Vi ser her på Russland og landets rolle i det klimapolitiske spillet som nå pågår. Samtidig ser vi med litt hjelp fra Dr. Tim Ball på hvordan klimavitenskapen har utviklet seg annerledes i øst, spesielt etter 1990 hvor klimapanelet sørget for at klimavitenskapen ble totalt omskrevet og underordnet den politiske korrekthet i den vestlge verden.
New York Times forteller ventyr fra Russland
Vi starter med New York Times, USAs svar på Aftenposten når det gjelder klimajounalistikken, bortsett fra at de som regel ikke har fullt den samme totale religiøse tilnærmingen til klimasaken som visse journalister har her hjemme. Avisen hadde 29.oktober et oppslag om Russland som har ført til en rekke overskrifter rundt omkring av typen «Putin Says Global Warming Is A Fraud.» Men har det skjedd noe nytt???
Avisen beklager seg innledningsvis over klimasakens dårlige kår i Russland: «..Russiske medier fortsetter å bry seg lite med en sak som engasjerer så mye av verden», og forveksler underveis medier og politikere i USA og Europa med verden. Og forsetter med å sitere Putin fra en klimakonferanse i 2003: when Putin told an international climate conference that warmer temperatures would mean Russians «spend less on fur coats» while «agricultural specialists say our grain production will increase, and thank God for that».
Deretter siteres analytikeren og Putin-kritikeren Stanislav Belkovsky: Presidenten i Russland mener at «there is no global warming, that this is a fraud to restrain the industrial development of several countries including Russia,» og redaktør Galina Timchenko i Meduza: «Unfortunately climate change is not very interesting to the public.» Dermed er vi ved kilden for den siste klimamyten: At Putin skal ha uttalt at global oppvarming eller klimaendringer er svindel.
Avisen finner forklaringen, men hopper som vanlig over vitenskapen: Putins skepsis daterer seg fra tidlig på 2000-tallet, da staben hans «gjorde et veldig, veldig omfattende analysearbeid for å prøve å forstå alle sider av klimadebatten», ifølge Andrey Illarionov, Putins ledende økonomirådgiver dengang. «Vi fant at klimaendringer eksisterte, er sykliske og at menneskets rolle is svært begrenset. Det ble klart at klimaet er et komplisert system og at så langt var det presentert temmelig tynt med bevis for behovet for å «bekjempe» global oppvarming.»
Til slutt finner avisen en akademiker som forteller det avisen vil høre: «Russian mass media repeat the same mistake that Western journalists used to make: the false balance, where the idea of the human effect on climate change is presented along with skeptics’ point of view.»
«Yeah, right!» som de sier i USA i slike tilfeller.
Pussig nok er New York Times helt ute av stand til å fortelle leserne at det er Obama som formidler usannheter om klimaet mens Putin spiller på lag med vitenskapen.
NYT om skolen i Russland
Og her må vi lese NYT på samme måte som man i Sovjettiden leste Pravda, skrelle vekk propagandaen for å komme til det egentlgie innholdet, NYT beklager seg over det særdeles gode undervisningen i realfag og spesielt matematikk, og forveksler klassisk vitenskap med den pseudovitenskapelige klimavitenskapen som har invadert skolene i vesten.
«Russian school teaching also appears to lag behind the rapidly expanding science on climate change».
Deretter blir man direkte sjokkert over å oppdage at Russland fortsatt holder seg med gammelt tankegods, i form av klassisk realfagskunnskap, noe som var pensum i enhver skole også i vesten før skolevesenet ble rammet av et akutt utbrudd av klimaensretting.
«Randomly sampled geography textbooks make no mention of human impact on the climate, and one college-level text states that climate changes are caused mainly by solar activity, the movement of the planet’s crust and volcanoes».
Putin går ikke på barrikadene for å løse klimakrisen
Avisen avslutter med å sitere de labre forventningene Russland har til Putin når det gjelder Paris og klimaavtale, her uttalt fra en russisk analytiker: «Forventer du at vi skal være helligere enn Paven på denne saken dere dytter gjennom og at vi skal ta på oss en masse ansvar?» Svaret, sier han, kommer til å være: «Nei.»
Divergens i klimavitenskapen fra 1990
Dr. Tim Ball som har forsket sammen med både russere og kinesere gir oss et innblikk i vitenskapen. Han beretter her at fra 1990 oppstod det et skille mellom vesten og de to nevnte landene. Mens man i vesten hadde Lorenz kaosteori som grunnlag før IPCC kom på banen, så så man i øst klimaet som syklisk, en sum av et stort antall naturlige svingninger. Denne intellektuelle og vitenskapelige forskjellen ble raskt tolket som et resultat av ideologi og politikk. Putins posisjon er, fortsatt ifølge Dr. Tim Ball, en manifestasjon av denne forskjellen, og det interessante her er at Putin er klar over at klimapanelet og Kyotoavtalen er redskap for å hemme utviklingen utenfor EU, USA og et fåtall andre rike land.
Klimapanelet trakasserer ledende forskere fra Russland
Ledende Vitenskapsmenn fra Russland ble gjentatte ganger behandlet uhøflig på klimakonferanser i vesten og spesielt representanter fra klimapanelet opptrådte uten folkeskikk, som rapportert av Benny Peiser her.
Følgende moderate forslag til mål for klimatiltakene fra Yuri Izrael ved Vitenskapsakademiet i Russland ble totalt avvist av IPCC-leiren fordi de var totalt inkompatible med det klimapanelet stod for.
a) CO2 concentration should not exceed 550 – 700 ppmv;
b) A rise in surface temperature should be less than 2.5°C for the globe and less than 4°C for the Arctic;
c) Global mitigation costs should not exceed 10 – 20% of the increase in global GDP;
d) Sea level rise should be less than 1 m.
Russland ble WTO-medlem og fikk gigantiske klimakvoter
Det Russiske Vtenskapsakademiet ble avkrevd en politisk korrekt klimaerklæring av IPCC via Englands Royal society, men dette mislyktes da russerne ved Professor Yuri Izrael motsatte seg dette propagandafremstøtet.
Da Kyotoprotokollen senere krevde ratifikasjon av land som tilsammen stod for 55% av utslippene, oppstod det et problem. USA nektet å signere, og den eneste måten å løse problemet på var med Russland som dengang hadde svært store utslipp med all tungindustrien fra Sovjettiden. Putin ville inn i WTO og dermed var det klart for en hestehandel hvor Russland ble innvilget en enorm mengde klimasertifikater som kunne omsettes på det nye markedet for klimakvoter. Nøyaktig hva som foregikk var litt uklart, men de fleste analytikere trakk den konklusjonen at EU aksepterte Russland som WTO-medlem mot at Russland ratifiserte Kyototraktaten.
Men i dag er Russland rammet av sanksjoner, WTO-medlemskapet er uten synlig verdi og Russland er på full fart inn i en tilstand av autarki. Med mindre store bestikkelser legges på bordet i Paris, så er det nær utenkelig at Putin vil foreta seg noe som helst som bidrar til å legitmere pseudo-vitenskapen til Klimapanelet. Derimot kan det komme utspill som bidrar til å ydmyke EU som står som vertskap. En klimaabort i Paris kan passe bra for Putin nå.
Triksing også med russiske værdata
Russiske solforskere er unisont i opposisjon til FNs klimapanel og i Russland foregår det ingen knebling hverken av solforskerne eller andre som påpeker at vestens klimavitenskap er en moderne form for Lysenkoisme. Denne analysen Rus_temp_analysis fra 2009, av Putins ledende økonomirådgiver viser klart hvordan Russland avviser Klimapanelets triksing med meteorologiske data fra Russland, som er utført ved Hadleysenteret ved UEA. Figuren viser temperatur over tid og man ser hvordan Hadley her har brukt data fra bare et mindre antall værstasjoner i Russland (rød kurve) for å oppnå en sterkere oppvarming, mens dataene fra alle stasjonene viser mye mindre global oppvarming (blå kurve). Rapporten peker på en rekke tilfeller hvor man i vest har vært selektiv, har man to målestasjoner nær hverandre, så bruker man den hvor befolkningsveksten i perioden har vært størst. Dermed får man i hvert tilfelle pussig nok med seg bonuseffekten av en urban varmeøy (UHI).
Ytringsfrihet for vitenskapen?
Resultatet er at både media og politikere i Russland er godt informert om hva det er som styrer klimaet. For de som er litt trege og trenger et hint, ta en liten kikk på fotoet. I vesten hvor vitenskapen har dårlige kår, med knebling og annen trakassering av forskere som prøver å formidle sunn vitenskap, så ser man stadig oftere med sjokk og vantro østover til Russland og Kina hvor vitenskapsmenn og kvinner har rett til å forske objektivt uten å få tildelt konklusjonen i startfasen og en frihet til å publisere alle forskningsresultater uten hensyn til en påtrengende politisk korrekthet.
Det pleide å være omvendt, hvordan har man i vesten greid å sette seg i en slik utrolig pinlig situasjon?