Av Nicolay Stang
Dette er et kritisk tilsvar til Vidar Helgesens innlegg i DN, som avisen ikke har ønsket å ta inn. Kort tid før Theresa May (fotoet) ble valgt til statsminister i Storbritannia uttalte hun et ønske om en energipolitikk som vektlegger pålitelig tilgang på rimelig energi til forbrukeren. Norges klima- og miljøminister Vidar Helgesen skriver i sitt innlegg Brexit-bry i klimapolitikken i DN 28. juli at Storbritannia vil stenge alle sine kullkraftverk innen 2025. Er disse to påstandene forenlige?
Det er nå svært tvilsomt om det store kjernekraftverket Hinkley Point vil ferdigstilles før 2025, om det i det hele tatt bygges. Kullkraftverk fungerer i dag som backup for elektrisitetsproduksjon i land som har satset på vindmøller og solpaneler når det ikke blåser eller er solskinn. Gass blir for dyrt. Tyskland har således bygget en rekke kullkraftverk.
Vidar Helgesen forestiller seg at Norge skal kunne tilby Storbritannia denne reguleringskraften med strøm fra kabler over Nordsjøen. I tillegg skal Norge levere gassen som skal erstatte kullet i varmekraftverkene. En rapport fra Institution of Mechanical Engineers påpeker imidlertid at Storbritannia verken har tid eller ressurser til å bygge tilstrekkelig med gasskraftverk for å dekke forventet elektrisitetsetterspørsel i 2025. I motsetning til det Helgesen synes å tro har britene i tillegg kuttet subsidier til vindmøller og solpaneler.
Skulle britene virkelig gå inn for å skrote sine kullkraftverk innen 2025 slik Helgesen hevder, vil altså faren for et sammenbrudd i strømnettet være overhengende.
En slik politikk vil også kunne være i strid med Theresa Mays inntredelsestale som britisk statsminister. Hun fremhevet her at hun ønsket å gjøre livet enklere for den vanlige brite.
Mays stabsjef Nick Timothy har tidligere beskrevet den britiske klimaloven fra 2008 med sine store CO2-utslippskutt som «monstrøs selvskading». Etter brexit er ikke britene lenger internasjonalt forpliktet til selvskading gjennom klimapolitikk. I den ovennevnte talen bedyret også May at Storbritannia vil benytte anledningen som brexit gir, til å utmeisle en ny rolle for landet.
Britene sitter på enorme energiressurser i form av gass bundet i skifer. De kan i løpet av få år bli storeksportør av gass og også sikre sin industri et konkurransefortrinn. Slik kan Theresa May oppfylle sine lovnader til det britiske folk. Vil britene la denne sjansen gå fra seg? Hvis ikke vil Vidar Helgesen og Norge sitte igjen med svarteper.
Vidar Helgesen er også ute med sin meget politisk korrekthet i en uttalelse om Donald Trump. http://www.aftenposten.no/verden/Donald-Trump-vil-kunne-bli-den-eneste-statslederen-som-benekter-menneskeskapte-klimaendringer-600834b.html
Med slike beskjeftige ministre vil nok Norge bli selveste Svarteper nå sannheten kommer frem, og det uansett om Trump vinner eller ei.
Her har Aftenposten funnet tre troverdige sannhetsvitner: Assad, Mugabe og Kim. Noen bedre . . .?
Takk til Bjørn Ramstad for denne påpekningen. Jeg har sluttet å irritere meg over klimadekningen i Aftenposten, den er like ensrettet som avisens lovprisning av myndighetene den gangen solkorsgjengen herjet i landet.
Tatt i betraktning at Klimaavtalen i Paris krever at befolkningen i USA og andre rike land skal betale klimaerstatning bl.a til disse tre diktatorene i størrelsesorden 100 milliarder USD hvert år, så fremstår Trump som den eneste fornuftige politikeren/statslederen, uansett hva man ellers måtte mene om ham.
Nok et eksempel på hemningsløs klmapropaganda fra Aftenpostens Færaas, en versting som benekter både at CO2 i fotosyntesen og sola har en vesentlig rolle. Hvis du ikke allerede har sagt opp abonnementet, gjør det nå!
Når det gjelder Helgesen og hans vilje til å betale milliardbeløp i klimaerstatninger til de tre øvrige statslederne over, så har jeg ingen kommentar da jeg ikke finner dekkende uttrykk som ikke samtidig er skjellsord.
Jeg noterer meg også stabsjef Nick Timothys beskrivelse av den britiske klimaloven fra 2008 som «monstrøs selvskading». «Selvskading» er en svært presis beskrivelse av konsekvensene av påfunnene til de mest hjernetomme klimaaktivistene på ulike nivåer. Problemet er imidlertid at denne selvskadingen ikke går ut over dem selv – de lever fett i sine jetfly på vei til stadig nye klimakonferanser – men ut over innbyggerne i de stakkars land der disse opportunistene har fått friest spillerom. Og selvsagt mest ut over de fattige generelt i hele verden, som kan se stadig lenger etter en mulighet til billig, livsoppholdende energi i framtiden. Sic.
Representanter for et såkalt «grønt skifte» som forsøker å hindre folk tilgang til rimelig energi liker i tillegg å fremstille seg selv som moralsk høyverdige og betrakter de som appellerer til realisme med moralsk indignasjon. I sommer har jeg hatt en diskusjon med ledelsen av Grønn Liste som er i harnisk over at UiO skal ha investert i kullselskaper: http://universitas.no/debatt/61584/geoetikk-pa-uio