Norsk selvpining:
30 milliarder for bevaring av andres skog,
mens den norske skogens opptak
ikke regnes med i vårt klimaregnskap.
Klimakonferansene blir globale tiggerkonferanser
Klimakonferansen i Brasil er over. 70 000 deltakere fra hele verden hvorav 56 509 fra statlige- og aktivistorganisasjoner, fikk ikke vedtatt en plan for utfasing av fossil energi og innmeldte mål for CO2-kutt var heller ikke ambisiøse nok for deltakerne. Akkurat som på tidligere COP-møter og som Bjørn Lomborg peker på, var det forventninger basert på løfter som ikke kan holdes. Utslippene som skulle ned, fortsetter å øke. Det er en økning av såkalte fornybare energiressurser, men bruken av olje, gass og kull øker mye mer, så andelen fossil energi holder seg konstant på 87 prosent.
Av Olav Martin Kvalheim
styreleder i Klimarealistene,
Prof. emer., Kjemisk institutt, UiB
Verdens stater og folk bryr seg ikke om klimakonferansenes vedtak. De fleste er heldigvis opptatt av å utvikle næringslivet og leveforholdene for sine egne innbyggere. Og da trengs mer energi, og mer av den praktisk og teknisk fullstendige overlegne energikilden, den fossile.
Norge, et land som har hele 110 prosent fornybar produksjon i sitt elektriske energiforbruk, hører til blant de selvskadende landene. Regjeringen vil at vi skal være flinkest i verden. Vi som har så lite utslipp, og der betydning av de tiltakene vi gjør, er mikroskopiske for jordas atmosfære.
Regjeringen soler seg i glansen
Nettstedet Panorama Nyheter skrev før klimatoppmøtet at regjeringen «kunne sole seg i glansen av overskrifter verden over om at den vil gi 30 milliarder til det nyopprettede fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF) for bevaring av regnskog». Dette samtidig med at regjeringen forbereder nedskjæring av velferdsytelser som lokalskoler i Norge og ikke har penger til nødvendig infrastruktur i vårt langstrakte land. Men ikke bare det: Regjeringen ser på skog som noe verdifullt i Brasil og andre steder i verden, mens regjeringen Støre, som også regjeringen Solberg, kjemper kraftig for å holde skogens gunstige klimapåvirkning utenom Norges klimaregnskap. Med begrunnelsen, uttalt av Erna Solberg og støttet av Støre, at om Norge tar med skogen i klimaregnskapet, som EU gjør, vil det ikke svi nok for den norske befolkninga.
Storbritannia som har vært med på slike fondsoppbygginger før, vil ikke lenger være med på denne pengebruken. Disse milliardene til all verdens tiltak nasjonalt og globalt er alle preget av at verken nytte eller kostnad er vurdert, bare fromme ønsker, tro og håp. Med slike enorme beløp fra regjeringer som den norske er det både uansvarlig og uakseptabelt for norske skattebetalere å måtte betale så mye for så lite, om noe.
Klimatoppmøtene dreier seg mindre og mindre om klima, men er utviklet til konferanser for å tigge om penger til alle slags tiltak som ikke har noen med klima å gjøre. Klimatoppmøtene er ikke vanlige statlige konferanser som vedtar statlig bindende vedtak med sanksjoner ved brudd. I år var det hele 70 000 velstående og betalte aktivister og politikere som kom fra hele verden med sine ønsker og drømmer. For å få noen penger fra regjeringer som ville dele ut sine innbyggeres skattepenger til andre lands innbyggere. Dessverre er Norges regjering blant de mest uansvarlige samtidig som de kutter velferd og utvikling for egen befolkning.
Når man ser hvor lite hovedstrømsmedia vil/tør å gripe fatt i Norges fullstendige knefall for EUs selvskadende klima- og energipolitikk, er det viktig at Klimarealistene synger ut på denne måten.
Ikke minst om Norges planer om å gi 30 milliarder til det nyopprettede fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF) for bevaring av regnskog, uten reell vitenskapelig dokumentasjon på at nytteeffekten er i nærheten av lovtalene.
Spørsmålet er om det nytter å prøve å korrigere norske politikeres umettelige og gjentatte trang til klimaposering på den internasjonale scene?!
Klimarealistene tok f.eks. opp de samme planene om et voldsomt norsk pengeforbruk på klimamotivert skogredning i utlandet også i vår med artikkelen «Vil Stortinget vedta nye urealistiske klimamål i løpet av våren?». Herunder at regjeringen ikke vil regne norsk skog inn i eget klimaregnskap, og skrev da:
«Det finnes ingen gode argumenter for ikke å regne inn hele netto-opptaket fra skog i Norges klimaregnskap. Sammen med terminering av elektrifisering av sokkelen er det dette, og ikke nye klimamål, som bør være regjeringens og Stortingets prioritering når klimamålene skal revideres i Stortinget denne våren og senere reforhandles med EU.»
Lenke: https://klimarealistene.com/vil-stortinget-vedta-nye-urealistiske-klimamal-i-lopet-av-varen/
Forstår våre politikere hva EUs skogregnskap «LULUCF» driver oss inn i?
LULUCF er kort for «Land Use, Land Use Change and Forestry», en ordning under EU for å regne ut hvor mye CO₂ og andre klimagasser som bindes opp av skog. I 2019 inngikk Norge en klimaavtale med EU, som blant annet gjør at Norge deltar i EUs klimaregelverk. Gjennom dette har Norge også blitt med på EUs skogregelverk. Reglene fungerer slik:
I «LULUCF» ser man på hvor mye CO₂ skogen binder opp hvert år. Slik kan man for eksempel se om et land har kuttet ned for mye skog til å binde opp de klimagassene man egentlig burde. Da regnes det om til «utslipp» man enten må gjøre opp for på andre måter, eller kompensere med å kjøpe skogkreditter i andre land.
Det synes ikke som norske politikere har forstått hvilke enorme framtidige kostnader de her har bundet seg til: Snakker vi om 30 milliarder ekstra kostnader bare i første omgang?
Senterpartiet v/Marit Arnstad var i våres det eneste stortingspartiet som gikk aktivt ut og advarte hvor feilaktig og skadelig LULUCF vil slå ut for Norge i årene framover om vi ikke melder oss ut av galskapen (som til og med er frivillig). Arnstad peker på at Norge overhodet ikke har budsjettert for kostnadsbomben som vil komme, siden det bare er satt av tre milliarder til å betale for LULUCF-systemets «skogkreditter» i neste års budsjett, mens det er uklart hvor mye dette faktisk vil koste.
– Tre milliarder er langt under det vi kan måtte betale, jeg tror det raskt blir minst ti ganger så dyrt, sa Arnstad for et halvt år siden.
Her må vi se på hvordan vår «skogpolitikk» blir så urettferdig dyr for Norge:
Det som er Norges problem, er at dagens utslipp er regnet ut basert på opptak av CO₂ i skogen i perioden fra 2000–2009. Da var opptaket i norske skoger historisk høyt, blant annet fordi skogen som ble plantet i etterkrigstiden, var på stadiet i livsløpet med høyest opptak.
Nå er den første perioden Norge har vært med på omme (2021 – 2025) og regningen skal gjøres opp, noen som har sett disse tallene ennå? Neste periode går fra 2026–2030.
Men allerede i våres hadde vi et klart grunnlag for bekymring:
Ifølge regjeringens klimastatusplan lå Norge da an til et underskudd på 36,4 millioner tonn CO₂ i perioden som da straks skulle gjøres opp. Arnstad fulgte da opp sin kritikk med dette:
– Dette er ikke reelle utslipp. Norske skoger tar hvert år opp rundt 20 millioner tonn CO₂, men på grunn av regelverket får vi fortsatt et enormt underskudd. Nå skal vi betale milliarder av kroner for utslipp Norge faktisk ikke har, sier Arnstad.
Lenke: https://www.vg.no/nyheter/i/lwkd7G/marit-arnstad-ber-ap-skrote-eus-skogregelverk-et-absurd-system
Regjeringen vil ikke lytte:
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) hevdet nemlig som tilsvar at Arnstad «misforstår» og minnet om at Norge allerede har forpliktet seg til å være med på «LULUCF», da avtalen ble signert under Solberg-regjeringen, og presterte deretter å (atter) legge seg flat for EU med denne standardfrasen som gjentas hver gang EU overkjører oss (nå sist med ferro-tollen):
– Vi trenger venner, som et lite land. Da må vi stå bak avtalene vi gjør, noe annet ville være dårlig for Norge. Da blir det vanskelig å ha tillit og troverdighet til oss.
Et hjertesukk til slutt:
Finnes det et minste håp om at vår ourtrert klimaposerende og EU-underdanige regjering vil lytte noe mer til tunge fagfolk denne gangen? All erfaring så langt sier dessverre NEI, og at Norge vil synke dypere og dypere ned i vår EU-lojale klimapolitiske så vel som energipolitiske selvskading.
Det sies at det var ca 56000 deltakere og mange observatører og at de i gjennomsnitt forårsaket utslipp av 1 tonn CO2 hver. 50-70000 tonn bare fra fly. I tillegg ble det brukt cruiseskip til innkvarertering med svært høye utslipp. Et anslag er at COP30 genererte 1-1,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i utslipp. Men det var vel lite fokus på møtets «bærekraft».
En fin art., men hvorfor nevnes ikke havet i denne sammenheng? I havet finnes, i flg. en biolog, verdens største biologiske masse. Hele havet utenfor vår kyst tilhører vel også Norge, ikke bare skreien?
Det nytter ikke å komme med fakta til norske politikere. Det må etterhvert være innlysende.
Det eneste som må gjøres er å få IPCC inn på teppet å avkle dem deres løgner helt inn til margen.
Der er Trump administrasjonen og arbeidet som er igangsatt av DOE essensielt.
Jeg vet ikke hvilke, om noen, forbindelser det er mellom Klimatealistene og DOE, men kan KR på noen måte bidra til DOE sitt arbeid, er det veien å gå.
Det haster, for vi vet ikke hva som vil skje etter mid-term til neste år!