Nyeste nytt fra klimakirken

Nyeste nytt fra klimakirken

Miljødirektoratet er antakelig Norges største produsent av svada. Dette gjelder i særdeleshet deres publikasjoner om klimapolitikk. Det er beklagelig, fordi det brukes åpenbart atskillig hjernekapasitet på disse skriveriene og som heller burde vært brukt til mer konstruktive formål.

Av Rögnvaldur Hannesson,
professor em., Norges Handelshøyskole

Direktoratets nyeste produkt i denne sjangeren er en rapport med tittelen Vurderinger av reduksjonsmål for globale klimagassutslipp fra forbruk i Norge.

La oss i utgangspunktet slå fast at det ikke er noen grunn til gjøre noe som helst for å redusere utslipp av klimagasser i Norge. Det er for så vidt nok å påpeke at utslipp av klimagasser i Norge er så forsvinnende små at de ikke har noen målbar effekt på verdens klima, selv om utslipp av klimagasser måtte være et problem. Noen få tall kan belyse det poenget. Norges utslipp av klimagasser er mindre enn én promille av verdens utslipp. Videre, Norges utslipp av kulldioksid fra energi var 31,7 millioner tonn i 2024. Til sammenligning var den årlige økning i verdens utslipp av kulldioksid hele 492 millioner tonn i årene 2022 – 2024, eller 15 ganger så stor som de norske utslipp pr. år.

For noen kan det kanskje være en trøst å gjøre det riktige, selv om det ingen betydelse har.

Ubekreftet hypotese
Da skal vi være klar over at menneskeskapte klimaendringer fortsatt bare er en interessant hypotese. Vi vet ikke sikkert hvor økningen i kulldioksid i atmosfæren kommer fra. Vi vet at oppvarming på grunn av økt konsentrasjon av kulldioksid i atmosfæren er liten og at de skrekkscenarier som FNs klimapanel og deres klakører forkynner er basert på antatte og ikke-verifiserte feedbackeffekter fra vanndamp, som er en langt mer potent klimagass. Ennvidere øker virkningene av kulldioksid på logaritmisk skala, slik at virkningene av mer kulldioksid i atmosfæren blir mindre og mindre jo større konsentrasjonen blir. Klimavirkningene av utslipp av såkalte klimagasser er derfor i det minste sterkt overdrevne og muligens ikke-eksisterende annet enn i fantasien.

Slutte å puste?
Hva er det så Miljødirektoratet vil ha oss til å gjøre for å begrense de angivelig skadelige virkninger av utslipp av klimagasser? Det viktigste bidraget til å redusere menneskelige utslipp av klimagasser er å slutte å puste. Vi ånder jo inn oksygen og puster ut kulldioksid. Dette ville jo være et drastisk tiltak, men skulle vel gå langt i oppnå det naturmangfold Miljødirektoratet synes så opptatt av. Dyrene skulle få boltre seg i fred for mennesker og oppnå en naturlig balanse hvor de spiser hverandre som best de kan uten at vi mennesker forstyrrer den naturlige idyll. Men selv for Miljødirektoratet ville nok dette være litt for sterk kost.

Direktoratet identifiserer transport og matproduksjon som de viktigste kildene til utslipp av klimagasser fra forbruk. Kollektivtransport og gange skal prioriteres fremfor privatbil. Det er en smule overraskende når en stor del av den norske bilpark er blitt batteridreven.

Økte drivstoffpriser og veiavgifter?
Miljødirektoratets rapport dreier seg om mål for utslipp fra forbruk, så antakelig skal det settes opp et mål for hvor meget hver og en av oss får lov å kjøre hvert år. Det er nok litt utopisk å forestille seg en kjørekvote for hver og en av oss; oppfølgningen kunne bli vanskelig og kostbar. Derimot kan vår bilkjøring påvirkes av drivstoffpriser og veiavgifter, så vi kan forutse hva vi har i vente.

Antakelig vil velgerne sørge for en velfortjent takk til de politikere som forsøker å realisere denne målsettingen. Da passer det å minne om at bakgrunnen for denne publikasjonen er et anmodningsvedtak fra Stortinget om å «utrede et reduksjonsmål for globale klimautslipp fra forbruk i Norge,» fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 2026. Så, kjære leser, sjekk nu om din stortingsrepresentant var blant dem som sto bak dette vedtaket.

Så var det matproduksjonen. Vi har lenge hørt om at rødt kjøtt i særdeleshet forårsaker utslipp av klimagasser. Fra våre helseprofeter har vi hørt om en passende kjøttkvote pr. år, og den er nok en del lavere enn mange av oss foretrekker. Igjen ville det bli vanskelig å utstede en kjøttkvote for hver og en av oss og sørge for at den blir efterlevet, men med avgifter kan man oppnå det samme. Så vi får stålsette oss for dyrt kjøtt og heller spise grønnsaker, eller kanskje sild og poteter som i gamle dager.

Klimafobien — en religion
Denne ulykkelige historien er enda et eksempel på hvordan klimafobien er blitt til en religion. Den setter normer for oppførsel som er like irrasjonelle som de religiøse normer mange innretter seg efter.

Den nye klima- og miljøreligion har fått sitt presterskap, betalt av staten som den protestantiske kirke vi før sverget til og tok på alvor.

Om vi har gått fra asken til ilden skal jeg la være usagt. Men menneskets behov for irrasjonalitet er antakelig like stort som det alltid har vært.

Mellomtitler og uthevinger 
satt inn av redaksjonen.