Norges isbreer stortrives

Støtt oss ved å dele:

Det er for folk flest en dårlig skjult hemmelighet at isbreene i Norge stortrives i denne til nå kjølige sommeren. Men dagens oppslag handler ikke om våre isbreers politisk ukorrekte oppførsel denne sommeren. Vi skal istedet se på en ny forskningsrapport fra Bergen hvor forfatterne Trachsel og Nesje fra UiB 31.juli publiserte en ny modellstudie som viser at våre isbreer stort sett har nektet å krympe siden 1950

Foto: Peter John Acklam, 2005
Foten av Nigardsbreen fotografert en vakker sommerdag. Foto: Peter John Acklam, 2005

Bare 2 av 8 isbreer har krympet
Studien omfatter disse 8 isbreene: Ålfotbreen (ALF), Rembesdals-kåka (REM), Nigardsbreen (NIG), Storbreen (STO), Hellstugubreen (HEL), Grå- subreen (GR), alle  i Syd-Norge. Samt Engabreen (ENG) og Storglaciären (STORGL) i henholdsvis Nord-Norge og  Nord-Sverige. Tidsrommet for studien er 1950 til 2010. Vi skal ikke mene noe her og nå om hvorfor årene etterpå mangler, men siden de to viktige parametrene for isbreenes massebalanse er mengde av nedbør om vinteren og sommertemperatur, så er det et faktum at det hele året  i fjellene i Norge har blitt kaldere de siste årene, Man har ikke data i like lang tid for massebalansen for alle breene, men studien sier klart ifra at alle de 4 maritime isbreene som er studert, har lagt på seg i hele tidsrommet for studien. 2 isbreer er stabile og bare de to siste har mistet masse i tidsrommet for modellstudien.

Abstraktet lyder
Mass balances of Scandinavian glaciers are mainly influenced by winter precipitation and summer temperature. We used simple statistical models to assess the relative importance of summer temperature and winter precipitation for annual balances of eight glaciers in Scandinavia. Winter precipitation was more important for maritime glaciers, whereas summer temperature was more important for annual balances of continental glaciers. Most importantly relative importances of summer temperature and winter precipitation were not stable in time. For instance, winter precipitation was more important than summer temperature for all glaciers in the 25-year period 1972–1996, whereas the relative importance of summer temperature was increasing towards the present. Between 1963 and 1996 the Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) index was consistently negative and the North Atlantic Oscillation (NAO) Index was consistently positive between 1987 and 1995, both being favourable for glacier growth. Winter precipitation was more important than summer temperature for annual balances when only considering subsets of years with high NAO-index and negative AMO-index, respectively, whereas the importance of summer temperature was increased analysing subsets of years with low NAO-index and positive AMO-index, respectively. Hence, the relative importance of precipitation and temperature for mass balances was probably influenced by the state of the AMO and the NAO, as these two indexes are associated with changes in summer temperature (AMO) and winter precipitation (NAO).

Interesserte kan dermed fordype seg i studien som går svært grundig til verks for å forklare under hvilke forhold breene krymper og vokser.
For Engabreen har man bare data fra 1970, mens den svenske breen er observert helt siden 1946.

Støtt oss ved å dele:

8 kommentarer

  1. Hvorfor er det så viktig å benekte menneskeskapt global oppvarming? Er det for eksempel så skummelt å gå over til fornybar energi? Bryr du deg om hvor du får strømmen fra så lenge den er i støpselet? Er det så skummelt å spise litt mindre kjøtt? Er det så skummelt å lage mer holdbare produkter og reparere når noe går i stykker fremfor å kjøpe nytt? Og at vi har systemer som gjør at dette er lønnsomt? Er det så ille å leve i pakt med naturen? Er endring så farlig?

    • Når det gjelder spørsmålet om menneskeskapt global oppvarming er det bare på klimamodeller og utspekulert triks og miks med temperatur data. Satelitt målingene viser 20 år med stabile temperaturer. Forskningsrapporter som er fag felles vurderte som reduserer Co2 sin klimasensetivitet og at klimaendringene er naturlige.

      Når det gjelder energi, så finnes det bare to kilder for energi. Det er direkte solenergi eller geoenergi. Alle andre kilder om de er fossil eller vindkraft er bare energi lagret i naturen. Å har sitt opphav fra solenergi.
      Når det gjelder å spise mindre kjøtt så har det bare helse messigeårsaker og har ikke noe verken med klima eller miljø og gjøre. Kuer spiser gress som har hentet Co2 fra atmosfæren/jorden og som vi spiser og ånder ut Co2. Å gir ingen økning i nivået.

      Når det gjelder holdbare produkter så er de ingen hindring å lage produkter som varer lengre, men det gir en dårligere økonomi, fordi vi ønsker billige produkter.

      Se på elbilen er det noen som kommer til å tørre å kjøpe en 8 -10år gammel elbil?
      Elbilen er bare en store mobiltelefon og vil ha tilsvarende holdbarehet.
      Vi lever i pakt med naturen om vi vil eller ikke. Vi lever og dør på denne planeten, men vi liker ikke endringer. Om de er naturlige eller menneskeskapte.

    • Ja, det er viktig å stille spørsmål ved påstander som utgir seg for å være vitenskapelige og kanskje viser seg å være politiske. For det første, hvis vi har global oppvarming og den ikke er menneskeskapt vil vi bruke masse resurser på å bekjempe et problem som ikke finnes, i stedet for å bruke resursene på å tilpasse oss klimaendringen. Eller hvis det ikke er noen global oppvarming, men kun naturlige svingninger. Da skaper man hysteri utfra et politisk motiv. For det andre er det meget alvorlig hvis forskning blir styrt politisk. Hvis forskere gir opp sin kritiske sans og søken etter sannhet og heller leverer de svarene som myndighetene vil ha går vi flere hundre år tilbake. Til de andre eksemplene dine så er det ikke noe skummelt med noen av dem. Det er da heller ikke det debatten handler om.

  2. Dagsrevyen på tirsdag greide NRK og fine forskere som sier at alle norske isbreer har krypet siden 2000. Stikk motsatt av forskningsrapporten nevnt her på klimarealistene. De fleste vil da tro blindt på NRK. Selv Grønnlands isbreen krypet og med den forskeren de hadde funnet viste med sine fingere at havet steg med 1 cm meter i året og har vis vi la det sammen så ble det nesten 10 cm pr ti år.

  3. Dagsrevyen den 4.august refererte en større undersøkelse i FN-regi av over 2000 isbreer i hele verden, inkludert en del norske. Ifølge denne undersøkelsen hadde alle norske (og de fleste andre) gradvis minket, med aksellererende avsmelting.
    Det kunne vært interessant med en kommentar til detet

  4. denne artikkelen er helt klart feil. fakta rundt dette temaet er enkelt å søke opp, så hvorfor holder klimarealistene på med å spre usanhheter rundt dette temaet?

  5. Artikkelen beskriver relativ betydning av vinternedbør og sommertemperatur for breenes massebalanse. Figur 3 (øverste panel) viser hvordan breene har utviklet seg siden målingene startet (mellom 1946 og 1970).
    I dette tidsrommet har fire breer minket betydelig (Gråsubreen, Hellstugubreen og Storbreen i Jotunheimen samt Storglaciären i Nord-Sverige). Måleserien for de fire kystnære breene viser en netto tilvekst siden målingene startet. Men etter år 2000 viser også disse breene stillstand eller nedgang. Denne trenden er enda tydligere når en tar med resultatene til og med 2014.

    Målinger av breenes frontposisjonendring viser enda tydligere at de norske breene er i tilbakegang. Siden årtusenskiftet har alle de målte breene (ca 40) vist tilbakegang.

    I Norge gjøres massebalansemålingene og det meste av frontposisjonmålingene av NVE. Oppdatert info om bremålingene finnes på http://www.nve.no\bre

Kommentarer er stengt.