med isotopmålinger, men bare ca. 30 ppm antas å komme fra menneskeskapte utslipp.

        • Litt usikker på hva du mener med innleggene dine her Petter Tuvnes. Du skriver først at Co2 kvoter er helt unødvendig og at prof. R. Lindzen har påpekt at CO2 ikke er «control knob» for global temperatur. Noe som jeg er helt enig med deg i.
          Men så legger du til en link fra MIT fra år 2011 som refererer til L A Times samme år og hvor det påståes det motsatte. For øvrig det samme som også IPCC hevder i dag. Har du ikke logget deg inn på L A Times for å lese hele innlegget for på MIT står det ikke noe, der er det avsluttet før konklusjonen.
          Ellers så er jeg helt enig i resten av det du skriver, men vi må nok se litt på andre ting for å finne en «control knob» som Lindzen skriver. Min mening er at vi må se litt på levende organismer som også Geir Aaslid skriver i Sola styrer klima – ikke Co2, «Vår konklusjon er at eksperimenter og observasjoner viser at mer CO2 i atmosfæren ikke fører til observerbare endringer i global temperatur, og at våre utslipp utgjør en liten del av den observerte CO2-økningen i atmosfæren. Det må derfor være noe annet som styrer jordas klima. Vi lever på en dynamisk klode i stadig endring, påvirket av krefter utenfra og innenfra. Det som dirigerer klimaet over lengre tidsrom er solas utstråling, magnetiske variasjoner, avstanden fra sola og levende organismer.» Og i levende organismer kommer menneskeheten inn til slutt.

          • Meningen var å vise til en alarmistartikkel om hvor mye H2O har å bety for drivhuseffekten, men artikkelen spekulerer i at de andre «drivhusgassene» forsterker effekten av H2O, noe som ikke har vært observert.

  2. Ja, det trengs ingen kvotehandel vedrørende klima. Det er vi enige om.

    Men dette handlet mest om Borten Moe. Han mener at kvotehandel vil være bedre enn dagens politikk. Når man først lanserer klimapolitikk for å støtte utviklingsland, så er det et mindre ‘onde’.

  3. Karbon-avlat åpner for enorm korrupsjon, svindel og feilsatsing.
    Global carbon market is a $909 billion dollar game that rewards bureaucrats and bankers
    Skal bidra til at “andre” reduserer utslipp, f.eks. i Kina, eller plante trær.
    ”et klimaprosjekt i Ghana i Vest-Afrika for å redusere Sveriges utslipp med 165.000 tonn, kun ga 39 kilo som resultat.” 
    Skogplanting truer økosystemene på savanner i Afrika

    • Som nevnt er jeg ikke tilhenger av kvoter. Det viktigste er jo at CO2 ikke styrer klima, og økning har meget begrenset effekt. I tillegge er antropogen andel mye mindre enn IPCCs angitte 135 ppm, 33 eller 40 ppm – det varierer litt mellom studienbe. Petter angir enn rekke negative forhold som er reelle. Borten Moe mener det er bedre enn en del norske tiltak.

      Kanskje Borten Moe har rett? Det er jo kastet bort titalls milliarder på dårlige prosjekter uten klima- eller vær-gevinster. Fremtidige tiltak vil også strupe sunne deler av næringslivet. Karbon-avlaten er kanskje bedre selv med alle sine feil og tåpeligheter?

Kommentarer er stengt.